Fagleg utval for kulturvern

Kulturvernet er kjennemerket ved å være stort og sammensatt. Målgruppen for ordningene omfatter både frivillige lag og organisasjoner, privatpersoner, museer, arkiv, bibliotek, kommuner, ulike stiftelser, fylkeskommuner, dokumentarfilmskapere og forlag. Videre viser prosjektene en betydelig variasjon i spennet mellom bevaring og fysisk sikring av kulturarv, via dokumentasjon og innsamling, til prosjekter for tilgjengeliggjøring og formidling/produksjon i form av bl.a. fysiske og digitale utstillinger, dokumentarfilm og faglitteratur. I tillegg speiler søknadsporteføljen den store variasjonen i tema og kronologi som historiefagene og kulturvernet disponerer for. Faglig utvalg for kulturvern består av medlemmer med en kombinasjon av spisskompetanse, erfaring og innsikt i dette feltet.

Leder

Bjørn Hatterud (f. 1977), bosted Oslo. Rådsmedlem og leder av kulturvernutvalget siden 2022, tidligere vara i rådet (2020-21). Hatterud er utdannet kulturhistoriker, har et tverrfaglig kunstfaglig virke, og er i sitt arbeid særlig opptatt av motsetningsparene høy-/lavkultur, konformitet/motstand og normalitet/avvik. Han er forfatter, musiker, kritiker, kurator og kulturskribent, med en lang rekke prosjekter og utgivelser i ulike sjangre og kunstuttrykk bak seg. Hatterud har sammen med Jan Grue og Olaug Nilssen mottatt Fritt Ords Pris for sitt «bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen til funksjonshemmede i Norge».

Medlemmar

Kristin Mellem (f. 1965), bosted Tromsø, Troms. Mellem er fiolinist, pedagog, kunstner og tradisjonsbærer med utdanning fra konservatoriene i Tromsø og Bergen. Har studert drama, pedagogikk og prosjektledelse ved UiT. Eier kulturbedriften Mellemspell AS, hvor hovedmålet er å bidra til innovasjon og likeverd ved å løfte kvensk synlighet, deltakelse og stolthet. Målet er å drive en bevisst og langsiktig satsing for den kvenske kulturens framtid, slik at det kvenske på sikt blir integrert som en likeverdig del av Nord-Norges kulturmangfold. Som utøvende kunstner har Mellem vært opptatt av både kvensk, sjøsamisk og nordnorsk kulturtradisjon, der hun ser et stort kunnskaps- og kommunikasjonsgap mellom eldre kulturbærere og yngre krefter. Hun har erfaring fra arkiv-, museums- og styrearbeid, og har initiert en prosjektbasert redningsaksjon for kvensk musikk, fortellinger og kulturhistorie.

Runar Jordåen (f. 1977), bosted Bergen, Vestland. Jordåen er ph.d. i historie fra UiB med en avhandling om homoseksualitet i norsk psykiatri og psykologi fra slutten av 1800-tallet til ca 1960 (2010). Er førstebibliotekar og historiker ved Skeivt arkiv, UB i Bergen. Forskningen hans omhandler ulike aspekter ved skeiv historie, med særlig vekt på hvordan likekjønnet seksualitet har vært forstått og behandlet i Norge. Har forsket på håndhevelsen av § 213 i Straffeloven av 1902 (forbudet mot seksuelle forhold mellom menn), psykiatriske diskurser om homoseksualitet og selvforståelser om det samme. Medredaktør på boken Skeiv lokalhistorie (2022). Jordåen er tilknyttet forskningsprosjektet "Ordinary lives and marginal intimacies in rural regions. Contrasting cultural histories of queer domesticities in Norway, ca 1842-1972" (QUEERDOM).

Ingvild Bjørnå Pettersen (f. 1983), bosted Nesseby, Finnmark. Pettersen er konservator og leder ved Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum (VSM) i Varangerbotn. Hun har en master i kunstvitenskap fra UiT Norges arktiske universitet med oppgaven «Bruk av antikke kunstuttrykk i moderne reklame, visuell retorikk» (2010). VSM dokumenterer og formidler sjøsamisk kulturhistorie i Varanger, samisk forhistorie og samisk samtid, og er en viktig arena for formidling av billedkunst, skulptur, performance, musikk og dans. Inspirert av egne opplevelser, har Pettersen i arbeidet med formidling lagt særlig vekt på å løfte fram konsekvenser av fornorskingen og stigmaet den har medført. Hun har også lang erfaring fra samlingsforvaltning, og har deltatt i repatrierings-prosjektet Bååstede helt fra starten. Pettersen ser på tilbakeføringen av gjenstander til museer i Sápmi som et svært viktig tiltak i oppgjøret med fornorskingspolitikken og uretten mot samer i Norge.

Rajeev Sharma Busgeeth (f. 1989), bosted Oslo. Busgeeth er spesialbibliotekar ved Furuset bibliotek og aktivitetshus, der Deichman Furuset, frivilligsentral og fritidstilbud for barn og unge er samlet under ett tak. Han har en master i Screen Cultures fra UiO med oppgaven «The Munch Variations: A Postmodern Exploration of the "Munch" Hashtag on Instagram» (2021), som utforsker hvordan skjermer påvirker vår erfaring og forståelse av verden. Busgeeth har også en bachelor i Mass Communications med spesialisering i journalistikk og televisjon fra Minnesota State University Moorhead USA (2012) der også kulturantropologi inngår. Videre har han jobbet som vitenskapelig assistent i UiO-prosjektet PHOTOFAKE, hvor problematikk knyttet til KI-genererte bilder, deepfake og desinformasjon blir diskutert gjennom bl.a. kartlegging og analyse av policydokumenter. Han har kreolsk som morsmål, snakker flytende engelsk og fransk, og har gode kunnskaper i norsk og hindi.

Mona Pedersen (f. 1966), bosted Sør-Odal, Innlandet. Pedersen er direktør ved Anno museum avd. Kongsvingerregionen. Hun har en Ph.d i medievitenskap fra NTNU i Trondheim med avhandlingen «Forretning og fornøyelser. Stumfilmtidas kino i Norge 1910-1925.» (2013). Gjennom Kvinnemuseet har avdelingen ansvar for nettverket for kvinnehistorie, som arbeider for at kvinneperspektivet blir ivaretatt i museers forvaltnings- og formidlingspraksiser. Blant hennes siste publikasjoner finner vi «En følelse av fokus: Rapport om norske museers arbeid med kjønnsperspektiver i formidling og samlingsforvaltning» (2019). Leder også prosjektet «Kjønnets verdi i et museumshierarki: Om representasjon av kvinner, kjønn og mangfold på museum» (2022-24). Pedersen har lang erfaring fra forskning og undervisning ved Høgskolen i Innlandet. Hun arbeider i en region hvor både skogfinsk og romani er viktige kulturer, og har kjennskap til disse nasjonale minoritetene.