Kunst og fellesskap under lupen
B16 (Bydel 16) er et dansekollektiv med base i Oslo. Kollektivet består av 23 dansere, skuespillere, sangere, poeter og skribenter mellom 16 og 32 år. Foto: Neil Nisbet/Article 19
Kulturpolitikken tar for gitt at kunst og kultur bidrar til fellesskap. Men hvilke fellesskap dreier det seg om? Og hva er egentlig forholdet mellom fellesskap og konflikt i kulturlivet? En ny bok fra Kulturrådet forsøker å finne svar.
Boken «Fellesskap, konflikt og politikk» lanseres 2. februar og presenterer funn fra åtte forskere som på ulike måter har tatt for seg forholdet mellom kunsten og samfunnet.
– Fellesskap utropes gjerne som en kulturell verdi og et kulturpolitisk mål. Men det er ikke gitt hva som forstås med fellesskap, verken i kunsten eller i politikken. Med denne boken vil vi bidra til refleksjon og ny kunnskap, sier Anne Ogundipe.
Hun er kunst- og medieforsker, seniorrådgiver i Kulturdirektoratet og en av bokens to redaktører.
De åtte forskerne som har bidratt i boken, viser hvordan kulturlivet og kulturpolitikken preges av ulike forståelser av fellesskap – og ikke minst av motsetninger, påpeker medredaktør Arild Danielsen.
– Veien er kort fra fellesskap til konflikt: Fellesskap kan innebære samhold, men også̊ skape et «innenfor» og et «utenfor» og slik bli en kilde til splittelser, sier Danielsen.
Han er sosiolog og medlem av Kulturrådets forskningsutvalg.
Nasjonalt «vi» eller seperatistiske fellesskap?
Nordisk kulturpolitikk er tema i litteratur- og kulturhistoriker Lasse Horne Kjældgaards bidrag i boken. Han argumenterer for at kulturpolitikken spilte en sentral rolle i utviklingen av den nordiske velferdsstaten etter krigen. Den skulle skape et verdifellesskap, motvirke fragmentering og gjøre det mulig for så mange som mulig å ha meningsfulle liv.
Hvordan kunst og kulturpolitikk knyttes til omfattende, nasjonale fellesskap tas opp også i andre artikler i boken. Med sin artikkel om Højskolesangbogen tar kulturforskeren Anne Klara Bom og litteraturviteren Torsten Bøgh Thomsen for seg et stykke dansk kulturarv. Boken har flere ganger vært viklet inn i kontroverser og forhandlinger om hva det danske er og skal være.
Også litteraturviteren Ingvild Folkvord retter oppmerksomheten mot forståelsen av et nasjonalt «vi», men i en helt annen sammenheng: Hun har forsket på litteraturens bearbeidelse av terrorangrepene 22. juli 2011 og er opptatt av hvordan litteraturen kan åpne et rom og muliggjøre refleksjoner som går langt utover en patriotisk fortelling om hvem «vi» er.
Kulturforskerne Anna Meera Gaonkar og Cecilie Ullerup Schmidt tar for seg det de kaller «separatistiske fellesskap». Disse er blitt til som svar på opplevelser av å være marginalisert i de nasjonale kulturfeltene. I disse fellesskapene kan ikke-hvite kunst- og kulturarbeidere støtte hverandre uten å måtte forhandle om sin identitet med representanter for majoritetsbefolkningen.
Et omdiskutert spørsmål som forskerne nærmer seg, er hvorvidt slike separatistiske fellesskap bidrar til å styrke eller svekke «det store» fellesskapet.
Fellesskap på utstilling
Fellesskapene som oppstår i de norske kunstforeningene, er temaet i kultursosiolog Dag Solhjells bidrag i boken. Han viser hvordan foreningene fungerer i et spenningsfelt mellom selvorganiserte fellesskap, kunstnerisk innflytelse og statlig kulturpolitikk. Solhjell understreker at kunstforeningene ikke bare har skapt lokale fellesskap rundt kunst, men også lokale kunstoffentligheter.
I bokens siste artikkel skriver kultur- og medieforsker Bjarki Valtysson om seks nordiske kunstmuseer og hvordan de bruker sosiale medier for å informere og kommunisere med publikum. Valtysson er blant annet interessert i samhandling mellom museumsansatte og publikum. Han spør om digitale, kommersielle plattformer kan åpne for nye former for fellesskap.
Avslutter stort forskningsprogram
Boken er resultat av den andre fasen av forskningsprogrammet «Kunst og sosiale fellesskap» (2021–2023). Det er et samarbeid mellom Kulturrådet i Norge og Statens Kunstfond i Danmark.
– Med denne boken avsluttes et av Kulturrådets største forskningsprogrammer de siste årene. Gjennom tre år har forskerne avdekket hvordan kulturlivets ulike forståelser av fellesskap endres, bestrides og virker som omdreiningspunkt i den kulturpolitiske debatten. Slik har de vist oss noe av den samfunnsmessige betydningen et mangfoldig og tilgjengelig kunst- og kulturliv har, sier Jan Fredrik Hovden.
Han er nytt rådsmedlem og nyutnevnt leder av Kulturrådets forskningsutvalg.