Torbjørn Davidsen og Ragnhild Gjems er initiativtagere og ansvarlige for planlegging og gjennomføring av prosjekt FRØ.
Grunnleggende for ethvert demokrati er kunnskap og engasjement. Gjennom å oppleve at engasjement kan føre til endring, får kunnskap mening. Vi ønsker med dette prosjektet å konkretisere demokratiseringsprosesser for å gi elevene erfaringer i hvordan de kunstnerisk kan påvirke samfunnet og sine egne liv.
Vi vil stille en konkret erfaring av jord, vann og frø ved å dyrke fram en hage, opp mot kunnskap om abstrakte prosesser og maktforhold i matproduksjon, og gi denne opplevelsen et kunstnerisk uttrykk.
Prosjekt FRØ er et kunstnerisk, kreativt opplysnings- og demokratiseringsprosjekt om frø for og med barn og unge. Prosjektet tar utgangspunkt i det mest basale for våre livsbetingelser og vår eksistens; dyrking og kultivering av jorda for å skaffe mat. For å belyse dette temaet vil vi ta fatt i to ytterpunkter hvor frø er gen kapital og hvor Norge er involvert; Frøbanken på Svalbard som samler inn og tar vare på frø fra hele verden og det multinasjonale selskapet Monsanto som tar patent på frø.
Form
Formen i Prosjekt FRØ er i grunn en interaktiv kunstnerisk prosess som inkluderer en bredde av kunstneriske uttrykk. Uttrykkene er valgt ifht tematikk og målgruppe. Vi vil samarbeide med kunstnere som kan gi en innføring sin arbeidsprosess, form og metode. Uttrykkene spenner fra workshoper i impro-rap, gerilja-hagedyrking og oppsøkende journalistikk, samt plakatkunst, foto og dokumentar. Vi vil også dokumentere elevenes prosess under prosjektet med foto, nettblogg og eventuelt en radiodokumentar.
Vi vil undersøke hvilke muligheter det gir når elever og profesjonelle sammen forsker i og jobber med kunstneriske uttrykk ifht en gitt tematikk. Vi ser på FRØ som et pilotprosjekt hvor vi vil utforske og utvikle en annen type kunstneriske prosjekt enn det som rådende for barn og unge i skolen i dag. Dette gjelder prosjektets form, men kanskje spesielt omfang hva gjelder tid og antall involverte kunstnere.
I tillegg til de kunstneriske uttrykkene vi har nevnt over, vil vi på elevenes initiativ åpne opp for å ta med andre uttrykk. Dette kan være nettsamfunn, blogg, performance, folkemøter, brev, aksjoner osv. I forbindelse med mini-festivalen i sept. ønsker vi å invitere til paneldebatt med fagfolk som representerer ulike synspunkt ifht problemstillingen.
Målgruppe
Prosjekt FRØ vil utspille seg over fire uker; vår, sommer og høst på Tangenåsen ungdomsskole, Nesodden. Her vil vi jobbe med elever i en 8.klasse. Ved at disse får eierskap til problematikken, bearbeider dette kunstnerisk, argumenterer og presenterer dette for andre i forskj. aldre, ønsker vi også å nå flere aldersgrupper.
Mål
Prosjekt FRØ er et interaktivt prosjekt fra begynnelse til slutt. Målet med prosjektet er at elevene selv skal ta del og engasjere seg. Vår evne til å nå fram og vekke interesse er avgjørende. Vi har derfor valgt uttrykk og samarbeidspartnere uti fra dette. I tillegg til en faglig integritet på eget område og erfaring i å jobbe med målgruppen, har våre samarbeidspartnere også interesse for tematikken og en nysgjerrighet ifht. kunsten og samtiden. Dette gir prosjektet både åpenhet og tyngde.
Vi ønsker å formidle opplevelsen av gjennom kunsten å kunne skape noe sammen som er større enn det hver enkelt kan gjøre alene. Kunstneriske prosesser krever tid og ressurser samtidig som hele menneskers engasjement og evne til å uttrykke seg er grunnlaget for demokratiet. I Grunnlovsjubileums året 2014 er det ekstra grunn til å se nærmere på forutsetningene for demokratiet. Gir den norske skolen elevene mulighet til å fordype seg i temaer og kunstneriske prosesser og på den måten skape grobunn for engasjement?
Vi vil jobbe og ha workshopene på Tangenåsen ungdomsskole og bruke deres lokaliteter. I tillegg vil vi aktivt bruke omkringliggende uteområder til gerilja-hagebruk og performance/ fotoprosjekter.
Som avslutning av prosjektet vil vi jobbe med å få til en mini-festival på Nesodden.
Samarbeidspartnere
Linda Jolly jobber med økologisk hagebruk
på Landbruksuniversitetet på Ås og vil praktisk lære oss hvordan vi lager økologiske geriljahager i nærmiljøet og skolehager som et alternativ til sprøyting og monokultur.
Øystein Rakkenes har arbeidet med opplæring og igangsetting av Radio Fri Tibet. Han har laget flere prisberømte Dokumentarer for radio og TV og vil veilede i detektiv-journalistikk.
