Samerådet og Sametinget: Statistikk fra Sápmi spenner opp et stort kulturpolitisk lerret

– Vår utfordring er at vi ikke er en del av de nasjonale målene for statistikkinnsamling. Vi har liten tilgang og lite eierskap til det som finnes av samisk statistikk, sier Christina Hætta, som leder kulturavdelingen i Samerådet.  

Hætta forteller at det ikke eksisterer en strategisk innsamling av statistikk for det samiske kunst- og kulturfeltet i dag, men mener at behovet for det er stort. 

– I dag eksisterer det en oppfatning av at nasjonale virkemidler også skal støtte og motivere det samiske feltet, men ofte er disse virkemidlene tilpasset for kun å stimulere feltet innenfor landegrensene. De tilrettelegger ikke for mobilitet og samarbeid over grensene, som er noe det samiske feltet behøver som et grenseoverskridende felt. 

Hun får støtte av Rune Fjellheim som er kollega og rådgiver i Samerådet, og Silja Somby som er rådgiver i Sametinget. 

– Hvordan skal man telle? Og hvem? I Norge, eller i hele Sápmi? spør Fjellheim. 

– Samisk kultur forholder seg ikke til landegrenser, og den er i seg selv mangfoldig med mer enn ti språk og mange ulike kulturer innenfor den samiske kulturen, legger Somby til.  

– Dette gjør det vanskelig å gi entydige svar på komplekse spørsmål om mangfold i kultursektoren, og det gjør innsamling av kunnskap og kvantitative data mer komplisert, sier de tre samiske rådgiverne.  

– Den samiske kunstnerøkonomien er både vertikal og horisontal 

Rune Fjellheim mener at det er viktig å huske på at den samiske kunstnerøkonomien er annerledes enn den norske.  

– Den samiske kunstnerøkonomien er både vertikal og horisontal – den strekker seg nedover i Norge og innover i resten av Sápmi. Det betyr at både nedslagsfeltene og utfordringene er annerledes. Grensehindringer er for eksempel en mye større og hyppigere utfordring for det samiske feltet enn det norske. Det var svært tydelig under koronapandemien, da landegrensene stengte og feltet ble utstengt fra seg selv. Det hadde store økonomiske konsekvenser.  

– I tillegg utløser den samiske kunstnerøkonomien gjerne også midler fra andre ordninger enn samiske. Statistikk over bevilgninger fra Sametingets kulturbudsjett og Samerådet er dermed ikke fullt ut dekkende for aktiviteten i det samiske kulturfeltet, sier Silja Somby.  

Hun mener at spørsmål om kvantitative data og statistikk i kultursektoren i Sápmi også reiser spørsmål om hvem som setter premissene for samisk kunst i dag.   

 – Dersom vi snakker om hva som er det samiske bidraget i til kulturlivet i stort, må vi telle kunstnere. Men hvor hensiktsmessig er det? Det berører også spørsmål om hvem som bestemmer hva som er kvalitet, og dermed hva som skal telles. Da må vi også snakke om kvalitet versus kvantitet. 

Les undersøkelsen Kultur-Sápmi i tider med COVID-19, utarbeidet av blant andre Samerådet og Sametinget. 

Etterlyser institusjonelle rammer og økonomiske muskler 

Christina Hætta og Rune Fjellheim i Samerådet mener at strategier og virkemidler for samisk kunst og kultur kunne trengt samisk statistikk å lene seg på, og ikke bare erfaringer og kontakt med feltet.  

– I dag baserer det meste av kulturpolitikken seg på nasjonale statistikker og kartlegginger. Samisk statistikk kan bidra til å forklare det samiske kunst- og kulturfeltet til nasjonale myndigheter, og på den måten danne grunnlag for mer treffsikker politikk.  

De etterlyser også en debatt om finansieringen av statistikkproduksjon.  

– Den samiske befolkningen vil gjerne ta ansvar for utvikling, produksjon og ivaretakelse av egen kultur, men vi mangler de institusjonelle rammene og økonomiske musklene til å få til det på en god måte.  

Silja Somby i Sametinget mener at uansett hvordan kulturstatistikken fra Sápmi utformes i fremtiden, er det én viktig forutsetning: 

– Ingenting om oss, uten oss.