Helleristningsfelt anno 2009
Med utgangspunkt i Sarpsborgs mest særegne kulturarv helleristningene laget jeg et kunstig svaberg i siporex hvor barn og unge selv fikk hugge sine personlige helleristninger.
Installasjonen ble til under kulturfestivalen Olavsdagene i Sarpsborg sommeren 2009. Festivalen setter fokus på historie, identitet, teknologi og filosofi, og hadde i fjor 15 000 besøkende.
Historie og identitet
Sarpsborgs helleristningskunst har stor internasjonal historisk og kunstnerisk betydning og anerkjennelse. I kommunen er det registrert flere helleristninger enn noe annet sted i landet. Dette er jordbruksristninger hogget i fjell og stammer fra bronsealderen, 1800 – 500 f.Kr. De færreste er likevel klar over denne kulturskatten.
Jeg ønsket å sette søkelyset på Sarpsborgs mest unike kulturarv, og knytte det opp til vår tidsalder ved å la barn og unge i aldersgruppen 10-18 år hugge sine personlige helleristninger. Oppfordringen lød: "Hva betyr mest for deg og hvordan vil du vise dette i et tegn eller symbol?". Fotballen var gjennomgangsfigur for mange gutter, og hjertet og bamsen det samme for mange jenter. Likevel dukket det opp noen særdeles spennende og fantasifulle figurer som en vanskelig kan si hva betyr. Flere av byens minoriteter deltok og enkelte voksne ønsket også å avsette sine spor. Mange besøkende utbys fra viste særlig stor entusiasme. Over hundre deltok direkte i verket og resultatet ligner en blanding av klassiske helleristninger og tagging. Berget fikk også en utilsiktet funksjon som hvilested for en gruppe skuespillere og mange småbarn yndet å løpe opp og ned på fjellet.
Jeg fikk mye respons på prosjektet og det ser ut til å ha gitt barn og unge en kunstnerisk innfallsvinkel til helleristningene som er engasjerende, personlig og identitetsskapende. Originalt tankegods hos de unge deltakerne har gitt meg ideer til et bokprosjekt jeg er i gang med.
Billedkunstner Sinikka J. Olsen er opptatt av forholdet mellom natur, vitenskap og teknologi. Hun arbeider med installasjon, performanceinstallasjon, bøker og andre blandete teknikker. Sinikka arbeider ofte relasjonelt med et publikum som vanligvis ikke befatter seg med kunst.