Kulturrådets områdeplan for visuell kunst 2022-24
Her finner du Kulturrådets områdeplan for visuell kunst.
Beskrivelse av feltet
Det visuelle kunstfeltet er utpreget tverrfaglig og karakteriseres av individuelle og institusjonelle posisjoner som flyter over i hverandre. Kunstnere, kunsthåndverkere og fotografer veksler mellom å arbeide med tradisjonelle og nye medier, og arbeider på tvers av grensene mellom det frie feltet og de etablerte galleriene, kunsthallene og museene.
Etter årtusenskiftet er det visuelle kunstfeltet blitt mer profesjonelt og internasjonalt i de fleste ledd. Museene i de store byene har fått nye, representative bygg, og når ut til et bredere og mer mangfoldig publikum enn tidligere. Også aktørene i det frie feltet er preget av denne utviklingen. Samtidig finnes det viktige motkrefter blant kunstnerne og i de små og mellomstore institusjonene. Dette gir impulser til en alternativ, engasjert og lokalt forankret kunstpraksis. Samlet gir aktørene i det visuelle kunstfeltet publikum en mulighet til å oppleve samtidskunst fra hele verden og delta i en bred kunstnerisk og politisk samtale som har ringvirkninger langt utenfor feltets grenser.
Samtidskunsten er sterkt preget av den teknologiske utviklingen. Også de håndverksbaserte mediene og sjangrene er i utvikling, ofte gjennom en pendling mellom fornyelse og tradisjon. Resultatet er en mangfoldig og flerdimensjonal kunstsamtale, der mediespesifikke og tverrfaglige uttrykk eksisterer parallelt innen utdanning, produksjon og formidling. Også krefter utenfra bidrar til å endre den visuelle kunsten. Globalisering og digitalisering påvirker både kunstuttrykkene og infrastrukturen i feltet. Sosiale medier har skapt nye forutsetninger for dialogen mellom kunstnere, formidlere og publikum, uavhengig av geografiske skillelinjer. Utdanningen internasjonaliseres, og engelsk er blitt det språket som ofte brukes på norske kunstakademier. Kulturrådet registrerer at stadig flere søker på engelsk, samtidig som aktivitetene det søkes tilskudd til ikke begrenser seg til Norge.
Globaliseringen er utfordrende, men rommer også nøkkelen til et mer mangfoldig og inkluderende kunstfelt. Mange aktører i det visuelle kunstfeltet jobber allerede aktivt for å skape et produsent-, menings- og publikumsmangfold med utgangspunkt i møter mellom kunstnere som er basert i Norge og kunstnere fra andre steder i verden. Det kan gjøres mer for å styrke denne dynamikken, og utnytte den i kampen mot diskriminering, både i Norge og internasjonalt.
Det visuelle kunstfeltet karakteriseres av store økonomiske og strukturelle forskjeller. I den institusjonelle delen av feltet foretas det betydelige offentlige og private investeringer, og ansattes lønnsvilkår er på høyde med resten av samfunnet. Kunstnere som stiller ut mottar derimot ofte et svært lavt honorar. Den frie delen av feltet er preget av finansielt svake institusjoner, uklare ansettelsesforhold og et lavt lønnsnivå. For å kunne oppfylle høye krav til kunstnerisk kvalitet og bred formidling bør infrastrukturen og honorarnivået i feltet styrkes i årene som kommer. I kjølvannet av pandemien kreves betydelig innsats for å gjenoppbygge og fornye det visuelle kunstfeltet.
Kulturrådets ansvar og rolle på området
Kulturfondet er den viktigste statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av kunst- og kulturlivet i Norge, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Behov for stabilitet og langsiktighet i kulturfeltet balanseres med behov for endringer og nye initiativ. Kulturrådet skal bidra til at det skapes og formidles visuell kunst av høy kvalitet på profesjonelle betingelser over hele landet.
