– Fond for lyd og bilde må tilpasse seg mangfoldet blant søkerne
Nylig møttes hele Fond for lyd og bilde i et historisk seminar som markerte startskuddet for å jobbe mer aktivt med mangfold. – For å oppnå mer mangfold er det vi som behandler søknader og fordeler tilskudd som må tilpasse oss, ikke kunstnerne, sier styreleder Susanne Næss Nielsen.
Fond for lyd og bilde forvalter tilskuddsordninger til produksjon og formidling av nye kunstverk i det frie feltet innenfor film, musikk, scenekunst, billedkunst og tekst. En strategisk prioritering for fondet er å fange opp nye stemmer, kunstuttrykk og praksiser, og på den måten være relevant for et stadig større mangfold i og mellom kunstfeltene. Det forutsetter nye måter å tenke og jobbe på.
– I perioder har vi veldig homogene søkermasser. Det tyder på at vi ikke når godt nok ut til potensielle søkere, og at hele reisen fra å ha et prosjekt til å få tilskudd ikke er godt nok lagt opp, sier styreleder i Fond for lyd og bilde Susanne Næss Nielsen.
– Skal vi klare å oppnå mer mangfold, må vi ha god kjennskap til målgruppene for ordningene og hva som kan hindre noen fra å søke midler. Det forutsetter at vi har jevnlige diskusjoner om kriteriene for å motta tilskudd og hvorvidt de ivaretar mangfold godt nok.
– Må be folk være «innkastere»
Og diskusjonene har nå startet. 25. oktober møttes styret og utvalgene i Fond for lyd og bilde i et seminar om kvalitet og mangfold for første gang, i samarbeid med Kulturrådets rolle som koordinator for mangfold i kulturlivet. Der holdt blant andre Deise Nunes, som er leder av Kulturrådets faglige utvalg for teater, en innledning. Nunes belyste og problematiserte kvalitetsbegrepet i kunst- og kultursektoren og i utvalgene i Norsk kulturfonds arbeid.
Nå skal samtalene fra seminaret følges opp i alle utvalgene i Fond for lyd og bilde. Utvalgsmedlem Thomas Talawa Prestø mener at det å vise frem mangfoldet blant kunstnerne som allerede er «på innsiden», kan være et godt sted å starte.
– Det kan være motiverende for folk å se kunstnere med liknende profil som dem selv i fagutvalgene. Samtidig er det begrenset hvor mye direkte oppsøkende arbeid vi utvalgsmedlemmer kan drive med uten at vi blir inhabile, så vi må be om hjelp fra de som har fått tilskudd. Vi må rett og slett be folk om å være «innkastere».
Søkerne skal vurderes av sine like
Å ha god nok kunnskap til å vurdere kvalitet og behandle søkere likt, er et annet viktig oppfølgingspunkt fra fondets seminar.
– I flere kreative konstellasjoner og kompetansemiljøer med synlige minoriteter, har ikke folk troen på at de kan få tilskudd eller på at søknadene deres blir lest og vurdert med god nok forståelse. Vi må ta innover oss at søkerne skal vurderes av sine like – av de som kjenner deres kunstneriske praksis, mener Thomas Talawa Prestø.
For å møte samiske kunstnere spesielt, mener utvalgsmedlem Susanne Hætta at det er avgjørende med kunnskap om samisk språk i informasjon, søknadsprosess og -vurdering.
– Informasjonsmøter kan holdes på samisk eller oversettes ved hjelp av tolkefunksjonene i de digitale møteapplikasjonene. De samiske kunstnerorganisasjonene bør involveres slik at de kan oppfordre sine medlemmer til å delta på møtene. Og om det skal være mulig å skrive samisk i søknader, må vi ha utvalgsmedlemmer med både samisk språk- og kulturkompetanse, eller hente kompetansen utenfra.
– Vi må tilpasse oss kunstnerne
Styreleder Susanne Næss Nielsen ser frem til å jobbe mer aktivt med kvalitet og mangfold. Hun erkjenner at det vil kreve endring, men er tydelig på at det er de som sitter i posisjon som må tilpasse seg.
– For å oppnå mer mangfold er det vi som behandler søknader og fordeler tilskudd som må tilpasse oss, ikke kunstnerne. Det er mye som skjer i samfunnet nå. Store og små saker og bevegelser utfordrer etablerte strukturer og tenkemåter. Det vil, og skal, også påvirke Fond for lyd og bilde.