Kulturrådets områdeplan for kulturvern
Her finner du Kulturrådets områdeplan for kulturvern.
Vedtatt i rådsmøte desember 2021.
Beskrivelse av feltet
Kulturarv og kulturvern omfatter både materielle og immaterielle uttrykk. Kulturvernet skal speile mangfoldet og bredden av praksiser og erfaringer i samfunnet, og gi økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og levesett i Norge til ulike tider. Samfunnet er i stadig og rask endring, og med det forståelsene av hva kulturarv er. Fra å være et samfunn med et urfolk – samene – og noen få minoriteter i tillegg til majoritetsbefolkninga, har Norge utviklet seg til en mangfoldig og flerkulturell nasjon.
Refleksjon rundt identitet, tilhørighet, historie og kulturell egenart, framstår i dag som viktig, like ens det å synliggjøre praksiser, uttrykk, kunnskaper og ferdigheter ulike grupper og enkeltpersoner anerkjenner som del av sin kulturarv. Arbeid med å dokumentere og formidle mangfoldet av kulturuttrykk og fenomener i vår samtid og nære fortid gir et mer dynamisk og framtidsrettet kulturvern.
Fortidens og samtidens kulturuttrykk defineres gjennom stadige forhandlinger, der folk skal kunne delta uavhengig av kjønn, alder, funksjonsvariasjon og kulturell, sosial, religiøs og økonomisk bakgrunn. Det er behov for refleksjon rundt kulturvernets rolle i en situasjon der ny teknologi og sosiale medier har endret ytringsrommet i samfunnet. Forekomst av hets, trakassering, diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer, men også strid rundt spørsmål om verdien og nytten av kunst og kulturarv, er anliggender også for kulturvernet. Kulturvernarbeid foregår på arenaer som preges av lav terskel for deltakelse, og bidrar til tilhørighet og sosiale fellesskap der ulike ytringer får rom. Feltet har gode forutsetninger for å fremme kritisk refleksjon og synliggjøre friksjon på tvers av meninger, interesser og bakgrunn.
Grensene mellom det vi kan kalle kulturarvsfeltet og kunstfeltet er flytende: UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv har utøvende kunst som ett av fem temaområder, der ulike sceniske uttrykk inngår, og veien er kort fra håndverk til kunsthåndverk. Levende tradisjoner og uttrykk vernes og videreføres, også gjennom aktiv bruk og videreutvikling.
Kulturvern foregår i et kontinuerlig samspill mellom profesjonelle og frivillige, med tette relasjoner mellom institusjoner og frie aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Museum, arkiv og bibliotek er viktige institusjoner. I tillegg foregår en omfattende innsats i frivillige lag og organisasjoner i et spenn mellom aktører med nasjonalt nedslagsfelt, regionale og lokale kulturvernorganisasjoner og ildsjeler i ulike lokalsamfunn. Disse utgjør ryggraden i det frivillige kulturvernet, og representerer en kilde til fellesskap, inkludering, mangfold, demokratiutøvelse og kompetanse i nærmiljøer, bygder og byer over hele landet.
I det frie feltet inngår også aktører som ikke umiddelbart identifiserer seg med kulturvernet. Privatpersoner, ulike lag og organisasjoner, forfattere, forlag, stiftelser og dokumentarfilmskapere gir viktige bidrag til ny kunnskap, relevant dokumentasjon og modig formidling. Det er et mål å arbeide for enda større bredde og rekruttering av flere stemmer i kulturvernet. Dette er i tråd med Farokonvensjonen og andre internasjonale rammeverk som vekter kulturarvfellesskaps rett til å tolke og forvalte egen kulturarv og den enkeltes rett til å ta del i kulturarven.
Et mer representativt og relevant kulturvern forutsetter at flere får muligheter til aktiv deltakelse og representasjon. Digitalisering av kulturarven forutsetter en målrettet strategi for tilgjengeliggjøring, og kan være et verktøy for å nå målet om et inkluderende kulturvern.
