Scenekunst

Fondets totale budsjettramme på scenekunstområdet var i 2021 på 162,7 mill. kroner. I tillegg ble det bevilget 23 mill. kroner i koronastimuleringsmidler. Av 1257 innkomne søknader mottok 462 tiltak og prosjekter tilskudd i 2021.

Konsekvenser av pandemien og virkning av koronastimuleringsmidler

I likhet med 2020 har også 2021 vært preget av koronapandemien og restriksjonene som fulgte av smittevernreglene. Scenekunsten, som i særlig grad oppstår i dynamikken og møtet mellom utøvere og publikum i tid og i rom, har vært svært skadelidende i møte med smitterestriksjonene. Feltet har opplevd avlysninger og måttet endre formidlingsstrategier. Mest av alt har scenekunstnere måtte utsette prosjekter, noe som har ulike konsekvenser. Økte utgifter til nye prøveperioder, revidering av rollebesetning og engasjement av nye utøvere og andre medarbeidere, reforhandling av avtaler med arenaer er noen av utfordringene som scenekunstnerne har opplevd. Kunstnere, kompanier og aktører melder at de i stor grad har dekket inntektstap med egne, oppsparte midler og på bekostning av egne honorarer. Kompanienes utenlandsturneer er avlyst eller utsatt. Spesielt er mange produksjoner i dansefeltet umuliggjort fordi prosjektene i utgangspunktet er basert på deltakere fra ulike nasjoner og internasjonale samarbeid med residensopphold. Av disse grunner er ikke bare forestillingene, men også produksjonsfasene i scenekunsten blitt sterkt rammet av koronareguleringer.

Koronasituasjonen i 2020 og 2021 har påvirket både form og innhold i scenekunsten. Scenekunstnere har utforsket alternative formidlingsmåter som går ut over det tradisjonelle visningsrommet. Noen har satset på å benytte ulike digitale virkemidler. Ren digital formidling, som har blitt aktualisert gjennom pandemien, har imidlertid ikke vært dominerende. En tydelig tendens har vært å skape produksjoner for visninger i uterommet; i naturen eller på offentlige steder i byrom. En tematisk tendens som synes som en direkte konsekvens av pandemien er prosjekter som omhandler ensomhet og isolasjon. Samtidig har flere prosjekter vist et engasjement rundt klima og miljø og flere scenekunstnere tematiserer det økodystopiske. Et stort antall prosjekter har også fokusert på mangfold når det gjelder identitet og ulike opplevelser av utenforskap. Sjangermangfold og sjangeroverskridelser er en vedvarende tendens som synliggjør eksperimentering med nye sceniske uttrykk.

Siden høsten 2020 har Kulturrådet åpnet for at aktørene i scenekunstfeltet kunne søke om tilleggsbevilgninger for merkostnadene i forbindelse med utsettelser av prosjekter. Av de om lag 500 søknadene som kom inn til fri scenekunst - prosjekt i 2021, ble det behandlet 89 slike søknader hvorav 75 ble innvilget.

Ekstraordinære koronastimuleringsmidler, både bevilgede i 2021 og rest fra 2020, har styrket særlig fri scenekunst-ordningene i 2021. Til sammen 26,4 mill. kroner har bidratt til at tilleggsbevilgningene ikke i altfor stor grad har gått ut over tilskudd til nye prosjekter. Stimuleringsmidler ble også benyttet til å styrke forprosjektordningen, som hadde en markant økning i søknadstilfanget i første halvdel av 2021. I en periode med begrensete muligheter til realisering av prosjektene for et publikum, har denne ordningen bidratt til at mange aktører i scenekunstfeltet har fått mulighet til utforskning av nye kunstneriske ideer og til å utvikle kunstnerskap.

Seminar om trakassering av scenekunstnere

På initiativ fra de tre fagutvalgene på scenekunstområdet arrangerte Kulturrådet i april 2021, seminaret Hvem tar ansvaret? Seminaret tok for seg den økende trakasseringen og hetsen av den frie scenekunsten som for stor del har foregått i sosiale medier og digitale kanaler. Seminaret inneholdt vitnesbyrd fra scenekunstnere som hadde blitt utsatt for hets, etterfulgt av innlegg med ulike perspektiver, psykologiske så vel som juridiske. Debatten i seminaret ble etterfulgt av innlegg i pressen og fortsatte på flere arenaer.