Museenes samfunnsrolle

Samfunnsrolleprogrammet ga tilskudd til 18 prosjekter fra 15 institusjoner i perioden 2015-2017. Til sammen 14,4 mill. kroner ble tildelt prosjektene i de tre årene. Noen av prosjektene varte til og med 2018. 

Se utlysningen for programmet (PDF)

Programmets intensjon

De siste 20 årene har museene blitt utfordret til å stake ut retning og mål for museumsfaglig fornyelse og ta en aktiv samfunnsrolle. I stortingsmelding 49. (2008-2009) Framtidas museum kan vi lese at det er et «overordnet mål at museene gjenspeiler det samfunnet de er en del av. Museene er viktige premissleverandører i et moderne demokratisk samfunn og skal ha en aktiv samfunnsrolle» (s.123). Å ta en aktiv samfunnsrolle handler blant annet om å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, utfordre maktstrukturer, løfte fram uhørte stemmer og å arbeide for at den seleksjonen museene gjør gir et balansert bilde av samfunnet. 

Museene har gode forutsetninger for å fremme diskusjon gjennom å være en møteplass, et sted for ytringer, tilhørighet og sosialt fellesskap. Både samlet og hver for seg har museene store og varierte samlinger innenfor kunst-, kultur- og naturhistorie. Hvert år lager de norske museene i underkant av tusen nye utstillinger, og de har til sammen nærmere 11 millioner besøkende. Museene velger selv hvilke historier de vil fortelle. Å problematisere og nyansere glemte eller tabubelagte sider ved historien, å arbeide med marginale og sårbare grupper eller å håndtere konfliktfylte temaer kan være krevende. Hvordan svarer museene på disse utfordringene? Hvilke fortellinger blir fortalt og hvordan fortelles de?

I første periode har programmet Museenes samfunnsrolle; demokrati, menneskerettigheter og refleksjon bestått av flerårige prosjekter som har belyst denne typen problemstillinger. Målet med prosjektene har vært å bidra til å gjøre museene mer relevante og inkluderende gjennom temaer og vinklinger som viser mangfoldet i samfunnet. Noen prosjekter har utforsket ulike tematikker, som for eksempel Manifest, som har sett på sammenhengen mellom nasjonalisme og folkemusikk eller Ordet fanger, som har fokusert på retorikkens påvirkning på individ og samfunn. Andre prosjekter har prøvd ut nye metodikker, som for eksempel Demokratilæring for barn og unge med sitt fokus på medvirkning og medborgerskapsdannelse, eller Tingenes metode, som har prøvd ut  aktiv involvering av publikum i museumsarbeid.

Hva programmet har oppnådd

Ved å støtte til prosjekter som har bidratt med refleksjoner og nye perspektiver på så vel egen virksomhet som på historie og samtid har programmet langt på vei oppnådd intensjonen og gjennom eksempler bidratt til at museene gir et mer balansert og mangfoldig bilde av samfunnet.

Programmet har hatt betydning for mange aktører både i og utenfor sektoren. Flere av prosjektene har samarbeidet med andre institusjoner, og fire av prosjektene har vært basert på nettverksarbeid. Dette gjør at det har vært over 70 institusjoner og organisasjoner involvert i programmet.I løpet av programperioden har Kulturrådet også arrangert programsamlingerder det er gitt rom for dialog og diskusjon med kollegaer omkring problemstillinger, utfordringer og dilemmaer prosjektene.

Hvem som fikk støtte fra samfunnsrolleprogrammet ser du nederst, sammen med sluttrapporter for prosjektene.

Samfunnsrolleprogrammet fortsetter

Samfunnsrolleprogrammet fortsetter i 2018 med ny utlysning av prosjektmidler for perioden 2018-2020. Søknadsfrist er 5. juni 2018. Det er bare planlagt én søknadsfrist i programperioden.

Utviklingsprogrammet for museenes samfunnsrolle

Les mer om de nye utviklingsprogrammene for museum.

Prosjektene 2015 - 2017

Følgende prosjekter fikk støtte fra programmet i 2015: