Norsk bre-arkeologi vant prestisjepris

-    Vi er veldig stolte og veldig glade for dette, sier arkeolog Espen Finstad på telefon fra Innlandet fylkeskommune. Han holder til daglig til i Lillehammer og er en av de drivende kreftene bak det bre-arkeologiske sikringsprogrammet som nå har vunnet en av de høythengende prisene for 2025. 
-    Det er første gang Norge melder inn et prosjekt i forsknings-kategorien, så det er ekstra stas både at vi vinner pris og i nettopp denne kategorien, sier Finstad. Han peker på betydningen av å belyse klimaendringenes konsekvens for kulturarven. 

Etter at klimaendringene satte fart på smeltingen av isbreer i Norge, har det brearkeologiske sikringsprogrammet i Innlandet under navnet «Secrets of the Ice» vært en pioner innen brearkeologi. Programmet har siden 2006 dokumentert over 4 500 gjenstander fra mer enn 70 funnsteder – noe som utgjør halvparten av alle brearkeologiske funn i verden. 

Holdt på lenge

Programmet startet etter at en lokal fjellvandrer oppdaget en godt bevart gjenstand som kom til syne i den smeltende isen – en hendelse som signaliserte det akutte behovet for systematisk overvåking og viste hvilken viktig rolle lokalsamfunn spiller i å identifisere nye funnsteder.

-    Det er gjort sporadiske funn i isen i fjellet helt siden 70- og 80-tallet, noen steder lenger tilbake i tid. En meget godt bevart sko som ble funnet i 2006 i Jotunheimen startet «det hele». Skoen viste seg å være Norges eldste, over 3000 år gammel. 
-    Vi jobbet lenge med få finansiering for å synliggjore det bredere perspektivet ved snøsmeltingen, men er nå finansiert av fylkeskommunen og med noe statlig støtte, sier Finstad. 

Klær, gamle ski og døde hester

-    Vi finner alt fra 6 000 år gammelt jaktutstyr til sjeldne forhistoriske klær og verdens best bevarte forhistoriske ski. Funnene har forvandlet vår forståelse av menneskelig aktivitet i Europas fjellområder, forteller han. 

Programmet har i alt 70 funnsteder og 150 nye steder de snuser på og ønsker å utforske. – Det meste er knyttet til jakt på rein, men vi har også helt vanlige bruksgjenstander som er mistet eller gjenglemt av folk som vandret på disse eldgamle ferdselsrutene fra innlandet til sjøen, sier Finstad.
 
-    Vi er i felt primært i august til oktober, så vi har et svært lite sesongvindu der vi kan lete. Vi er helt avhengig av at årssnøen er borte før vi kan finne nye gjenstander. 

Hver høst jobber forskerteamene i felt og følger en streng miljøforvaltningspolicy for å sikre minimal påvirkning. Alle gjenstander blir katalogisert, konservert og gjort tilgjengelige for forskning og offentlig visning. Samlingen forvaltes av Kulturhistorisk museum i Oslo. Rundt 100 av de flotteste funnene er lånt ut fra KHM til Norsk fjellmuseum til utstillingen «Frozen in Time – Frose i tid». 

Skryt fra juryen 

Her er begrunnelsen fra European Heritage Awards/Europa Nostra Awards: «Secrets of the Ice er et banebrytende forsknings- og formidlingsprogram i Innlandet fylke i Norge, som har dokumentert over 4 500 gjenstander, over halvparten av verdens brearkeologiske funn. Ved å forene vitenskapelig innovasjon, metodikk, undervisning og publikumsengasjement, synliggjør programmet de akutte konsekvensene av klimaendringer for høyfjellsarkeologien. 

Secrets of the Ice er et banebrytende eksempel på hvordan kulturarvsforskning kan svare på effektene av global oppvarming, med en metodikk som har internasjonal relevans for høyfjells- og nordområder. Programmets sterke vitenskapelige resultater, dets tverrfaglige tilnærming og den aktive involveringen av unge forskere er høyst prisverdig.» 
 

Formidling er viktig 

Det brearkeologiske sikringsprogrammet er bygget på tre hovedpilarer: vitenskapelig forskning, formidling og undervisning, samt samlingsforvaltning og utstilling. Det totale budsjettet for programmet overstiger 5,5 millioner euro, finansiert av en kombinasjon av offentlige og private aktører. Feltarbeidet følger en tverrfaglig metodikk som kombinerer fjernmåling, satellittbilder, dronekartlegging og GPS-målinger med høy presisjon, sammen med tradisjonelle arkeologiske metoder og lokal ekspertise.
 
Publikumsformidling er en integrert del av programmet. Digitale plattformer, aktiv tilstedeværelse i sosiale medier og omfattende dekning i internasjonale medier som BBC og CNN har skapt global interesse. Fysisk formidling inkluderer prisbelønte utstillinger ved Norsk fjellsenter, oppslukende VR-ressurser for skoler, og friluftsundervisning ved Klimapark 2469, som alene tok imot 4000 skoleelever i 2024.