Fire nye forskningsprosjekter om kunst og sosiale fellesskap

Hvordan kan litteratur gi innsikt i forestillinger om identitet og fellesskap? Hvordan kan en sangbok bidra til å skape fellesskap? Hva skjer når kunstmuseenes fellesskapsforståelser formidles gjennom globale digitale plattformer? Og hvilke konsekvenser får det når kulturpolitikkens idealer om bred tilgjengelighet og åpenhet, møter «separatiske» kunstnerfellesskaper som opererer i mer lukkete sfærer?

Dette er noen av spørsmålene de fire forskningsprosjektene som nå har fått støtte, skal utforske.

Dansk-norsk samarbeid

Forskningsprogrammet «Kunst og sosiale fellesskap» er et samarbeid mellom Kulturrådet og Statens Kunstfond, Danmark. Første periode av forskningsprogrammet (2018–2021) ble satt i gang for å bidra til ny kunnskap om og nye perspektiver på hvordan kunst virker i samfunnet, hvordan kunst utfolder seg innenfor, og selv bidrar til å etablere, ulike sosiale fellesskap, og hvordan den samfunnsmessige betydningen av kunst kan forstås i en nordisk kontekst.

De 11 prosjektene som fikk støtte i første runde, inkluderer blant annet undersøkelser av uenighetsfellsskap i nordisk samtidsteater, av bærekraftige sosiale fellesskap på Grønland og av hvordan samisk kulturkunnskap og kunstneriske uttrykk kan artikuleres og forhandles i felles offentligheter.

Fellesskap som kulturell og politisk verdi

Mens forskningsprosjektene i første programperiode ga særlig innblikk i hvordan felleskap kan utvikles og utfoldes innenfor konkrete kunstsammenhenger, retter forskningsprogrammets andre periode (2021–2023) mer spesifikt oppmerksomhet mot fellesskap som kulturell verdi i kulturpolitikken og i kunsten som samfunnsområde.

- Vi håper å kunne bidra til en fornyelse av diskusjonen om betydningen av kunst og kultur i dagens samfunn, sier Jorunn Veiteberg, rådsmedlem og leder av Kulturrådets forsknings- og utviklingsutvalg.

– Uten samtale, intet fellesskap og begge deler er grunnleggende for demokratiet. Så det er store perspektiver det er tale om i denne satsingen, understreker Veiteberg.

Lasse Horne Kjældgaard i Statens Kunstfond i Danmark mener denne andre perioden av «Kunst og sosiale fellesskap» vil kunne bidra til ny kunnskap om en tematikk som ofte blir oversett.

– Covid-19-nedstengningene minnet oss alle om kunstens sosiale betydning – som noe vi plutselig måtte unnvære. Det er fortsatt behov for forskning på den ofte oversette rollen kunsten har for hvordan fellesskap oppstår og utvikles. Ambisjonen med fase to av forskningsprogrammet er å gjøre oss klokere på denne dynamikken, sier Kjældgaard.

Å fremskaffe kunnskap om endringer og strid knyttet til fellesskap, og å utforske problemstillinger som kan utvide forståelsen av hvilken betydning fellesskap – og forestillinger om fellesskap – har i kulturpolitikk og kunst, står sentralt i forskningsprogrammet. De fire prosjektene som nå har fått støtte, nærmer seg denne tematikken fra forskjellige perspektiver og med forankring i ulike felt.

Forestillinger om identitet og fellesskap

Hvordan kan litteraturen bidra med innsikt i forestillinger om identitet og fellesskap i endring? Det utforsker Ingvild Folkvord i et forskningsprosjekt som tar for seg litteraturens respons på terrorangrepene i Oslo og på Utøya i 2011.

Folkvord ser spesielt på hvilke fellesskapsmodeller og -forståelser som har blitt mobilisert i forsøkene på å begripe gjerningsmannens radikaliseringsprosess og samfunnets reaksjon på terrorangrepene. Hun mener litteraturen er den kulturelle praksisformen som i sterkest grad har vært i stand til å utforske disse prosessene i dybden.

– Litteraturen kan bore i det vanskeligste, løfte fram aspekter som ofte blir borte i de raske samtalene. Den kan avdekke hvordan vi forestiller oss livet sammen med de andre, og relasjonelle og sosiale dynamikker, sier Folkvord.

Fellesskapsforestillingene i den norske offentligheten – og det norske «vi-et» – blir særlig gjenstand for analyse i Folkvords prosjekt.

