Litteraturutredningen til Volda

Kulturrådet har de senere årene gjennomført viktige endringer i tilskuddordningene for litteratur. Dette har skapt et behov for mer systematisk kunnskap om hvordan ordningene i dag fungerer – hvordan de forvaltes, hvordan de virker i det litterære kretsløpet, og hvordan de bidrar til å realisere de litteraturpolitiske målene om kvalitet og bredde i litteraturen. I begynnelsen av juli lyste Kulturrådet ut midler til et større utredningsprosjekt om tematikken. En forskergruppe ved Høgskulen i Volda ledet av Paul Bjerke og Lars Julius Halvorsen er nå tildelt oppdraget.

Litteratur i Norsk kulturfond

Litteraturkapitlet i Norsk kulturfond omfatter fem ulike tilskuddordninger. Mest kjent er innkjøpsordningene for henholdsvis ny norsk skjønnlitteratur, ny norsk sakprosa for voksne, ny norsk sakprosa for barn og unge, tegneserier og oversatt litteratur. Men det finnes også tilskuddordninger for litteraturprosjekt, litteraturproduksjon, litteraturformidling og drift.

Tilskuddsordningene har de senere årene blitt endret for å sikre god forvaltning, et virkemiddelapparat tilpasset behovene i feltet, en fornuftig grenseoppgang mot andre litteraturpolitiske virkemidler og en tydeligere sammenheng mellom innkjøpsordningene på den ene siden og de øvrige tilskuddordningene på den andre.

- Nå ønsker vi kunnskap for å kunne vurdere om vi har lyktes med å nå målene, forteller Arne Vestbø, leder av Seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådets fagadministrasjon. Vi håper og tror at litteraturutredningen vil gi oss det kunnskapsgrunnlaget vi trenger for å utvikle støtteordningene innenfor litteraturfeltet. For Kulturrådet er det vesentlig å få slike dypdykk i og analyser av våre ordninger med jevne mellomrom, slik at vi kan treffe så godt som mulig med forvaltningen av fellesskapets midler.

Det litterære feltet

Det er et stort arbeid forskergruppen fra Høgskulen i Volda har foran seg. De skal både evaluere hvordan Kulturrådet helt konkret forvalter tilskuddsordningene, og de skal undersøke hvordan ordningene virker innenfor det litterære systemet og derved påvirker produksjon og lesing av litteratur.

- Vi tar fatt på dette arbeidet med skrekkblandet fryd, sier Paul Bjerke. Det er et omfattende og krevende prosjekt, og samtidig er det et veldig spennende arbeid som står foran oss.

Forskerne tar utgangspunkt i sosiologisk teori. De vil studere Kulturrådets tilskuddsordninger som en del av et helhetlig litterært felt. I prosjektbeskrivelsen tegner de en modell som viser hvordan tilskuddsordningene på den ene siden påvirker produksjon og distribusjon av litteratur, og dessuten bidrar til å forme den litterære offentligheten. På den andre siden viser modellen hvordan tilskuddsordningene selv påvirkes av noen ytre rammer, knyttet blant annet til den kommersielle og teknologiske utviklingen.

- Vi har anlagt et perspektiv for undersøkelsen der det litterære kretsløp inngår i et felt med flere parallelle verdsettelseshierarkier og funksjoner, forteller Bjerke. På den ene siden er litteratur knyttet til et marked med mange kommersielt suksessrike forfattere og forlag. På den andre siden er det en arena for utarbeiding av smal, men viktig kvalitetslitteratur som i mindre grad ville blitt utgitt og gjort tilgjengelig for befolkningen uten Kulturrådets støtteordninger.

Kvalitet og offentlighet

Kulturrådets tilskuddsordninger for litteratur, og ikke minst innkjøpsordningen, blir med jevne mellomrom gjenstand for offentlig diskusjon. Ofte er spørsmålet om kvalitet en sentral tematikk. Kulturrådet avsluttet tidligere i år et større forskningsprosjekt om kvalitet i kunst og kultur. Også forskerne fra Høgskulen i Volda vil utforske denne tematikken.