Norge og verden vil de neste årene i stadig større grad bli preget av klima- og miljøkrisen, like ens av forventninger om endringer i hvordan vi organiserer samfunnet og lever våre liv. FNs bærekraftmål fram mot 2030 ser klima og miljø i relasjon til økonomi og sosial utvikling. De menneskeskapte årsakene til krisen er forbundet med økonomi, forbruksmønstre, levemåter, holdninger og makt. Kulturvernet representerer en kunnskapsbank om samfunn og tradisjoner som har relevans for alle FNs bærekraftmål. Kulturvernet kan gi viktige bidrag i en situasjon der klima- og miljøkrisen framstår som vår tids største utfordring, og feltets samfunnsrolle og relevans aktualiseres i lys av utfordringer denne krisen stiller oss ovenfor.
UNESCO definerer kulturminner som vår arv fra fortiden, det vi lever med i dag, og det vi bringer videre til framtidige generasjoner. De mer brysomme kultursporene i form av havsøppel, plastberg, ødelagte biotoper og miljøgifter er også en arv, og en påminnelse om feltets nære slektskap til naturvernet. Det er viktig å sette søkelys på kulturvernets respons i en situasjon der vekstsamfunnet og samtidskulturen utfordrer oss.
Kulturrådets ansvar og rolle på området
Kulturfondet er den viktigste statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av kunst- og kulturlivet i Norge, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Behov for stabilitet og langsiktighet i kulturfeltet balanseres med behov for endringer og nye initiativ.
Kulturvernet skal speile mangfoldet og bredden av erfaringer i samfunnet. Kulturrådet legger særlig vekt på at marginaliserte gruppers stemmer løftes fram, og at mangfoldet av erfaringer, praksiser og levemåter når ut til så mange som mulig.
Det sentrale virkemiddelet er frie prosjektmidler som skal utløse engasjement og gi større aktivitet nasjonalt, regionalt og lokalt. Samlet bidrar midlene til fornyelse og til samarbeid mellom institusjonene og det frivillige kulturvernet. Virkemidlene skal ha relevans i lys av en samfunnskontekst i rask endring, stimulere til refleksjon, kreativitet og mot, og utløse økonomiske ressurser fra ulike finansieringskilder.
Kulturrådet tar også egne initiativ til kunnskaps-, utviklings- og forsøksprosjekter. Søknadsmengden til Kulturfondet gir verdifull innsikt i bredden av aktører, tendenser og kunnskapsbehov i kulturvernet. Et kunnskapsprosjekt hvor målet har vært å kartlegge frivillig kulturvernarbeid i Norge og gi oversikt over foreliggende forskning på området, munnet ut i en fagfellevurdert publikasjon i desember 2021.
Målgruppen for de frie prosjektmidlene er svært sammensatt idet den omfatter både frivillige lag og organisasjoner, privatpersoner, ulike stiftelser, museer, arkiv, bibliotek, kommuner, fylkeskommuner, dokumentarfilmskapere og forlag. Den store bredden av aktører er et godt utgangspunkt for de aktuelle satsingsområdene og målet om å åpne opp for enda flere søkere.
For mange i det frie feltet er Kulturfondets avsetning til kulturvern den eneste søkbare finansieringskilden med nasjonalt nedslagsfelt. Et vesentlig trekk ved denne rollen, er den positive effekten midlene har til å utløse støtte også regionalt og lokalt. Dette samspillet mellom ulike forvaltningsnivå er av stor betydning for et fortsatt vitalt og faglig forankret kulturvern i ulike regioner og lokalsamfunn i Norge.
Prosjektmidlene til kulturvern overlapper i liten grad med andre søkbare ordninger, slik som utviklingsmidlene i Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet v/ Seksjon for kulturarv og museum. Støtteordningene til Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond er innrettet mot å bevare fysiske kulturminner og kulturmiljø. Slike tiltak faller utenfor Kulturfondets ansvarsområde. Samlet utgjør ordningene til Kulturrådet, Kulturminnefondet og Arkivverket, med sine ulike formål, de viktigste kildene til prosjektbaserte tiltak i det frie kulturvernet.
