Søk

Registeret for Norges dokumentarv

Alle

Runeinnskrift på Kulisteinen fra Smøla ca. år 1000

Kulisteinen rommer kilde til forståelse av den tidlige nasjonsbygging, kristendommens rolle i prosessen og tidligere tiders samfunnsstruktur og ferdsel.

Noregs eldste brev - pave Clemens III skriv til alle geistlege i Noreg i 1189

Pavebrevet på latin er det eldste brevet som er teke vare på i norske samlingar.

Olavssekvensen fra middelalderen

Dokumentet Olavsekvensen - Lux illuxit letabunda - er et pergamentfragment der innholdet er en del av messen til feiringen av Olav den Hellige ved Olsok. Dokumentet er det mest omfattende og det beste...

Det eldste brevet på gamalnorsk - frå Kong Filippus Simonsson om Hovedøya kloster ca. 1207-1217

Dokumentet er det eldste brevet på gamalnorsk som er bevart.

Gulatingslova - Codex Rantzovianus - ca 1250

Codex Rantzovianus inneheld den komplette Gulatingslova og er skrive på norrønt, ikkje på latin. Lova er inndelt i bolkar med tema som dekkjer alle vitale samfunnsområde, slik som arv, odel, forsvar,...

Fragment av Frostatingslova ca. 1260

Dokumenta er eit døme på kjeldeverdien til den store norske fragmentsamlinga frå mellomalderen.

Olav Engelbrektssons arkiv 1277–1537

Olav Engelbrektssons arkiv er uten sammenligning det best bevarte norske arkivet fra middelalderen.

Den første norske løven fra 1292

Det best bevarte middelalderseglet med den norske løven i Norge finnes på et brev fra 12. mai 1292. Løven er et nasjonalt viktig symbol, og dette er et unikt dokument som viser den første bruken av...

Dronning Margretes valgbrev 1388

Valget av Margrete til Norges regjerende dronning er unikt i den forstand at det er eneste gang en kvinne oppnår en slik posisjon i riket.

Vinjeboka ca. år 1500

Vinjeboka er den eldste bevarte trolldomsboka i Skandinavia og enestående i sitt slag, som den eneste svartebok bevart fra katolsk middelalder i Norge. Den er en viktig kulturhistorisk kilde med høy...

Norges to første trykk: Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense 1519

Bøkene ble brukt som grunnlag for den norske katolske kirkes liturgi fram til reformasjonen i 1537.

Borgerbok for Bergen 1550–1751

Ingen andre norske byer har en tilsvarende kilde fra så langt tilbake. Protokollen dokumenterer kjernen i byens virksomhet, nemlig handel og håndverk og de byborgere som hadde tillatelse til å utføre...

Rettsprotokoller fra arkivet til sorenskriveren i Finnmark 1620–1813

Rettsprotokollene/tingbøkene for Finnmark har unike rettshistoriske aspekter.

Norges eldste kirkebok: Kirkebok for Andebu 1623–1738

Kirkebok for Andebu er den eldste norske kirkeboka. Den markerer starten for kirkebokføringen i Norge, der alle innbyggere i Norge ble innført ved dåp og begravelse og andre kirkelige handlinger.

Arkivet etter Oslo Hospital 1644-2000

På grunn av Oslo Hospitals rike historie og arkivets bredde og tidsdybde, har arkivet sjelden kulturhistorisk og empirisk verdi.

Den første boka som vart trykt i Noreg, Almanakk for 1644

Den første boka som ble trykt i Norge heter «En Ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644. Christiania Aff Tyge Nielssøn». Det finnes bare ett eksemplar av almanakken for 1644 i Norge,...

Røros kobberverks arkiv 1644–1977

Arkivet til Røros kobberverk er av nasjonal og internasjonal betydning.

Åker gårds arkiv 1670–1933

Arkivet er et omfattende og godt bevart gårdsarkiv med materiale helt tilbake til 1670, og en god dokumentasjon på jordbruk og dagligliv over en lang periode.

Larvik grevskaps arkiv 1671–1821

Larvik grevskaps arkiv dokumenterer grevskapet fra siste del av 1600-tallet og framover.

Grunnleiebøker for Bergen 1686–1854

Protokollene er de eneste kjente av sin type for sin tid og har stor betydning for forståelse av tomtestruktur i det historiske Bergen. Bøkene forteller om de eiende lag av folket sitt forhold til...

