Kulturrådets områdeplan for scenekunst 2022 - 2024
Her finner du Kulturrådets områdeplan for scenekunst.
Beskrivelse av feltet
Dagens tilnærminger til scenekunstproduksjon er preget av sjangeroverskridelse, tverrfaglighet og kunstnerisk mangfold. Form, innhold og strategier speiler samtidens strømninger og er i kontinuerlig utvikling og forandring.
I samtidens scenekunst utforskes ofte mulighetene som ligger i scenekunstens evne til å bringe mennesker sammen i delt tid og rom. Mange er opptatt av hvordan man kan gi publikum nye estetiske erfaringer ved å utfordre forventninger og vante perspektiver, slik at scenekunstens grunnelementer og den konteksten de inngår i selv blir gjenstand for kunstnerisk undersøkelse.
Et økende produksjons- og formidlingssamarbeid med institusjonsteatre er en utvikling som åpner for nye kunstneriske muligheter og ressursmessige synergieffekter, så vel regionalt og nasjonalt som internasjonalt. En annen økende tendens er co-produksjoner med scenekunstnere og scenekunstfestivaler rundt omkring i landet. De ulike festivalene har forskjellige kunstneriske programmeringsprofiler og festivalene inngår i forskjellige nasjonale og internasjonale nettverk. Dette er med på å legge grunnlaget for et kunstnerisk mangfold på festivalscenene.
Noen av festivalene og helårsarrangørene er knyttet til regionale sentre for dans og scenekunst. Disse sentrene bidrar med produsenttjenester, produksjons- og prøvelokaler og kompetanseutvikling. Denne bistanden gjelder både for regionale scenekunstnere og scenekunstnere fra andre deler av landet. Sentrene har stor betydning for produksjonsvirksomheten i regionene.
I den senere tid har vi registrert at scenekunstnere har opplevd hets, trakassering og også trusler i sosiale medier der det redaksjonelle ansvaret er fraværende. Det handler om trakassering av utøvere med minoritetsbakgrunn og også hets av mange av samtidens øvrige scenekunstnere som utvikler og eksperimenterer med utradisjonelle scenekunstuttrykk. Rådets strategi peker mot viktigheten av frie ytringsrom; ytringsrom som åpner for fellesskap der det finnes både uenighet og friksjon.
Pandemien, som har preget verden siden våren 2020, har begrenset mulighetene til utøvelsen av scenekunst radikalt. Til tross for at mange scenekunstnere fant ulike kreative strategier for å gjennomføre sine verk utendørs, som vandringer eller installasjoner i offentlige rom, måtte mange produksjoner avlyses og enda flere utsettes. Samtidig har mange scenekunstnere igangsatt nye prosjekter, mange av dem inspirert av pandemien, både formmessig og tematisk. Dette forårsaker at svært mange produksjoner vil søke både produksjonsfasiliteter og visningsarenaer i årene som kommer. Dette vil skape store forventinger til ulike arenaer og arrangører i scenekunstfeltet.
Kulturrådets ansvar og rolle på feltet
Kulturfondet er den viktigste statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av kunst- og kulturlivet i Norge, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Behov for stabilitet og langsiktighet i kulturfeltet balanseres med behov for endringer og nye initiativ. Gjennom tildelinger basert på fagkunnskap og kunstnerisk skjønn skal Kulturrådet bidra med en dynamisk og nyansert forståelse av kunstnerisk kvalitet.
Flere scenekunstnere har fått muligheten til fordyping og videreutvikling over tid gjennom tilskudd fra kunstnerskapsordningen og gjennom flerårige tilskudd fra fri scenekunst - prosjekt (dans og teater). Dette har bidratt til at kunstnerskap med særegne uttrykksformer har fått muligheten til å utvikles over lengre perioder og med større forutsigbarhet for sin virksomhet. På samme tid har flere scenekunstnere, som tidligere har mottatt flerårig virksomhetsstøtte, ikke blitt videreført med finansiering fra Kulturfondet. Konkurransen om midlene har tilspisset seg over tid. Det arbeides med en tilskuddsordning på statsbudsjettet for etablerte kompanier som etter planen skal lanseres i 2022.