Rådet legger til grunn et mangfoldig og omskiftelig kvalitetsbegrep. Tilskuddene skal på den ene siden stimulere kunstnerisk praksis på tvers av medier, sjangre og ideologiske posisjoner. Kulturrådet arbeider derfor for bedre arbeids- og inntektsmuligheter for kunstnere. På dette området er prosjektstøtten, publikasjonsstøtten og kunstnerassistentordningen Kulturrådets viktigste virkemidler. På den annen side skal infrastrukturen i det frie feltet styrkes og ses i sammenheng med arbeids- og inntektsmuligheter til kuratorer, kritikere, utgivere og produsenter.
Små og mellomstore institusjoner (kunstnerdrevne visningssteder, kunsthaller, kunstsentre, biennaler, atelierfellesskap, tidsskrifter, forlag, kunstbokmesser mm.) spiller en vesentlig rolle for kunstformidlingen over hele landet. De bidrar til profesjonalisering og internasjonalisering, og skaper varierte arenaer for formidling og diskusjon, slik at kunsten kan nå ut til et bredt og sammensatt publikum. Her er arrangørstøtten og prosjektstøtten viktige virkemidler. Kulturrådets tilskuddsordninger inngår i et samspill av private og offentlige bidragsytere som bidrar til kvalitet, økonomisk bærekraft og mangfold.
I tillegg til Kulturfondet er Sametinget, Statens Kunstnerstipend, Kunst i offentlige rom (KORO), Office for Contemporary Art Norway (OCA), Norwegian Crafts, BarentsKult, offentlige og private museer, og de kommersielle galleriene blant de viktigste aktørene. Private fond og stiftelser gir et betydelig bidrag. Kunstnernes fagorganisasjoner og tilskuddsordninger er også viktige, ikke minst Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) og Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV). Listen er ikke komplett. Internasjonale sosiale og politiske bevegelser har skapt oppmerksomhet om utfordringer knyttet til undertrykkende mekanismer i kunstfeltet. Situasjonen krever nytenkning rundt produksjon, bevaring og formidling av visuell kunst. Kulturrådets ordninger skal legge til rette for bærekraft og mangfold, og rådet vil stimulere til at flere aktører i feltet setter dette på dagsorden.
Hovedsatsinger
I Kulturrådets strategi for 2021–2024 er det valgt to satsingsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:
- Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser (herunder kunst og kultur for og med barn og unge).
- Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap.
Med henvisning til strategien og beskrivelsen av det visuelle kunstfeltet over, løftes følgende hovedsatsinger for det visuelle kunstfeltet i perioden:
- Utrede den samlede porteføljen av virkemidler og tilskuddsordninger for visuell kunst med tanke på å styrke produksjon og formidling av samtidskunst og kunsthåndverk, åpne for et større mangfold, blant annet samisk kunst, og utvikle feltet som en arena for frie, kunstneriske ytringer.
- Styrke prosjektstøtten spesielt. Hensikten er å skape bedre produksjons-, arbeids- og lønnsvilkår for kunstnere, kritikere og kuratorer, og å støtte opp om feltet som en viktig arena for mangfold og utvikling av nye stemmer i offentligheten.
- Styrke arrangørstøtten med vekt på å utvikle infrastrukturen i det frie feltet, styrke det kunstfaglige arbeidet, sette virksomhetene i stand til å betale honorar til kunstnere og andre bidragsytere, og å nå ut til nye publikumsgrupper, herunder barn og unge.
- Gjennomføre en satsing på mangfold som defineres i dialog med sentrale aktører i det visuelle kunstfeltet.
- Lansere et pilotprosjekt for formidling av kunst- og kunstnerbøker.
- Utrede spørsmålet om håndtering av arkiv og samlinger etter avdøde kunstnere.
- Gjennomføre en satsing for å skape et bredere søknadstilfang, Styrke søkerveiledningen ved å arrangere lett tilgjengelige webinarer for profesjonelle aktører og nye søkere. Vurdere om retningslinjer, skjemaer og prosedyrer kan skape hindringer for nye søkergrupper.
- Utvikle eksisterende og nye muligheter til meningsutveksling og dialog mellom Kulturrådet og aktørene i det visuelle kunstfeltet.
