Om søknadsrunden
Pia Maria Roll skal sette opp et teaterstykke om oppgjøret med den vestlige kolonialismen, og Tabanka Crew skal gi publikum nye perspektiver og opplevelser av rytmisk dans. Mer enn seksti prosjekter innen dans og teater fikk tilskudd fra Kulturrådet i juni.
Tilskuddsordningene for fri scenekunst for dans og teater er viktige finansieringskilder for den frie scenekunsten i Norge. I mai og juni ble drøyt tretti millioner kroner ble fordelt på 63 ulike prosjekter innen dans og teater, og halvparten av prosjektene retter seg mot barn og unge.
Mer tekst i dansen, og mer musikk i teateret
- En interessant tendens er at det er en økende interesse for å se hvordan tekst kan brukes i dansekunsten, både på scenen og som koreografisk metode, sier scenekunstkonsulent Jørgen Knudsen i Kulturrådet. Ett eksempel på denne tendensen er «Happy Ending» ved koreograf Hege Haagenrund og dramaturg Gry Ulfeng.
– I forestillingen skal teksten være et projisert element på scenen, løsrevet fra dens opprinnelige kontekst, forklarer Knudsen. Et annet eksempel er forfatter og koreograf Janne-Camilla Lysters arbeid, der et litterært partitur danner grunnlaget for organiseringen av det danseriske materialet.
– Mens det i dansen anvendes mye tekst, opplever man i mange teaterproduksjoner at det er musikken som er motoren, sier Knudsen, og peker blant annet på Thea Hjelmelands og Jenny Hvals prosjekter, som begge bærer preg av å være iscenesatte konserter, dog med forskjellige utgangspunkt og virkemidler. Samtidig får Trond Reinholdtsen flerårig tilskudd til sitt mangeårige prosjekt The Norwegian Opra, som handler om å revitalisere operaformen.
- Dette er eksempler på kunstnere som vil etablere plattformer for kunstnerisk arbeid som bryter med etablerte konvensjoner for produksjon, og som vil gjøre tilskueren oppmerksom på hvilke vaner som former våre blikk og vår erfaring, sier Knudsen.
Barn og unges tanker om fremtiden
Mange av søknadene denne runden rettet seg mot barn og unge, spesielt i teatersjangeren. Claire de Wangen har fått tilskudd til fire produksjoner med ungdom som målgruppe, med ulike strategier for å nå et ungt publikum. – De Wangen har utviklet en egen evne til å skape scenisk poesi, blant annet ut fra overraskende valg av lokaler, sier Knudsen. – Formspråket hennes er utviklet over flere år, og De Wangens kunstnerskap er et godt eksempel på verdien i å videreutvikle tanker og ideer over lengre tid enn ett prosjekts varighet.
I tillegg får Cici Henriksen støtte til «Vinduet», et dokumentarisk teater basert på skuespilleren Kingsford Siayors personlige historie. Even Standal Vesterhus og Antiteateret får støtte til å gå inn i en vanskelig tematikk om etikk, sykdom og seksuell legning, og om vi straffer uskyldige mennesker på grunn av fordommer. Og Astrid Serine Hoel får tilskudd til «Havfruens perler», som skal bidra til barn får kvenske kulturelle forbilder.
- Det er også mange kunstnere som er opptatt av hva barn og unge tenker om fremtiden, forteller Knudsen. – Særlig var det to slike prosjekter i denne runden som var overbevisende.
Det ene er Pia Maria Rolls «Bandung 2020». Prosjektet er inspirert av Bandung-konferansen i 1955, hvor de tidligere kolonistatene samlet seg for å bryte den koloniale verdensordenen. Prosjektet skal belyse temaer som rasisme og vold, og vil munne ut både i en sceneforestilling for voksne og en parallell prosess for barn. Det andre prosjektet Knudsen trekker fram er danseren Maja Roels «Utopia», der ideen om det utopiske skal stimulere barnas kritiske fantasi, og hvordan barn og unge kan engasjeres i en kreativ prosess.
Et rikere scenekunstfelt
– Mange kunstnere gjør aktivt bruk av historier, tradisjoner og uttrykksformer av ulikt opphav. Prosjektene er ulike, men gir til sammen et rikt bilde av scenekunstfeltet, sier Knudsen.
Toni Usmans «Kaffetår» har som mål om å engasjere og skape en møteplass for både et etnisk norsk og norsk-pakistansk publikum. Dansekunstneren Kavitha Laxmi ønsker i "The dancing girl from ancient time" å videreutvikle og fornye den klassiske tamilske/indiske danseformen Bharathanatyam. Desiree Bøgh Vaksdals «1,2,3,4 I won´t take no anymore» er tenkt som et trylleshow som løfter frem spørsmål om skeive identiteter. Tabanka Crew vil med “JAZZ – ain’t nothing but Soul. DRUMS!!!» utfordrer etablerte forståelser av rytmisk dans, blant annet ved hjelp av fem trommeslagere. Og Grusomhetens teater fortsetter sitt dypdykk inn i amerikansk litteratur med produksjonene «Sporvogn til begjær» og «The Raven».
Mange av søknadene har som vanlig Oslo som nedslagsfelt, men i denne runden er også flere bevilgninger gitt til kunstnere tilknyttet Rogaland. Det gjelder blant annet Findlay/Sandsmark med «untitled syntax CAM-SVG (every night in my dreams)», Oda Østenstad Fjell med «Lemonade», Liv Runesdatter med ”Den Digitale Agurken”, Tale Dolven med «today we did nothing» og Therese Øvstebø Markhus i samarbeid med Ingrid Toogood med «L longed for IT».
Prosess:
-
Søknadsfrist: 5.2.2019 kl. 13:00
-
Vedtak i fagutvalg: 28.5.2019
-
Vedtak i rådsmøte: 18. - 19.6.2019
Søk i tabellen
Søk i tabellen
Søker | Prosjekttittel | Målgruppe | Visningssted | Fylke | År | Søknadssum | Vedtaksdato | Vedtak | Tilskudd |
---|