Tegneserier 2019

Trender og tendenser både i påmeldte og innkjøpte titler

Årets påmeldte tegneserieutgivelser spenner som i fjor svært bredt, både formmessig og tematisk. Foruten en rekke sterke enkeltutgivelser og antologier i sjangere som selvbiografi, spenning, dokumentar, historiske serier og science fiction/fantasy, inkluderte årets påmeldinger alt fra en høy andel utgivelser humorstriper til dokumentarserien Et splittet folk.

Selvbiografier, historiske serier, sakprosa og sjangerserier

Blant seriene med målgruppe «voksne» eller «ungdom og voksne» merker utvalget seg at det fremdeles kommer en rekke sterke selvbiografiske og/eller virkelighetsnære historier, fortalt i et personlig og stilbevisst formspråk. Blant titlene i innkjøpsordningen er både Bow & Arrow, samlingen Slyngel De Luxe og til dels Jellyvamps eksempler på slike utgivelser.

Flere av de påmeldte titlene er satt i en historisk setting, i både fjern og nær fortid. Dette kan sies både om Sult og Å Josephine, samt seriene Tåke over Svartøy og Trollbarn som fikk produksjonsstøtte.

Også Sabotør – Operasjon Muskedunder­ er en historisk serie som mottok produksjonsstøtte, men dette er sakprosa. Det er også Et splittet folk, som er en journalistisk dokumentarserie om borgerkrigen i Ukraina.

Sjangerseriene er også sterkt representert. Trolljegeren og Ingen visste er eksempler på serier som foregår i dagens Norge, men der en mystisk virkelighet tyter frem bak konspirasjoner som slår sprekker. Blant mottakerne av produksjonsstøtte er også Interitum, Inntrenger, Al Khemet, Squidology 3 og Likbilen eksempler på science fiction-serier av ulike slag.

I seriene for barn og ungdom er sjangrene fantasy og science fiction mindre tydelig som trend enn tidligere. I stedet er seriene Avisgjengen: Etter leggetid og Anti-festkomiteen, begge tegnet av Kristoffer Kjølberg, tydelig satt i en nåtidig og virkelighetsnær setting. Det samme kan sies om Drømmetreet, selv om den også henter elementer fra bl.a. folkeeventyrene. Blant produksjonsstøttemottagerne kan imidlertid både Bjørnar, Oppfinneren, Miranda 10, Grapple Seed bok 1 og Tåke over Svartøy tyde på at det fantastiske ennå ikke har mistet sin appell.

Mer flytende aldersinndeling på tegneseriefeltet

Forlagene som melder på en tittel til innkjøpsordningen, oppgir også målgruppe, men utvalget står endelig ansvarlig for å plassere titlene til enten barn og unge, ungdom, ungdom og voksne eller voksne. I vurderingen av aldersmessig målgruppe for utgivelsene vil utvalget gjøre oppmerksom på at tegneseriefeltet trolig er preget av mindre tette skott mellom barne-, ungdoms- og voksenserier enn f.eks. litteraturfeltet. Dette kan ha sammenheng med tegneseriemediets historie som underholdnings- og massemarkedsmedium. Det kan også henge sammen med tegningenes umiddelbarhet, som gjør at mange serier på overflatenivået kan leses langt ned i alder. Både stripeserier, klassiske funny animals-serier og fransk-belgisk-inspirerte albumserier har ofte vært lest like mye av barn som av voksne – og i økende grad etter som tegneserielesende barn er blitt voksne. Enkelte utgivelser har tematiske eller formmessige trekk som gjør dem enkle å plassere til enten barn eller voksne, men med tanke på at Kulturrådet definerer «barn og unge» som aldersgruppen 0–25, vil svært mange av tegneserieutgivelsene i praksis kunne egne seg for både barn og voksne.

Mange utgivelser inngår i serier

En svært høy andel av de påmeldte utgivelsene inngår på en eller annen måte i bokserier – over halvparten av titlene hvis vi regner med samlingene av stripeserier. Dette gjelder ikke minst bøkene for barn og ungdom, og flere av prosjektene som er bevilget produksjonsstøtte tyder på at trenden vil fortsette. Dette er en utfordrende faktor for innkjøpsordningen, der ønsket om å komplettere en fortsettende historie for leserne lett kan føye seg inn i rekken av faktorer som tas med i bedømmelsen. Det er utvalgets ståsted at hver enkelt utgivelse, også de som inngår i serier, alltid må vurderes på egne kunstneriske kvaliteter og opp mot de andre påmeldte søknadene i samme runde.