Virkemidler og støtteordninger
Tilskuddsordningene på det visuelle kunstområdet utgjør rådets viktigste virkemidler for å nå målene for det visuelle kunstfeltet. I tillegg gjennomfører Kulturrådet kunnskapsprosjekter og arrangerer konferanser, seminarer og dialogmøter med feltets aktører over hele landet.
Tilskuddsordningene er:
Ordningen har som formål å styrke produksjon og formidling av samtidskunst. Det gis støtte innenfor tre delområder: Utstillingsstøtte for enkeltkunstnere og kunstnergrupper, utstillingsstøtte for arrangører (institusjoner/organisasjoner) og tilskudd til diverse tiltak.
Ordningen skal styrke, opprettholde og utvikle infrastrukturen i det frie kunstfeltet gjennom langsiktig virksomhetstilskudd til kunstnerinitierte gallerier, kunsthaller/kunstsentra, festivaler, kunstbokmesser, produsenter og andre arrangører. Ordningen skal sikre bred formidling over hele landet av profesjonell samtidskunst, bidra til et mangfold av kunstuttrykk av høy kvalitet, samt bidra til faglig utvikling og forutsigbarhet for arrangørene når det gjelder drift, planlegging og programmering.
Ordningen skal gi kunstnere i etableringsfasen anledning til å arbeide som assistent for en mer etablert kollega i en 50 % stilling i ett eller to år. Ordningen skal bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, samt profesjonalisere og øke inntektsmulighetene for begge parter.
Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling
Ordningen skal bidra til å styrke produksjon av publikasjoner som presenterer og/eller analyserer aktuelle problemstillinger innen samtidskunst og kunstteori. Ordningen omfatter bøker om kunst og bøker som kunst, samt utvikling av analytiske tekster om samtidskunst og det visuelle kunstfeltet.
Prosjektstøtte til kunstnere i etableringsfasen
Ordningen har som formål å styrke vilkårene for kunstnere som har avsluttet sin kunstutdanning og er i startfasen av sin kunstnerkarriere. Det gis tilskudd til utstillinger og annen visning av samtidskunst som en enkeltkunstner eller kunstnergruppe står bak, inntil fem år etter endt utdanning.
Utstyrsstøtte til fellesverksteder og gjestekunstordninger
Ordningen har som formål å gi verksteder for billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer, samt gjestekunstnerordninger med samme målgruppe, tilskudd til anskaffelse av felles produksjonsutstyr.
Norsk kulturfond har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger som kommer det visuelle kunstfeltet til gode. Disse omfatter: Arena – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, Gjesteoppholdsstøtte for arenaer, arrangører og festivaler, Tverrfaglige tiltak – prosjektstøtte, Tverrfaglig kulturvirksomhet, Aspirantordningen, Tidsskrift og kritikk, Kulturvern - prosjektstøtte og Kulturvern - faglitteratur.
Fagutvalg og søknadsvurdering
Innen det visuelle kunstområdet er det to fagutvalg som vurderer søknader og fatter vedtak. Utvalgene er oppnevnt av rådet for to år av gangen.
Faglig utvalg for visuell kunst består av seks medlemmer. Utvalget skal samlet ha kunnskap om kunstproduksjon, utstillingsproduksjon, kuratorvirksomhet, kunsthistorie, tekstproduksjon, kunst og teknologi, og formidling. Utvalget behandler ordningene prosjektstøtte visuell kunst (søknader fra enkeltkunstnere/kunstnergrupper), prosjektstøtte til kunstnere i etableringsfasen, kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling, og kunstnerassistentordningen.
Arrangørutvalget for visuell kunst består av seks medlemmer. Det blir lagt vekt på at utvalget samlet har en bred oversikt over feltet og dets infrastruktur, og sammensetningen skal sørge for erfaring fra institusjonsvirksomhet, selvorganisering, kuratorvirksomhet og mangfoldsarbeid. Utvalget behandler ordningene prosjektstøtte visuell kunst (søknader fra institusjoner/organisasjoner), arrangørstøtte for visuell kunst og utstyrsstøtte til fellesverksteder og gjestekunstordninger