Nils Trosners dagbok 1710–1714

Dagbøkene som dokumenterer den store nordiske krig, er av stor viktighet for norsk og nordisk historie.

Arkiva etter Bergen havnevesen 1735-2012

Arkiva fortel om Noreg som sjøfartsnasjon der hamnene var knutepunktet nasjonalt og internasjonalt.

Grensearkiv ca. 1750

Arkivet dokumenterer hele den norske grensen.

Nordlandshandelarkivene på Bryggen 1702–1942

De nominerte dokumentene knyttet til Nordlandshandelen er autentiske og unike, uerstattelige og av nasjonal og internasjonal betydning. Det tillegges vekt at arkivene er avgjørende kilder til...

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Arkiv 1760–1860

Arkivet forteller om et miljø for kunnskapsutvikling og vitenskap i Trondheim, allerede på slutten av 1700-tallet.

Handelshusarkivene i Halden 1653-1960

Handelshusarkiva i Halden er eit sjeldan døme på godt bevarte og eldre arkiv for ei verksemd med stor innverknad på norsk næringshistorie.

Arkivet etter slekten Aall på Ulefos Hovedgaard ca. 1660-1900

Aall-slekta var sentral i tidleg norsk industri- og handelshistorie innan bergverk, sagbruk og skipsvesen, i ein periode der handelsmessige og politiske tilhøve i Noreg gjekk gjennom store endringar.

Weyses modellbok 1763

Weyses modellbok dokumenterer tidlig norsk håndverksindustri, fra en periode der produktene i stor grad er borte.

Folketellingen 1801

Folketellingen 1801 gir en unik kunnskap om hele Norges befolkning, mens andre datidige kilder bare gir spredt informasjon om enkeltpersoner og/eller definerte grupper.

Handelsstedsarkivene i Salten og Lofoten 1801-1970

Arkiva har tilknyting til fiskehandelen og er representativt for kystkulturen og handelsstadane som drivkraft i utviklinga av ein landsdel som produserte landets viktigaste eksportvare i mange hundreår.

Arkiva etter Kristiansand og Trondheim priserett 1807-1814

Arkiva dokumenterer ei tid og eit fenomen der eigarar av norske skip kunne søke om kaperbrev og drive lovleg sjørøveri.

Antikvitetskommisjonen av 1811 – oppstarten av norsk kulturminnevern

Selskapet for Norges Vel opprettet 13. april 1811 «Antiquitets Commissionen», til å ta seg av norske oldsaker og forhindre at de ble sendt ut av landet.

Conrad Nicolai Schwachs selvbiografi fra tidlig 1800-tall

Denne håndskrevne boken, som har tittelen Erindringer af mit Liv, gir et enestående tidsbilde av Norge i perioden 1790-1830.

J.G.Adler/C.M. Falsen og Nicolay Wergelands grunnlovsutkast 1814

Utkastene anses som spesielt viktige i arbeidet med grunnloven som ble vedtatt 17. mai.

Adressene og fullmaktene til Riksforsamlingen på Eidsvoll

Begivenhetene i 1814 har en unik plass i norsk historie. Dokumentsamlingen viser det demokratiske grunnlag for Riksforsamlingen.

Grunnloven av 17. mai 1814

Grunnloven, slik den ble vedtatt 17. mai 1814.

Mosse-konvensjonen

Avtalen om våpenhvile etter krigen med Sverige sommeren 1814.

November-grunnloven

Det endelige resultatet av grunnlovsarbeidet i 1814.

Peter Motzfeldts grunnlovsutkast 1814

Peter Motzfeldts grunnlovsutkast anses som et av de viktigste.

Forhandlingsprotokoll for boktrykkernes sykekasse, Kristiania 1819

Protokollen er eit tidleg døme på ein type sjukekasse og privat ordning som utgjer forløparen for breie, offentlege ordningar med lovfesta sjuketrygdingsordningar som ivaretek alle arbeidstakarar.

Riksantikvarens og Fortidsminneforeningens teikningar av historiske bygningar 1820-2007

Teikningane speglar vårt nasjonale sjølvbilete, tidleg kulturminneforvaltning og kva samtida vurderte som viktige element i bygginga av den norske nasjonale identiteten.