Det ligger et potensial i økt rekruttering av flere stemmer blant scenekunstnere. Dette gjelder spesielt utvikling av scenekunstneriske uttrykk som på ulike måter er forankret i minoritetskulturer og der den kunstneriske aktiviteten bare i liten grad når ut til en bred offentlighet. Et mangfold av sceniske ytringer er alltid med på å øke publikumstilfanget. Scenekunst for barn og unge er fortsatt et prioritert område. Målet er at alle skal kunne ta del i scenekunsten, uavhengig av geografi, kulturelt ståsted, sosioøkonomisk bakgrunn, kjønnsuttrykk, funksjonsvariasjoner eller tro og livssyn.
Scenekunstarrangørene utgjør en nødvendig infrastruktur for visning av scenekunst rundt om i landet. Kulturrådet gir tilskudd til arrangører fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. Arrangørene er svært viktige formidlere av samtidens nasjonale og internasjonale scenekunst. De aller fleste av dem er festivaler, men et økende antall utvider sin virksomhet til å gjelde helårsaktivitet.
Kulturrådet skal bidra til å gjøre samtidens scenekunst tilgjengelig for flest mulig og er opptatt av å rekruttere nye arrangører og styrke infrastrukturen for visning av scenekunst rundt om i landet. For å kunne imøtekomme behovet for økt visningskapasitet hos arrangørene, mener Kulturrådet at det er viktig å styrke disse aktørene og vil prioritere dette over tid. Samtidig skal infrastrukturen sikre at det legges til rette for produksjonsvirksomhet i regionene og utenfor de store byene.
I tillegg er det flere andre tilskuddordninger, både offentlige og private, som er med på å støtte opp under aktiviteten i scenekunstfeltet. Her kan nevnes Statens kunstnerstipend, Fond for utøvende kunstnere (FFUK), Fond for lyd og bilde (FLB), Utenriksdepartementets reisetilskudd til kunstnere og kompanier, Scenekunstbrukets SPENN-midler, Sametinget og andre regionale tilskuddsordninger. Blant de private tilskuddsyterne finner vi Sparebankstiftelsen, Fritt Ord, og Bergesen-stiftelsen. Til sammen bidrar disse til økonomisk bærekraft og mangfold i scenekunsten.
Kulturrådet er også opptatt av at norsk scenekunst av høy kvalitet vises på internasjonale arenaer.
Når det gjelder samarbeid mellom frie scenekunstkonstellasjoner og nasjonale eller regionale institusjoner, er Kulturrådet opptatt av at samarbeidene synliggjøres i formidlingen av prosjektene. Det er viktig at begge partenes kunstneriske og økonomiske integritet blir ivaretatt.
Kulturrådet ønsker å bidra til at den faglige utviklingen på scenekunstområdet styrkes og formidles. Det er viktig å imøtekomme initiativ som retter oppmerksomheten mot historiske, estetiske og kritiske perspektiver på samtidens scenekunst.
Kulturrådet har et våkent blikk for hvordan støtteordningene fungerer med tanke på kunstformen og kunstfeltet de skal støtte. Gjennom evalueringer, utredninger og andre FoU-prosjekter, innhenter Kulturrådet vesentlig kunnskap om så vel det frie scenekunstfeltet som egne virkemidler og praksis.
Hovedsatsinger 2022-2024
I Kulturrådets strategi for 2021–2024 er det valgt to satsingsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:
- Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser
(herunder kunst og kultur for og med barn og unge) - Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap
Med henvisning beskrivelsen av scenekunstfeltet over og rådets strategi, løftes følgende hovedsatsinger for scenekunstfeltet fram:
- Intensivere dialogen med scenekunstmiljøer som normalt ikke henvender seg til Kulturrådets tilskuddsordninger for scenekunst. Bidra til at et mangfold av kunstnere med ulik kunstnerisk og kulturell erfaringsbakgrunn gis mulighet til å ytre seg og virke i scenekunsten
- Styrke infrastrukturen i den frie scenekunsten slik at samtidens scenekunst blir lettere tilgjengelig for et mangfold av publikumsgrupper. Videreføre satsingen på formidling av scenekunst på et mangfold av arenaer i inn- og utland
- Legge til rette for at scenekunstnerne kan ta hensyn til bærekraft i gjennomføringen av prosjekter og virksomheter
- Bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon for å styrke scenekunstens plass og betydning i samfunnet
- Initiere kunnskapsprosjekter som for eksempel evalueringer og utredninger som er med på å styrke virkemidlenes treffsikkerhet
Virkemidler og tilskuddsordninger
Samlet utgjør tilskuddsordningene på scenekunstområdet rådets virkemidler for scenekunstfeltet. I tillegg arrangerer Kulturrådet konferanser, seminarer og dialogmøter med feltets aktører, besøker arenaer rundt omkring i landet og deltar i debatter.
