– Kunstens kanskje største verdi ligger i å skape rom hvor vi kan møte hverandre
François Matarasso er kunstner, skribent og forsker. 2. desember deltar han på Nordic Dialogues, hvor han skal snakke om kunst og demokrati.
François Matarasso holder åpningsforedraget om "Cultural Democracy", på Nordic Dialogues, konferansen som foregår i Oslo 2.-3. desember. Han har gjennom mange tiår forsket på hvilken rolle kunst spiller i lokalsamfunn, og har arbeidet med dette i rundt 40 land, fra Colombia til Kirgisistan. Tidligere i år ga han ut boka A Restless Art – How participation won and why it matters. Vi stilte ham noen spørsmål om hvorfor kunst er så viktig, og om hvilken rolle kunst kan spille i lokalsamfunnet.
Se foredraget Matarasso holdt på Nordic Dialogues her
Hvorfor er allmenn tilgang til kunst og kultur så viktig?
Kunst og kultur – som henger sammen, men som likevel er ulike ting – står helt sentralt i hvordan vi mennesker finner mening i erfaringene vi gjør oss, og verden vi lever i.
– Gjennom kreativt arbeid, av og til bevisst, men ofte ikke, utforsker vi våre overbevisninger, verdier, følelser, ideer og identiteter. Tilgangen til disse materielle, intellektuelle og kulturelle godene burde være like grunnleggende for oss som tilgangen til utdanning og helsetjenester. Det er det som er budskapet i artikkel 27 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, og det mister ikke sin kraft selv om vi ikke ennå er villige eller i stand til å sikre at alle kan utøve denne retten.
Kan kunst brukes som et middel for å skape endring?
– Jeg liker ikke ideen om at en kan bruke kunsten som et middel for å skape endring i samfunnet, delvis fordi det antyder at noen som tror de vet hva som er best for oss andre, har rett til å tvinge ideene sine gjennom, og delvis fordi det er en misforståelse av hvordan kunst faktisk påvirker oss. En av kunstens store styrker er at den klarer å motstå – dog ikke helt – å la seg bruke for å få oss til å tenke eller føle på et bestemt vis. Det fungerer stort sett ikke, fordi vi, som tilskuere, lesere og lyttere, ikke er passive mottakere av kunst som et middel, men aktive tolkere av hva en kunstner har skapt. Kunstneren foreslår; publikum fastslår.
Kunst påvirker oss definitivt, men ikke på måter som noen kan kontrollere.
– Kunstens kanskje største verdi ligger i dag i å skape rom hvor vi kan møte hverandre, og hvor vi kan utforske den rikholdige kompleksiteten som bor i menneskene, og lære oss å lytte, dele og bry oss.
Hvordan kan vi definere god kunst?
– Vi har opplysningstiden, og spesielt skikkelser som Immanuel Kant, å takke for måtene vi forstår kunstnerisk kvalitet og estetikk på. Disse tankemåtene er viktige, men likevel er de uferdige og mangelfulle. De gjenspeiler smaken og overbevisningene til en europeisk elite på 1700-tallet, ikke dagens mangfoldige samfunn.
– Innen kunsten er ingenting bestemt eller permanent. Et verks verdi – både pengemessig og kulturelt – endrer seg etter hvert som tiden går, avhengig av sosiale endringer og hvem som kommer i kontakt med det. Et verk har derfor ingen verdi hvis vi ikke tar med menneskene i regnestykket. Det finnes ingen åpenbar begrunnelse for å sette én persons vurdering av et verks verdi høyere enn en annens. Det betyr ikke at det ikke finnes standarder. Noen kunstverk er verdt mye mer enn andre, men den eneste måten vi kan avgjøre det på, er gjennom diskusjoner som gjør oss i stand til å forstå hvorfor hver enkelt ser (eller ikke ser) verdi i det. Det som betyr noe, er ikke rangeringen av kunstnere eller enkeltverk, men kvaliteten på debatten om de viktige spørsmålene. Ved å dele våre tanker om verdi kan vi være med på å skape denne kvaliteten.
Møt Matarasso på Nordic Dialogues 2. desember
På konferansen samles ledere, politikere, kunstnere og kulturarbeidere for å diskutere hvordan kulturlivet kan bli mer inkluderende og relevant. Konferansen markerer avslutningen på det treårige prosjektet "Inkluderende kulturliv i Norden", ledet av Kulturrådet på oppdrag fra Kulturdepartementet og Nordisk ministerråd.