Kunst og kultur har en viktig forsonende rolle
Det nye kvenske dansekompaniet Karhutanssi Dance Company har fått tilskudd til å etablere seg i 2025. Dansere Sathieshnaa Sivamohan, Sindre Vik, Nora Svenning, Daniel Sarr og Astrid Serine Hoel i den første kvenske danseforestillingen. Foto: Matias Mørland.
Langvarig og alvorlig urett mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner har ført til tap av kultur og språk, og har skapt ulikhet i samfunnet og kulturlivet. Kulturrådet ønsker å være aktiv i arbeidet med å reparere og revitalisere dette.
– Det er viktig for Kulturrådet å følge opp rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen, og tilskuddene som gis ut spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Prosjekter som omfatter samisk, kvensk, norskfinsk og skogfinsk kunst, kultur og historie får høy prioritet med stadig økende antall søknader. På tampen av 2024 ga Kulturrådet tilskudd til en rekke prosjekter med aktivitet i hele landet og på tvers av Sápmi, sier Sigmund Løvåsen, leder i Kulturrådet.
Flere perspektiver, historier og meninger
Kulturrådet lyste i fjor ut 3,6 millioner kroner på de tverrgående ordningene til å bygge opp og styrke både nye og etablerte kulturaktører i det samiske, kvenske, norskfinske og skogfinske miljøet.
Én av mottakerne av disse midlene er initiativtakerne til det nye kvenske dansekompaniet Karhutanssi Dance Company. De har fått tilskudd til å etablere seg i 2025.
– Vi behøver et kvensk dansekompani som kan ha fullt fokus på det kvenske danse- og bevegelsesfeltet. Dette vil bidra til å løfte flere perspektiver, historier og meninger, og er derfor en viktig del av forsoningsarbeidet som Norge nå gjør. Vi er glade for at Kulturrådet ser viktigheten av dette, og gleder oss til å jobbe mot et flerkulturelt og mangfoldig scenekunstfelt, sier Astrid Serine Hoel, kompaniets kunstneriske leder.
Navnet Karhutanssi betyr bjørnedans, etter den eldste kjente formen for kvensk dans. Karhutanssi Dance Company skal være et grenseløst og nomadisk kompani, hvor driften vil være basert på skiftende kunstnerisk og faglig ledelse, og skiftende koreografer og utøvere. Kompaniet skal ha et bredt nedslagsfelt og jobbe mot et nasjonalt og internasjonalt publikum.
– Mulighet til å nå ut i hele Norge
Et annet prosjekt som fikk midler mot slutten av fjoråret, er Stilla – en forestilling. Stilla er en musikalsk samtaleforestilling om sorgen over tapet av natur, sinne og stedstap, om sivil ulydighet og økoterrorisme. Den lages av scenekunstnere fra nordområdene, som har ulik bakgrunn og språklig tilhørighet. Forestillingen skal spilles mange ulike steder i Nord-Norge, Nord-Sverige og i det sørsamiske området. Hver forestilling tar utgangspunkt i det som faktisk skjer på stedet som besøkes.
– Uten støtten fra Kulturrådets ordning for fri scenekunst – teater ville ikke dette være mulig. Den gjør oss i stand til å tilrettelegge forestillinga underveis, til å være i dialog med folk på stedet i forkant, og til å invitere lokale aktører og kunstnere på hvert enkelt sted inn i selve forestillinga. De blir dermed en del av arbeidet og tenkninga vår. Det handler om å slippe mange stemmer til. Om å være lyttende og nomadisk, sier Trond P. S. Munch på vegne av NOOR produksjoner.
NOOR produksjoner har også fått midler fra ordningen utviklingstiltak for kulturaktører til å skape kartprosjektet Storm/Stilla. Et nettsted som vil utvides og utvikles med forestillingen. Der folk inviteres inn til videre samtale, og der de kan dele egne minner og erfaringer rundt stedstap.
– I dag er det ingen andre instanser som har økonomiske rammer til å bevilge store nok tilskudd til å fullfinansiere et prosjekt som dette. Kulturrådet gir på denne måten det frie scenekunstfeltet mulighet til å nå ut i hele Norge, sier Munch.
Samisk festivalpoet på Hamar
Kulturrådet ser at når store arrangører og festivaler fremhever samisk, kvensk, norskfinsk og skogfinsk kunst og kultur, inspirerer det flere. Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene på Hamar i mars har flere samiske medvirkende, og den samiske forfatteren og billedkunstneren Synnøve Persen er festivalpoet. I tillegg til å være med på flere poster i programmet er forfatterskapet hennes viet et eget todagers lyrikk-seminar. Persen skriver på nordsamisk og norsk, og diktene hennes er oversatt til flere språk. Hun har deltatt på utstillinger, litterære arrangement og poesifestivaler i mange land og vært sentral i utviklingen og organiseringen av samisk kunstliv.
– balvvat bullet – skyene brenner er tittelen på hennes nyeste diktsamling. I boka gjør hun en reise inn i fortiden, og forteller om sine formødre på en poetisk og samtidig dramatisk måte. Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene har fått tilskudd fra Kulturrådet siden vi startet i 2007 og er i dag Nordens ledende poesifestival. Uten støtten hadde ikke festivalen vært mulig å arrangere, sier Elin Tinholt, daglig leder for festivalen.
Festivalen får tilskudd fra ordningen litteraturformidling.