Ny æra for samarbeid om samisk kunst

– Denne arbeidsmetodikken, utarbeidet gjennom et lengre samarbeid mellom Office for Contemporary Art Norway (OCA) og samiske kunstnere og institusjoner, kan brukes av flere, mener hun.

Et av resultatene av samarbeidet er at den nordiske paviljongen på Venezia-biennalen, som i 2022 kurateres av OCA, døpes om til den samiske paviljongen og vil vise kunst fra de tre samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna.

Hætta holdt en innledning til videoen som presenterer samarbeidet på seminaret Matchmaking for mangfold som ble arrangert 11. mai.

«Først vil jeg begynne med å takke for at denne prosessen er i gang, Kulturrådet. Det føles som om det endelig er et stort, genuint åpent vindu for å lytte, lære og gi plass. Det er en utrolig befriende følelse! Det er årevis med frustrasjon som får positivt utløp i disse prosessene kjenner jeg, og det kjennes utrolig sterkt.

Jeg vil, inspirert av mine urfolks brødre og søstre i Canada Art Council, bruke en del av tida mi i dag på å anerkjenne og be om anerkjennelse for mitt folk, det samiske folket. Vi er vårt eget folk, kolonisert og delt av fire nasjonalgrenser. Jeg vil be om anerkjennelse for at koloniale prosesser har prega mitt folk over mange hundre år og at koloniale strukturer fortsatt i dag preger oss.

Jeg vil be om anerkjennelse for det samiske kunstfeltet med rett til selvbestemmelse over eget felt, og som i sin natur er grenseoverskridende: både på tvers av landegrenser og sjanger.

Jeg vil også be om anerkjennelse og gir kjærlighet til det her landet som vi ikke tror kan eies av noen andre enn naturen sjøl, men som allikevel så viktig er grunnlovsfesta og tufta på territoriet til to folk; samer og nordmenn.

Jeg ønsker også å anerkjenne alle på seminaret i dag, takke for åpenhet og villigheta. Å gi noen andre sin rettmessige plass krever å ofre noen av sin egen plass. Det er et ansvar som koster, men som også gir så enormt mye fordi kunsten har en så stor makt. 

Og så passer det å gå over til OCAs banebrytende samarbeid med Sápmi, som virkelig har vært en reise i de-kolonisering, både for meg personlig og for mitt folk.

Uten grunnleggende kunnskap og samarbeid med oss, og til tross for gode intensjoner, har vi sett utallige «samiske prosjekt» ende opp med et usensitiv, eksotifiserende og stereotypiserende formidling og fremstilling.  Jeg trur forresten at det er i de her tilfellene berøringsangsten for det samiske har blitt til, fordi det uten kunnskap til å forstå oppfattes som et vanskelig rom å navigere seg i. Og derfor har jeg også valgt å fortelle om vårt samarbeid med OCA i dag, fordi metodikken i samarbeidet burde brukes som en «toolkit» til egen navigering. Det er en metode som vi står bak. 
Allerede i 2014 begynte OCA å reise til Sápmi med hensikt om å bygge nettverk og øke sin kompetanse. Kunstner Joar Nango kuraterte en av de første OCA-turene i Sápmi, og fungerte i så måte som en veiviser og døråpner. Det var et første godt steg, å knytte til seg ressurspersoner, komme nordover for å møte og lære av oss på våre arenaer og på våre premisser.

OCA anerkjente ganske raskt det samiske kunstfeltets grenseoverskridende natur. Noe jeg opplevde som svært forløsende for kultur-sápmi, og som igjen hadde sine positive ringvirkninger. OCA jobbet strategisk, satt av penger i budsjett, det ble ansatt samiske fagpersoner og OCA bidro aktivt til å utvikle en samarbeidsmetodikk som styrka vår posisjon. «Ingenting om oss, uten oss» gikk fra ord til praksis. Vi opplevde at vår kunst, som til daglig holder til på lagre og diverse private loft, ble utstilt sammen med samiske kuratorer. Våre eldre samiske kunstnere ble løftet frem og gitt en etterlengta anerkjennelse. Samisk kunst ble aktualisert, diskutert og synliggjort. På mange måter starta en ny æra for samisk kunst sammen med OCA, spesielt nasjonalt hvor anerkjennelsen og interessen tidligere mangla. For internasjonalt har interessen for samisk kunst og kultur alltid vært stor, allerede i 2014 var våre kunstnere på Documenta i samarbeid med OCA, til stor internasjonal begeistring. Alt dette, og så mye mer enn hva jeg rekker å prate om. Alltid sammen med oss og på våre premisser.»