Hovedsatsinger 2021–2024
I Kulturrådets strategi for 2021–2024 er det valgt to satsningsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:
- Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser (herunder kunst og kultur for og med barn og unge)
- Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap
Med henvisning til feltbeskrivelsen over og rådets strategi, løftes følgende hovedsatsninger for kulturvernfeltet fram:
- Aktivt kartlegge, oppsøke og gi rom for flere stemmer, uttrykk og praksiser som synliggjør mangfoldet av tradisjoner, levemåter og erfaringer som er representert i Norge i dag. Prioritere tiltak der urfolk, minoriteter og marginaliserte gruppers historie og kulturarv blir dokumentert og formidlet, og der kunst og kultur som springer ut fra ulike tradisjoner ivaretas.
- Legge til rette for utprøving av idéer som fornyer formidlingen og gir økt deltakelse blant barn og unge. Når disse kjenner egen og andres kulturarv blir de bedre rustet til å forstå seg selv og samfunnet i dag, og til å møte ulike kulturuttrykk og tradisjoner med åpenhet og respekt. Prosjekter der barn og unge involveres i kulturvernet gis høy prioritet.
- Stimulere til prosjekter som kaster lys over ytringsrom og meningsmangfold i en historisk kontekst. Prioritere tiltak som utfordrer maktstrukturer i samfunnet, rokker ved vedtatte sannheter og løfter fram stemmer som ikke har kommet til orde.
- Bidra til at kunnskap om bærekraftige samfunn og kulturer blir brakt inn i et felles løft fram mot FNs bærekraftmål 2030. Prioritere tiltak som gir innsikt i balansert samspill mellom kultur og natur i et historisk og kulturarvsfaglig perspektiv, og initiativer til dokumentasjon og formidling av krisens innvirkning på kultur, naturmangfold og miljø.
- I dialog med frivillige organisasjoner andre relevante aktører i kulturvernet, gjennomføre en satsing for oppfølging av kunnskapsprosjektet som har resultert i den fagfellevurderte publikasjonen Frivillig kulturvern - Et kulturvern innenfra (Fagbokforlaget 2021).
Virkemidler og støtteordninger
Tilskuddsordningene på kulturvern utgjør rådets viktigste virkemidler for å nå målene for kulturvernfeltet. I tillegg arrangerer Kulturrådet konferanser, seminarer og dialogmøter med feltets aktører, besøker arenaer rundt omkring i landet og deltar i debatter.
Prosjektstøtte kulturvern
Formålet med ordningen er å stimulere til prosjektbasert arbeid med innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling som gir økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv i Norge fram til i dag. Det legges særlig vekt på tiltak som inkluderer flere stemmer, styrker mangfoldet og øker bredden i kulturvernet.
Faglitteratur kulturvern
Formålet med ordningen er å stimulere til utgivelse av publikasjoner som gir økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv i Norge fram til i dag. Det legges særlig vekt på utgivelser som inkluderer flere stemmer, styrker mangfoldet og øker bredden i kulturvernet.
Tverrgående og tverrfaglige ordninger
Norsk kulturfond har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger som kommer kulturvernfeltet til gode. Disse omfatter:
Arena – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, Gjesteoppholdsstøtte for arenaer, arrangører og festivaler, Tverrfaglige tiltak – prosjektstøtte, Tverrfaglig kulturvirksomhet, Aspirantordningen, Tidsskrift og kritikk, Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling
Fagutvalg og søknadsvurdering
Innen kulturvern er det ett fagutvalg som vurderer søknader og fatter vedtak. Utvalget er oppnevnt av rådet for to år av gangen.
Faglig utvalg for kulturvern består av seks medlemmer, og behandler søknader på ordningene Prosjektstøtte kulturvern og Faglitteratur kulturvern. Sammensetningen av utvalget skal sikre bredde og spisskompetanse innen feltet kulturvern. Det blir lagt vekt på historiefaglig tyngde og en kompetanseprofil hvor det institusjonelle kulturvernet er representert. God kjennskap til og konkret erfaring fra frivillig kulturvernarbeid og det frie feltet generelt er også viktig. Videre skal utvalget dekke feltene kunnskapsproduksjon og forskning, mangfold, minoriteter og urfolk, barn og unge, digitale medier og digital utvikling, immateriell kulturarv og dokumentarfilm.