- Kulturrådets støtteordninger vil til syvende og sist måtte baseres på intersubjektive vurderinger av kvalitet i de enkelte vurderingsutvalgene, kommenterer Lars Halvorsen. Siden det er vurderingsutvalgene som sitter med definisjonsmakten, vil vi undersøke rekrutteringen til og sammensetningen av disse. Videre vil vi undersøke hvordan kvalitet forstås og hvilke vurderingspraksiser som benyttes. Til sist vil vi vurdere hvilke utslag dette har for forfatternes mulighet til å motta støtte for ulike typer verk.

En annen dimensjon ved utredningsarbeidet knyttet seg til den litterære offentligheten. Forskerne fra Høgskulen i Volda skal se på innkjøpsordningenes betydning i bibliotekene, men også hvordan tilskuddordningene for øvrig påvirker den offentlige samtalen om litteratur. Halvorsen bemerker at folkebibliotekene har en svært viktig funksjon i det litterære kretsløpet ved å gjøre litteratur tilgjengelig og utdyper:

- Vi vil undersøke vilkårene og mulighetene ulike typer folkebibliotek har for å formidle smal kvalitetslitteratur til leserne. Vi vil også undersøke hvordan Kulturrådets øvrige støtteordninger påvirker den litterære offentligheten gjennom arrangementer i bibliotek, litteraturhus og litteraturfestivaler.

Halvorsen forteller videre at de i arbeidet med utredningen kommer til å benytte seg av både dokumentstudier, spørreundersøkelser og intervjuer med ulike aktører på feltet:

- Forskningsspørsmålene forutsetter at vi benytter et bredt spekter av datakilder og analysemetoder. Vi vil blant annet gjennomføre intervjuer og spørreundersøkelser, observere møter i vurderingsutvalgene og analysere protokoller og andre dokumenter.

Bjerke og Halvorsen er spent på hvilke funn de til kommer til å gjøre – og på hvordan utredningsarbeidet vil bli mottatt.

- Litteraturutredningen skal benyttes i å videreutvikle Kulturrådets støtteordninger. Utredningen vil således ha potensielt stor betydning for mange. Vi forventer derfor et stort engasjement og mange gode diskusjoner underveis og i etterkant av utredningen. Vi vil gjøre vårt beste for å levere nyttige analyser til det videre arbeidet med å utvikle støtteordningene, sier Paul Bjerke.

Tidsskriftutredningen

Bjerke og Halvorsen ledet også forskergruppen som i mars i år leverte en større utredning om kulturtidsskriftene og Kulturrådets tilskuddsordninger på dette feltet. Tre av forskerne som deltok i kulturtidskriftutredningen vil også delta i litteraturutredningen. 

- Selv om det er viktige forskjeller mellom kulturtidsskriftene og andre deler av litteraturfeltet, er det også klare likhetstrekk, sier Bjerke. Vi tror det er en stor fordel å ha med oss innsiktene om støtteordningene for kulturtidsskriften inn i arbeide med litteraturutredningen.

- Kulturrådet har nå i høst startet arbeidet med å revidere tilskuddordningene for kulturtidsskriftene, sier Kulturrådets Arne Vestbø. Vi er midt i en spennende prosess med å utvikle ordningene for tidsskrift og kritikk, og tar sikte på å være i mål i løpet av første halvår av 2019. Tidsskriftutredningen er et sentralt bidrag i dette arbeidet.

Foruten Paul Bjerke og Lars Julius Halvorsen består forskergruppen fra Høgskulen i Volda av Anemari Neple, Bjarne Riiser Gundersen, Synnøve Lindtner, Bente Gunn Lien og Irene Hillestad. I tillegg er Geir Petter Hjorthol og Gunnar Strøm koblet på som ressurspersoner. Resultatene fra utredningsarbeidet vil etter planen bli publisert våren 2020.