SPKRBOX – Oslo
SPKRBOX er Norges første hiphopteaterfestival; en møteplass for hiphop-hoder, teaternerder og folk som vil oppleve annerledes teater.
Norges første hiphopteater-festival i Trondheim og Oslo!
Samarbeidspartnere/spillesteder: Verkstedhallen, Nationaltheatret, Cafèteatret, Dramatikkens Hus, AgendaX og Skuespillersenteret.
Støttet av: Norsk Kulturråd, FFUK, Fritt ord, Trondheim Kommune, Oslo Kommune, U.S. Embassy, DnB, Det Norske generalkonsulat i New York.
Vi ville utforske kulturelle klasseforskjeller og utfordre det etablerte norske teater. Festivalen ble en møteplass hvor profesjonelle innen både hiphop og teatermiljøet fikk innsikt i en relativt ny sjanger i norsk sammenheng: hiphopteater. Vi ville også nå en svært variert publikumsgruppe med tanke på bakgrunn, alder, etnisitet og spisskompetanse , og der lyktes vi! Den yngste publikummeren var 2 år og den eldste var 93 år, vi inngikk samarbeid med både AgendaX og Unge National for å nå ut til det unge publikummet ville ha, og tilbakemeldingene har vært veldig positive.
Festivalen besto av 5 utenlandske forestillinger, 2 norske forestillinger og et utall workshops, konserter, filmvisninger, paneldebatter, jams og open mics. I forkant av, under og etter festivalen samlet vi en kreativ kjerne med spisskompetanse fra ulike felt innen hiphop og teater, for å diskutere sjangeren hiphopteater og hvordan vi kan videreutvikle sjangeren i norsk sammenheng. I løpet av denne tiden oppsto det mange nye samarbeid på tvers av fagfelt og landegrenser, og disse prosjektene vil SPKRBOX ta tak i og videreutvikle fram mot neste års festival i 2015! Vi vil også ha et svært nært samarbeid med AgendaX når det gjelder utvikling av fremtidige produksjoner, foredrag og workshops.
Vi ville motbevise fordommer mot både hiphop og teater, og åpne nye dører for samarbeid på tvers av fagfelt og spisskompetanse.
Bitches og Bling vs. Parykk og Patos var noen av fordommene vi ville motbevise og gjennom en rap-battle på Nationaltheatret med to skuespillere mot to battle-rappere tok vi opp denne tematikken, og jeg tror mange fikk motbevist noen fordommer mot både teater og hiphop under JAM på Nationaltheatret.
Vi ville også sette fokus på hvem som skriver og fremfører hva for hvilket publikum innen norsk teater, og dette ble diskutert blant annet i 2 ulike paneldebatter. Vi ville sette streetkultur på det finkulturelle kartet, og bidra til et mer mangfoldig norsk teater og et teater som reflekterer det samfunnet vi lever i. Vi opplevde at diskusjonene etter forestillingene og foredragene var vel så viktige som forestillingene, og opplevde at ungdommen var utrolig interesserte i å vite mer om bakgrunnen og historien til hiphopkulturen. Mange unge i dag tar hiphopkulturen som en naturlig del av hverdagen og blir hver dag utsatt for den kommersielle hiphopen, og dette er ikke den delen av hiphopkulturen SPKRBOX har fokus på. Derfor vil vi i vårt videre arbeid sørge for å ha flere foredrag, ettersnakk og workshops. Vi vil inspirere ungdom til å reflektere rundt maktstrukturene innen norsk finkultur, og bli bevisste på valgene som blir tatt før ungdom får "servert" kultur på skolen eller på de store intitusjonene i norge.
SPKRBOX vil fortelle de lavere klassers historier med utgangspunkt i hiphopestetikk. Vi tror at godt ungdomsteater er godt teater som appellerer til både mage, hjerte og intellekt. Vi vil fokusere på teater som treffer magen for så å pirre intellektet. Hiphopkulturen er en uttrykksform som appellerer til ungdom blant annet på grunn av sin eksplosivitet, energi, improvisatosiske elementer, interaktivitet, konkurransepreg, politiske fundament og saftige poesi, men dette er ikke et uttrykk som kun appellerer til ungdom. Vi tror hiphopestetikk treffer på tvers av alder, og det var SPKRBOX 2014 et bevis på. Vi vil fortsette å forske i teater som treffer ungdom, men også voksne. Vi vil at fremtidige publikummere på SPKRBOX skal ha fantastiske kunstopplevelser side om side med publikummere som har en helt annen alder og bakgrunn enn en selv. Det er da det oppstår interessante diskusjoner og vi kan drive norsk teater videre.
Vi ville sprenge grenser og jobbe på tvers av fagfelt og vi er utrolig glade for at det iløpet av festivalen har oppstått flere samarbeid på tvers av fagfelt og landegrenser. Vi håpet at festivalen ville inspirere til en større interesse for sjangeren og det opplever vi at vi fikk til. Helt uventet fikk vi mye mediaoppmerksomhet både i Norge og USA, så vi tar det som et tegn på at det var på høy tid at de store institusjonene åpner dørene for streetkulturen og innser at den er her for å bli. Hiphopteater forteller historier fra de lavere klasser, og det trengs sårt nye stemmer innen norsk teater som skriver utifra en annen bakgrunn. Teater handler om gjenkjennelse og det er viktig at det som blir presentert på scenen reflekterer det samfunnet vi lever i. Dette opplevde vi at festivalen bidro til, og vi hadde mange førstegangspublikummere på festivalen som i utgangspunktet aldri ville satt sin fot i teatret.