Utvalgets tanker om ordningens rammer og innretning

Innkjøpsordningen er sprengt

Med hele 40 titler påmeldt til innkjøpsordningen, mot 35 i 2018 og 24 året før, ble 2019 nok et rekordår for antall påmeldte titler til innkjøpsordningen for nye norske tegneserier. Denne trenden har vært langvarig: Siden ordningen kom i 2012, har det faktisk kun vært nedgang i antallet påmeldinger ett år, fra 2012 til 2013. Økningen har imidlertid vært brattest i 2018 og 2019. (Se tabell 2.2.1)

Budsjettrammen for innkjøpsordningen økte nesten umerkelig fra 2018 til 2019, opp 46 000 kr fra 3 754 000 til 3 800 000. Økningen tilsvarer under en kvart innkjøpt bok og veier slett ikke opp for økningen i antall påmeldte titler. Dette førte til bunnrekord på innkjøpsprosent for andre år på rad. Kun 48 % av de påmeldte bøkene ble innkjøpt, den klart laveste andelen siden ordningen ble opprettet. Gjennomsnittlig innkjøpsprosent har vært 74 %.

Utvalget ga alt i 2018 uttrykk for at rammene føltes uvanlig trange, og at minst ytterligere 3–4 titler var av såpass høy kunstnerisk kvalitet at de ville blitt kjøpt inn hvis budsjettet var større, eller hvis tegneserieutvalget hadde operert med et ubegrenset budsjett. slik f.eks. utvalget for skjønnlitteratur for barn og unge gjør. I 2019 uttrykte utvalget enda sterkere bekymring for denne tendensen, som har styrket seg. Det er derfor utvalgets klare mening at budsjettrammen må økes. Dette har også avtroppende utvalgsleder Hans Ivar Stordal gitt offentlig uttrykk for i et leserbrev til bransjenettstedet Empirix.no i februar 2020.

Flere påmeldte samleutgaver

Den kanskje største enkeltfaktoren i den store økningen i påmeldinger til innkjøpsordningen er at mange flere samlinger av tidligere utgitte serier er påmeldt. Hele 19 av de 40 påmeldte titlene i 2019 var samlinger. Denne tendensen begynte for alvor i 2018, da tallet var 13, mot kun 5 i 2017. Det er særlig samlinger av stripeserier som har økt i omfang. I 2017 begynte en diskusjon om prinsipielle problemstillinger knyttet til denne typen utgivelser. Samleutgivelsene er sjelden nyskapende, og de enkleste har relativt svak helhet som selvstendige verk. Samtidig er de etterspurt i bibliotekene og har lengre levetid enn hefter og aviser. I mange tilfeller får de nye lesere ved å samle eller dokumenter serier som ellers i stor grad er forsvunnet fra offentligheten, for eksempel fordi de kun har vært publisert i dagsaviser eller andre medier med kort levetid eller liten spredning. De gir dessuten serieskaperne og forlagene mulighet til å hente ut mer økonomisk potensial fra seriene de har skapt og utgitt.

Flere av de innkjøpte samleutgivelsene i 2019 har til felles at materialet er underlagt en tydelig redaksjonell behandling, for eksempel med kommentarer og ulike former for kontekstualisering som gir utgivelsene sterkere grad av helhet som selvstendige verk.

Vurderingsutvalget understreket alt i 2017 at et innkjøp ikke etablerer noen presedens om framtidig innkjøp av en samleutgivelse i samme serie. Det må alltid foretas en skjønnsvurdering av utgivelsens kvaliteter, sett i forhold til søknadsrundens andre påmeldinger og tilgjengelige budsjettramme. Siden samleutgivelser gjerne er mindre ressurskrevende å produsere enn originale utgivelser, forbeholder utvalget seg muligheten til å benytte særskilte betalingsbestemmelser og redusere innkjøpsprisen med 25 % for samleutgivelser som ikke virker særlig påkostede. Utvalget har fulgt denne praksisen siden 2017.

Av de 19 påmeldte samleutgivelsene i 2019 var hele 15 samlinger av såkalte humorstripeserier eller enrutere. Når likevel forholdsvis få av stripesamlingene ble innkjøpt i andre runde, var det først og fremst fordi det var såpass mange sterke originalutgivelser som ble prioritert høyere, ikke minst på grunnlag av kvalitetskriteriet om helhet som selvstendig verk.