Nils Grønvold og Per Myske (Nils med Skills og Skranglebein) er flere ganger norgesmestere i improvisert rapp. De arbeider med språklig fantasi og humor i forhold til tabuer i samfunnet og vil med rappekurs demonstrere språkets potensielle makt.
Pelle Ask arbeider med foto, fysisk teater og dans. Han har i flere år arbeidet med De Utvalgte og med Vegard Vinge og Ida Muller i Berlin. Han vil både være med å dokumentere prosjektet ved hjelp foto, i tillegg til å bidra med veiledning i koregrafi/ fysisk uttrykk ifht feks performative uttrykk.
Supplerende opplysninger
Prosjektet FRØ tar for seg problematikken Norge befinner seg i i spennet mellom engasjementet ved å initiere Frøbanken på Svalbard og ved gjennom Oljefondet å være medeier i det multinasjonale selskapet Mon Santo med 2% av aksjene (2.65 milliarder).
Frøbanken tar imot og lagrer frø fra hele verden. Dette for å sikre og ta vare på genmateriale i frø og sikre matproduksjonen i framtiden.
Mon Santo er opprinnelig et multinasjonalt plantevernselskap som nå også tar pantent på genmateriale i planter og frø, og genmanipulerer såkorn så det bl.a ikke frør seg videre. Dette fører til at bønder verden over ikke lenger eier sitt eget såkorn, men må kjøpe nytt hvert år.
Vandana Shiva, indisk øko-feminist, uttalte til Klassekampen 09.febr.2013 at Mon Santo nå kontrollerer 95 % av Indias såkorn og at 270 000 indiske bønder har tatt selvmord som følge av dette. Hun kaller det et folkemord.
Lokalt på Nesodden gjør også Mon Santo sin inntreden ved at Teknisk etat sprøyter veikantene i kommunen med Round-up, en gift som ikke bare dreper ugress, men også tas opp og lagres i planter,
trær og organismer.
Vi ønsker å undersøke hvordan forskjellige kunstneriske strategier og utrykk kan være med på å danne
motmakt hos enkeltpersoner og i samfunnet rundt.
Utdrag fra prosjektlogg: Første samling
Vi jobber med klasse 8 a som er de vi skal gjøre prosjektet med. I klasserommet setter vi pultene sammen til et bord. Vi starter dagen med å sende rundt oppskjært frukt og alle forteller hva de heter og litt om seg selv.
Mens vi spiser, snakker vi om matvaner og deres forhold til mat, hva spiser de og hva er de glad i. Mange har frukttrær og bærbusker. Noen familier dyrker grønnsaker. På spørsmål om noen spiser økologisk mat svarer de fleste at det gjør de ikke. Vi påpeker da at all frukt og bær de får fra hagene deres er økologiske så sant de ikke sprøyter eller gjødsler med kunstgjødsel. Vi snakker om at det økologiske blir sett på som fremmedartet og noe for de spesielt interesserte, mens det egentlig er den dyrkningsformen mennesker har benyttet lengst. Det konvensjonelle landbruket har en kort historie, kun i bruk siden krigen.
Mens vi snakker begynner Øystein å filme.
Ragnhild leser om mulige skadevirkninger fra Roundup og GMO i boken «Sannheten på bordet» av N. C. Geelmuyden.
Så velger de selv tre grupper som skal lage hver sin dokumenterfilm om følgene temaer. En jobber med spørsmål om mulig GMO i matvarer, de velger seg morsmelkserstatning (Nestlé) Cornflakes (Kelloggs) Kvikklunch (Freia/Kraft Foods)
Elevene gikk på Meny og intervjuet butikksjefen, kunder og personalet om innhold i matvarene, samt ringte distributørene for selskapene i Norge og Norden, mattilsynet og forbrukertrådet. Ragnhild jobbet med denne gruppen.
Gruppe to skulle intervjue ordføreren på Nesodden om kommunens bruk av Roundup. Hun var ikke tilstede men svarte på meil at hun ville møte gruppen på fedag. De ringte så rundt til fylke og kommune for å undersøke om noen andre kunne si noe om saken, men ble stadig sendt videre. Pelle var med denne gruppen.
Den tredje gruppen gikk på baksiden av skolen for å se på området hvor vi skal anlegge skolehagen. Dette er en steinrøys med innslag av asfalt og betong. De målte opp fire grønnsaksenger med garn og markerte med stein.
Øystein gikk rundt til gruppene og kom med råd og innspill.
Kl. 11.30 møttes alle i klasserumet og snakket om hvordan prosessen hadde vært til da og hvor langt de hadde kommet. Øystein gikk igjennom prinsipper for redigering før gruppene gikk ut og fortsatte arbeidet.
Kl. 13.45 møttes vi for å oppsummere dagen. Alle hadde filmet det de hadde planlagt, bortsett fra fredagens møte med ordføreren. Filmer er lastet ned, det meste er sett igjennom og noe er blitt redigert.
Øystein kommer på fredag for å hjelpe til med videre redigering, og vi ser at vi kan la noen fortsette arbeidet med film og redigering mens vi begynner å så og bygge senger til skolehagen.