– Fortellingen om 22. juli har ofte blitt presentert som historien om en gjerningsmann som vendte seg mot det fellesskapet som han selv aldri hadde greid å finne sin plass i, altså en fortelling om ham som aldri virkelig ble «en av oss». I mitt prosjekt er jeg opptatt av å analysere dette «vi-et» som han ikke ble en del av. Hvor enhetlig er det, og er det slik at fellesskapsforestillingene i den norske offentligheten har forandret seg etter 22. juli, spør Folkvord.

Fellesskapsforhandlinger gjennom "Højskolesangbogen"

Også Anne Klara Bom og Torsten Bøgh Thomsen ved Syddansk Universitet undersøker fellesskapsforståelser, men der Folkvord tar utgangspunkt i litteraturen, ser Bom og Thomsen på den danske højskolesangbogen. Sanger og sangpraksiser er viktige deler av dansk identitets- og fellesskapsforståelse, forklarer forskerne og trekker frem at høyskolesangboken har en sentral plass i dansk sangkultur.

– "Høyskolesangboken" har siden den ble utgitt for første gang i 1894, fungert som kulturell ressurs og kulturpolitisk virkemiddel, påpeker Bom og Thomsen.

I sitt prosjekt ser de høyskolesangboken som en måte for mennesker å etablere, opprettholde, forhandle, bestride og fornye forestillinger om danske fellesskap og en felles dansk identitet på.

– Når høyskolesangboken diskuteres i forskjellige sammenhenger, omtales ofte fortiden – her attenhundretallet – ofte som noe som har formet danske fellesskap i dag. Som kritiske kulturarvsforskere er vi opptatt av hvordan nåtida bruker fortida strategisk som et kulturelt redskap og et kulturpolitisk virkemiddel. Derfor skal vi undersøke krysningsfeltene mellom policy og praksis, sier Bom og Thomsen.

Kunstmuseer og digitale fellesskapsdannelser

Kulturpolitikk og praksisfeltet møtes også i prosjektet til Bjarki Valtysson ved Københavns Universitet, som handler om hvordan kunstmuseer bruker sosiale medieplattformer som Facebook, Instagram, YouTube og Tik Tok for å komme i kontakt med publikum. I prosjektet undersøker Valtysson kommunikasjonsmessige så vel som kulturpolitiske konsekvenser av at museene bruker kommersielle plattformer eid av globale teknologiselskaper.

– Plattformsøkonomien og plattformsøkologien har drastisk endret kulturproduksjon og kulturell deltakelse. Jeg er interessert i å undersøke hvordan disse endrede forholdene påvirker kulturpolitikken og spesielt den nordiske kulturpolitiske modellen, forteller Valtysson.

Separatistiske kunstnerfellesskap i Norden

Nordisk kulturpolitikk behandles med et annet utgangspunkt i prosjektet til Cecilie Ullerup Schmidt og Anna Meera Gaonkar ved Københavns Universitet. De to forskerne er opptatt av kulturpolitikkens idealer om bred tilgjengelighet og inkludering og spør hvilken kulturpolitisk situasjon som oppstår når «ikke-hvite» kunsterfellesskap i Norden, på grunn av opplevelser med rasisme, ser seg nødt til å operere i mer lukkede, identitetsavgrensede fellesskap.

– Separatistiske kunstnerfellesskap i Norden forholder seg til rasisme og representasjon i kunst- og kulturlivet. De lager radiokanaler, festivaler, forretninger, utstillinger og fagforeninger som er tiltenkt «ikke-hvite» offentligheter. Disse kunstnerfellesskapene henvender seg altså ikke til den brede «hvite» offentligheten, men nytenker i stedet kulturens mest etablerte formater, sier forskerne.

Kunstnerfellesskapene de to forskerne undersøker vekker sterke reaksjoner fra både kritikere og støttespillere.

– Kritikere anklager separatistiske fellesskap for å være ekskluderende og «lettkrenkede». På den andre siden mener støttespillere at disse fellesskapene er forkjempere for antirasistisk kamp. Som forskere er vi interessert i hva separatismen resulterer i kulturpolitisk sett, både på godt og vondt. Hvorfor er den nødvendig? Hvorfor provoserer den? Hvilke dører åpner den, spør Ullerup Schmidt og Gaonkar.

Bokutgivelse neste år

De fire forskningsprosjektene som nå har fått støtte, skal resultere i flere vitenskapelige publikasjoner. Det planlegges blant annet en artikkelsamling som skal utgis i Kulturrådets egen bokserie. Denne vil være klar i 2023.