Arkivet etter Camilla Collett 1831-1895

Camilla Collett var en pioner både som kvinnesakskvinne og som forfatter. Romanen Amtmandens Døttre var Norges første tendensroman, en roman som tar opp sosiale problemer i samtiden. Collett var dessuten den første norske kvinnen som gikk åpent ut og snakket om kvinnenes undertrykte stilling og samfunnets behov for kvinnefrigjøring. Hun ga kvinnene en stemme, lenge før kvinnene hadde fått stemmerett.

Camilla Collett kjempet offentlig for kvinners frigjøring flere tiår før det fantes noen organisert kvinnesaksbevegelse i Norge. Gjennom sitt forfatterskap trakk hun kvinners forhold fram i lyset, og med sitt eget liv som eksempel viste hun at kvinner også kunne ytre seg i offentligheten. Slik var hun med til å gi kvinnene en stemme, lenge før kvinnene hadde fått stemmerett.

Arkivet i Nasjonalbiblioteket er en sentral kilde til forståelse av Camilla Colletts forfatterskap og liv, og dekker store deler av hennes skrivende liv, fra opptegnelser fra 1830‐årene til de siste tekster hun skrev ikke lenge før hun døde i 1895. Allerede tidlig i sitt liv var Camilla Collett bevisst på å ta vare på sine papirer. I brev til broren Oscar 3. november 1833 skriver hun: «… Du maae vide at jeg gjemmer alle mine Breve …». På den tid begynte hun også å skrive sine erindringer parallelt med at hun skrev dagbok. Disse papirene, i tillegg til brev hun hadde mottatt og avskrifter av brev hun hadde sendt, satte hun sammen til en helhet. Det tyder altså på at hun allerede som ung var opptatt av at det hun skrev skulle bevares for ettertiden.

Camilla Collett var ikke bare en pioner i å tale kvinnenes sak. Også som forfatter var hun en foregangskvinne. Hun skrev Norges første tendensroman. Det var unikt i hennes samtid at hun som kvinne og enke valgte å leve av å skrive. Hennes forfatterskap omfatter mange sjangere: Hun skrev dagbok, fortellinger, essays, reisebrev, litteraturkritikk og en selvbiografi.