Norsk publikumsutvikling: Hjelper kultursektoren med å øke brukermangfoldet

– Økt kunnskap om publikum er en forutsetning for å kunne nå et større brukermangfold. Men det er viktig å understreke at NPU definerer brukermangfold relativt ut fra hvem som besøker den aktuelle aktøren i utgangspunktet, og ikke normativt ut fra visse kulturpolitiske mål eller diskrimineringsgrunnlag, sier Ingrid Handeland. 

Hun er direktør i den nasjonale medlemsorganisasjonen Norsk publikumsutvikling (NPU), som jobber for å styrke kunstens og kulturens posisjon i samfunnet gjennom økt publikumskompetanse.  

– Vi driver ikke med statistikk. Vi produserer operasjonell kunnskap om publikum og befolkningen som kan brukes til å bygge publikum. 

Se statistikk, analyse og rapporter fra NPU. 

Utvikler NPU Monitor med tre datakilder 

De siste årene har NPU jobbet med å utvikle analyseverktøyet NPU Monitor, som består av tre ulike typer datagrunnlag: surveydata fra befolkningsundersøkelser, surveydata fra publikumsundersøkelser, og kundedata fra billettsystem. Spørsmålene som stilles om respondentenes bakgrunn er bestemt av en nasjonal arbeidsgruppe, og gir grunnlag for å måle representativitet. 

– Når en institusjon bestemmer seg for å jobbe med publikumsutvikling for å øke brukermangfoldet, er de helt avhengig av å vite hvem som besøker dem i utgangspunktet. Gjennom NPU Monitor får de svar på hvilke grupper som er representert blant deres egne besøkende og hvem som ikke er det. De kan følge sin egen publikumsutvikling i sanntid, etter hvert som de setter inn ulike tiltak for å øke oppslutningen i ulike grupper av befolkningen.  

Handeland synes det er bra at Kulturrådet er oppnevnt som nasjonal koordinator for mangfold i kulturlivet. 

– Jeg håper det fører til a flere blir genuint opptatt av hvem de når, og ikke bare teller hvor mange billetter som selges.   

– Respondenten må forstå hvorfor du spør  

NPU utvikler spørreskjemaet i NPU Monitor sammen med en nasjonal arbeidsgruppe. I mars 2022 testet de første utkast til skjema i fokusgrupper, rekruttert av Norstat, som leverer selve analyseverktøyet.  

– Det er stor forskjell mellom generasjonene når det gjelder hva de oppfatter som greit og ikke greit å spørre om rundt identitet, slik som kjønn, legning, funksjonsnedsettelser eller etnisitet. Unge og eldre med høy utdanning er mer positivt innstilt til å svare på spørsmål om identitet enn eldre generelt, sier Handeland.  

Dersom du skal spørre om identitet, er det flere ting som må være på plass, mener hun.  

– Respondenten må forstå hvorfor du spør, identifisere seg med formålet med undersøkelsen, ha tillit til den som spør, og få forsikringer om anonymitet.