Godkjennelsen av det norske flagget - Statsrådssekretariatet 13. juli 1821

Kongsberg våpenfabrikks arkiv 1824-1987

Arkivet inneholder kilder til mange emner, som våpenhistorie, våpenproduksjon og forsvarshistorie.

Skoleprotokollar frå 1800-talet

Skoleprotokollane representerer ein viktig kjeldetype frå kommunal sektor og dokumenterer ein offentleg og obligatorisk skule i ein tidleg fase.

De opprinnelige delene av Norsk folkeminnesamling: P. Chr. Asbjørnsen, J. Moe, M. Moe, S. Bugge og M.B. Landstad ca. 1830–ca. 1904

Samlingen representerer svært viktig dokumentasjon av muntlig norsk folkekultur og har vært med på å forme det som i dag oppfattes som nasjonalkultur.

Arkivet etter Camilla Collett 1831-1895

Arkivet dokumenterer at kvinner kunne ytre seg i offentlegheita, lenge før dei fekk stemmerett.

Stortingets behandling og vedtak av formannskapslovene i 1837

Dokumentene representerer en viktig begivenhet i norsk historie, innføringen av lokalt selvstyre.

Arkivet etter Ivar Aasen 1813–96

Arkivet dokumenterer arbeidet til en person med en viktig plass i norsk språkhistorie.

Arkivet etter Alvøens Papirfabrik 1798-1981

Produksjonen av papir har hatt svært mykje å seie for samfunnet slik vi kjenner det i dag. Materialet gjev innblikk i industriframvekst og samfunnsstruktur og arkivet framstår som ei særleg verdfull...

Arkivet etter Akers mekaniske Verksted 1841-1982

Arkivet gir innsikt i et av de eldste og største mekaniske verkstedene i Norge, og det åpner for inngående studier av teknologiske utvikling innen skipsbygging og mekanisk industri.

Forhandlingsprotokol for Det Norske Missionsselskabs Generalforsamlinger 1842-1864

Møteprotokollen dokumenterer skipinga av den eldste kristne misjonsorganisasjonen i Noreg.

Koleralasarettet i Bergen 1848 - 1849

Det er få bevarte kilder i Norge som kan belyse en omfanget av en epidemi og smitteveiene i et lokalsamfunn. Protokollene er et eksempel på lokale myndigheters håndtering av en epidemi for over 170 år...

Ludvig Mathias Lindeman: Opptegnelser fra Valdres, Gudbrandsdalen, Meldalen, sommeren 1848

Ludvig Mathias Lindemans innsamling av norsk folkemusikk spiller samme rolle på musikkområdet som Peder Christen Asbjørnsens og Jørgen Moes opptegnelser gjør for folkediktningen.

Seilskutearkivene fra Aust‐Agder 1820‐1920

Det var stor ekspansjon i norsk skipsfart på 1800-tallet. Skipsfarten ble en av Norges viktigste næringer og med en særskilt betydning på Sørlandet.

Arkivet etter Hjula Væveri 1855-1957

Arkivet dokumenterer ein av dei tidlegaste tekstilfabrikkane og ei nøkkelbedrift ved industriområdet langs Akerselva i Oslo.

Atlungstad Brænderis stiftelsesdokument 1855

Fra å være et sosialt problem er akevitten i dag profilert norsk matkultur og kulturarv. Hvordan skjedde det?

Arkivet etter Arendals Turnforening 1857-2011

Arkivet er eit døme som dokumenterer framveksten av den frivillige idrettsrørsla som ei brei folkerørsle med stor innverknad i norsk samfunnsliv.

Telemarkskanalens arkiv ca. 1850–ca. 1980

Arkivet etter Telemarkskanalene er viktig dokumentasjon i norsk samferdsels- og kulturhistorie.

Arkivet etter Knud Knudsen - norsk fotopionér 1862–1900

Arkivet er Norges største samlede fotoarkiv etter 1. generasjons prospektlandskapsfotografer.

Bjørnstjerne Bjørnson: Ja, vi elsker/Norsk fædrelandssang tilegnet Norges konge Hs. M. Kong Carl 1863

Bjørnstjerne Bjørnsons håndskrevne eksemplar av Norges nasjonalsang.
Vis flere