Folk flest går på museum
Kulturrådets museumsstatistikk for 2017 viser høye besøkstall for museene i Norge. Men det er fortsatt utfordringer knyttet til yngre publikum og tilgjengeliggjøring og digitalisering av museenes omfattende samlinger.
– Folk flest går ikke på eliteseriekamper i fotball, de går på museum, uttalte Ole Jakob Furset som leder museumsseksjonen i Kulturrådet, da han presenterte smakebiter fra 2017-tallene tidligere i år. – Det som får plass i media, gjenspeiler ikke nødvendigvis flertallets fritidsvaner, fortalte Furset med henvisning til statistikk fra Norsk Toppfotball som viser publikumstall for Eliteserien 2017 på 1,6 millioner. Til sammenligning rapporterte norske museer hele 11 224 608 besøkende for samme år.
Les Statistikk for museum 2017 her
DKS-besøket fortsetter å synke
Likevel er ikke alle besøkstendenser i statistikken like positive. Antallet skoleelever som deltar på aktiviteter eller annen formidling i regi av Den kulturelle skolesekken (DKS) har gått ned hvert år siden 2010, da om lag 380 000 barn deltok. I 2017 besøkte ca. 222 000 barn norske museer gjennom denne ordningen, mot 275 00 i 2016, en nedgang på 19 %. Ser vi på perioden fra 2010 til 2017 er det en nedgang på hele 42 %.
– Vi lurer selvsagt på hva den nedadgående trenden skyldes, understreker Furset. – Rapporten Museum og skole. Fra folkeopplysning til kulturell skolesekk som nylig ble lagt frem av regjeringen har gått inn og undersøkt forholdet mellom museum og skole i tre fylker: Troms, Hedmark og Oslo. Den viser at det er svært forskjellig organisering av DKS i de tre fylkene, i tillegg til en gjennomgående ulik forståelse av hva kulturarv er. I Hedmark f.eks. bør museene som søker om DKS-midler være tilknyttet et kunstnerisk innslag for å få innpass, mens kulturarv i Troms blir vurdert som et selvstendig uttrykk, noe som ikke overraskende får positivt utslag for de museene som søker.
Ingen forbedring i tilgjengeliggjøringen av digitaliserte museumsobjekter
Norske museer forvalter og formidler store samlinger. I alt ble det for 2017 rapportert om 21,6 millioner gjenstander og nesten 35 millioner fotografi. Bevaring og formidling ligger i kjernen av museenes samfunnsoppdrag, og gjennom digitalisering og tilgjengeliggjøring sikrer museene fellesskapet demokratisk tilgang til kulturarven.
- Likevel ser vi fortsatt ingen økning i tempoet med å tilgjengeliggjøre det som allerede er digitalisert, forteller Furset. - Hva er årsaken til dette, spør vi oss om. Problemstillingen har vært omtalt i flere museumsvurderinger i årenes løp, deriblant Riksrevisjonens undersøking av digitalisering av kulturarven (Dokument 3:4, 2016-2017), og som vi ser ut fra tallene for 2017 er det ingen forbedring å spore på dette området. Det er et bekymringspunkt, men også et forbedringspunkt.
– Det vi med sikkerhet kan si er at digitaliserte museumsobjekter på nett øker i popularitet. Over 2 millioner fotografier og gjenstander er samlet på Digitalt museum. I 2017 ble de digitaliserte samlingene besøkt 2,6 millioner ganger - langt mer enn det best besøkte museet i Norge. Digitaltmuseum.no blir brukt og sett, og bidrar nettopp til den tilgjengeliggjøringen av kulturarven som Stortinget forventer. Det er et helt klart mål at flere museer må levere bedre på dette punktet, sier Furset.
Om statistikken
Museumsstatistikken for 2017 ble samlet inn i mars 2018 og omfatter museer med minst ett fast årsverk i 2017. Tallmaterialet omfatter i alt 108 museer, hvorav 72 mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet. De 36 andre er blant annet kommunale museer, universitetsmuseer og museer under andre departement.