Tilskuddsordningene er:
Forprosjekt scenekunst
Ordningen har som formål å stimulere til utvikling og utforskning av nye metoder, konsepter og idéer gjennom kunstneriske prosesser som skjer forut for, eller uavhengig av, en eventuell produksjon.
Fri scenekunst – prosjekt (dans og teater)
Ordningene har som formål å stimulere og styrke kunstnerisk utvikling og produksjon av teater, dans og annen scenekunst i det frie scenekunstfeltet.
Fri scenekunst – kunstnerskap
Ordningen har som formål å styrke scenekunstneres kunstneriske virksomhet. Den skal legge til rette for tidsbegrenset økonomisk forutsigbarhet for kunstnerisk videreutvikling, samt gjøre det mulig å planlegge produksjon og formidling i tilskuddsperioden.
Formidling/gjestespill
Ordningen har som formål å styrke formidlingen av norsk scenekunst. Det er en målsetting å få presentert det beste av norsk scenekunst både nasjonalt og internasjonalt. Ordningen skal også stimulere til visninger av viktige utenlandske forestillinger i Norge.
Arrangørstøtte scenekunst
Tilskuddsordning for scenekunstarrangører i Kulturrådet skal legge til rette for bred og mangfoldig arrangørvirksomhet og styrke formidling av scenekunst over hele landet. Tilskuddene skal gi mulighet til å programmere scenekunstproduksjoner av høy kvalitet innen alle sjangre og for et mangfoldig publikum.
Scenekunstfaglige tiltak og publikasjoner
Ordningen har som formål å styrke den faglige utviklingen og kompetanseutvekslingen i det profesjonelle scenekunstfeltet.
Kulturfondet har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger som kommer scenekunstfeltet til gode. Disse omfatter:
Fagutvalg og søknadsvurdering
Innen scenekunst er det tre fagutvalg som vurderer søknader og fatter vedtak. Utvalgene er oppnevnt av rådet for to år av gangen.
Faglig utvalg for scenekunst består av seks medlemmer. Dette utvalget behandler søknader til ordningene forprosjekt scenekunst, formidlingsordningen/gjestespill, arrangørstøtte scenekunst og scenekunstfaglige tiltak og publikasjoner.
Faglig utvalg for dans består av fem medlemmer. Dette utvalget behandler søknader til ordningen fri scenekunst prosjekt – dans og fri scenekunst – kunstnerskap. Søknadene til den sist nevnte ordningen behandles av faglig utvalg for dans og faglig utvalg for teater sammen.
Faglig utvalg for teater består av fem medlemmer. Dette utvalget behandler søknader til ordningen fri scenekunst prosjekt – teater og fri scenekunst – kunstnerskap. Søknadene til den sist nevnte ordningen behandles av faglig utvalg for teater og faglig utvalg for dans sammen.
Alle tre utvalgene på scenekunstområdet er bredt sammensatt både når det gjelder kulturell forankring og med hensyn til medlemmenes kunstneriske erfaringer og praksiser. Medlemmene har høy scenekunstfaglig kompetanse og kommer fra ulike deler av landet.
Rapporter, utredninger og annen bakgrunnsinformasjon
Her finnes mer informasjon om scenekunstfeltet og tilskuddsordningene:
Årsrapport 2020 (se særlig s. 20-21)
Norsk kulturfond – årsoppsummering scenekunst 2020
Utredning om formidling av fri scenekunst.
I 2020 fikk Telemarksforskning i oppdrag å lage en utredning om formidling av fri scenekunst, Mobilisering for mobilitet – formidling av fri scenekunst. Utredningen skal belyse estetiske og strukturelle sider ved visning av fri scenekunst og gi innsikt i praksiser, tenkemåter og erfaringer til så vel scenekunstnere som arrangører og arenaer. Mobilisering for mobilitet skal lanseres våren 2022.
