Ny kartlegging av tiltakene for internasjonalt samarbeid i norsk kultursektor
Rapporten er en nyttig oversikt for norske kulturaktører som vil vite mer om hvilke støtteordninger som finnes.
Samfunnsøkonomisk Analyse har levert rapporten «Kartlegging av ordninger for internasjonalisering av norsk kunst og kultur». Rapporten, som er utført på oppdrag fra Kulturrådet, har kartlagt 66 norske tilskuddsordninger for internasjonalt samarbeid, eksport- og importrettede tiltak på kulturfeltet.
Ifølge rapporten er det hele 18 virkemiddelaktører som jobber nasjonalt med kultursamarbeid, kultureksport og -import. Om lag 90% av disse er tilskuddsordninger, mens annen støtte til internasjonalt arbeid kan være kompetanseheving, atelieropphold, kontorplasser og lignende.
Kulturrådet og Norwegian Arts Abroad er størst
To av de største tiltakene for import av kultur fra utlandet er Kulturrådets tilskuddsordninger for oversettelse av utenlandsk litteratur og arrangørstøtte for visuell kunst. Av eksportrettede tiltak er organisasjonene i sammenslutningen Norwegian Arts Abroad (NAA) spesielt viktige, sammen med de norske ambassadene og Innovasjon Norge. Når det gjelder tiltak for internasjonalt samarbeid er de største tiltakene programmet Kreativt Europa og EØS-midlene til kunst og kultur, som begge forvaltes av Kulturrådet.
Rapporten viser at Kulturrådet administrerer bredere tilskuddsordninger, mens NAA har mindre og mer spissede ordninger. Ordningene finansieres i all hovedsak av Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. Tallene viser at bevilginger over Kulturdepartementets budsjett har økt de siste årene, mens bevilgningene fra Utenriksdepartementet er minsket.
I denne kartleggingen har Samfunnsøkonomisk Analyse kun levert en beskrivelse av hvilke virkemidler som finnes, ikke en evaluering av hvilken effekt tilskuddsordningene har på kultursektoren.
Rapporten ble først publisert 6. mai 2020. Revidert utgave med noen mindre rettelser er publisert 27. mai 2020.