Flere hybridutgivelser

De siste årene har utvalget registrert et økende antall søknader gjeldende utgivelser som kan betegnes som hybrider, primært i grenselandet mot bildebøkene. I 2019 gjaldt dette blant annet produksjonsstøttesøknad for juleheftet Snekker Andersen og Julenissen, som etter en administrativ avgjørelse ble sendt til bildebokutvalget. Også produksjonsstøttesøknadene for Hva er greia med klima? og Sabotør – Operasjon Muskedunder skapte utvalgstvil, her fordi de kunne klassifiseres både som sakprosa og tegneserier. Førstnevnte gikk til sakprosautvalget og sistnevnte til tegneserieutvalget. Imidlertid ble Sabotør – Operasjon Musekdunder innkjøpt av sakprosautvalget.

Det har vært tegneserieutvalgets ståsted at tvilstilfeller heller bør går til to utvalg enn at administrasjonen gjør en «hard» vurdering om hvilket utvalg som skal behandle. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at det er viktig å vurdere ikke kun verkets grafiske og fortellertekniske oppbygning (helsides illustrasjoner/ruter, satt tekst/bobler osv.), men at det også tas hensyn til faktorer som opphavspersonens kunstneriske virke og intensjon med verket, hvilket litterært kretsløp utgivelsen primært vil bli en del av osv.

Utfordringer knyttet til ujevn fordeling av påmeldinger gjennom året, ønske om flere søknadsfrister

Det har i mange år vært merkbart flere utgivelser påmeldt til innkjøpsordningen på høsten enn på våren. Fordelingen fra runde 1 til runde 2 ble bare mer ujevn i 2019, med 13 påmeldte i runde 1 og 27 i runde 2.

Trenden med ujevn fordeling av påmeldte titler er en utfordring i runde 1, da det er vanskelig å vite hvor stor andel av det totale budsjettet det er hensiktsmessig å tildele. I 2017 valgte utvalget å sette hele fire titler på venteliste fra runde 1 til runde 2. Dette tok utvalget senere selvkritikk for, da den allerede lange ventetiden for forlagene og bibliotekene da blir nærmest uholdbart lang. For at en tittel skal settes på venteliste, er det utvalgets ståsted at den kvalitetsmessig skal være en klar kandidat til innkjøp gitt at budsjettrammen holder, og at avslag ville vært eneste budsjettmessig forsvarlige alternativ til en ventelisteplass.

Ved siste møte i 2018 kom utvalget med et forslag om å innføre ytterligere to årlige frister for innkjøpsordningen, og å behandle søknader til innkjøpsordningen ved alle årets fire møter. Dette ville kunne korte ned ventetiden for både forlagene og bibliotekene drastisk. Forslaget er foreløpig ikke behandlet av administrasjonen, i påvente av en større evaluering av litteraturordningene som helhet

Er ett utvalg for hele tegneseriefeltet hensiktsmessig?

Årets påmeldte utgivelser og produksjonsstøttesøknader viser en stor bredde, både hva gjelder aldersmålgruppe, format, sjanger og formspråk. Per i dag er det i utgangspunktet kun de oversatte tegneseriene som behandles i et annet utvalg. På litteraturfeltet behandles både skjønnlitterær prosa, lyrikk, dramatikk, oversatt litteratur, sakprosa for voksne, sakprosa for barn og unge og skjønnlitteratur for barn og unge av hver sine utvalg. Søknader om produksjonstilskudd til bildebøker blir behandlet av et egent vurderingsutvalg, mens søknader om innkjøp blir behandlet i vurderingsutvalget for prosa eller vurderingsutvalget for barne- og ungdomslitteratur, avhengig av bildebokas primære målgruppe.

Utvalget anerkjenner at det er krevende å kvalitetsmessig vurdere en spenningstegneserie for barn opp mot f.eks. en sakprosaserie for voksne. Det stiller sterke krav til å kombinere en rekke ulike hensyn, samt til å kunne bryte ned begrepet kvalitet i enkelte kvaliteter. I dialogmøtet tidlig i 2019 tok noen til orde for å skille ut for eksempel tegneserier for barn og unge til et annet utvalg.

På kort sikt ville et slikt grep kunne lette budsjettet for tegneserieordningene, forutsatt at ikke budsjettet minket tilsvarende. Likevel er det utvalgets mening at en slik endring trolig ikke vil komme tegneseriene til gode i det lange løp. Selv om hybridformer er på frammarsj, har tegneserier historisk vært et relativt avgrenset felt med eget/egne infrastruktur(er) og kretsløp. De fleste tegneserieutgivelser føyer seg i en eller annen grad inn i en stilmessig, fortellermessig eller subkulturell tradisjon som en må kjenne tegneseriefeltet for å skjelne. Vi er derfor av den mening at et eget tegneserieutvalg vil være best egnet til å oppdage og bedømme ulike tegneserieutgivelsers kvaliteter, også når de er av helt ulik art.

Se fullstendig innkjøpsliste for året

Se presentasjon med tendenser for 2019 (PDF)