Områdeplan for tverrgående og tverrfaglige satsinger 2022 - 2024
Her finner du Kulturrådets områdeplan for tverrgående og tverrfaglige satsinger.
Beskrivelse av feltet
Tverrfaglighet og samarbeid på tvers av disipliner og uttrykk preger i større og større grad kunst- og kulturfeltet. Nye arenaer for formidling, produksjon og samarbeid har vokst fram, og skaper rom for økt mangfold, tverrfaglig utforskning og samhandling. En bredde av kulturelle og estetiske ståsted og praksiser krever ny infrastruktur og økt organisatorisk kapasitet, som er tilrettelagt for nettopp samhandling og utforskning på tvers av form og fag.
Tverrfaglige prosjekter der kunst- og kulturfeltets aktører samhandler med andre sektorer og samfunnsområder bidrar til utvikling av ny kunnskap, ny metodikk, nye perspektiver og praksiser, både i kunstfeltet og i samfunnet for øvrig. Disse aktørene er i posisjon til å prege kunstfeltet og publikumsutviklingen sterkt i årene fremover, dersom det anerkjennes at de skal og må ha like muligheter som de mer fagspesialiserte virksomhetene til å oppnå nødvendig og forutsigbar finansiering.
I store deler av landet er det bygget ut en omfattende infrastruktur for kunst- og kulturvirksomhet. Nettverket av regionale og lokale formidlings- og produksjonsarenaer er grunnleggende infrastruktur for å sikre et likestilt kulturtilbud for befolkningen i hele landet. Denne infrastrukturen er også helt sentral for den videre utviklingen av et representativt og relevant kulturliv som kan romme og legge til rette for at kunst og kultur kan skapes og deles med utgangspunkt i forskjellige kulturelle ståsteder, erfaringer og praksiser.
Det profesjonelle prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet, inkludert det frie kulturvernet, har behov for styrket og hensiktsmessig infrastruktur og finansiering for produksjon, formidling og faglig utvikling. Ofte benytter aktørene bygg og lokaler som er spesialtilpasset kunstvirksomhet. Samtidig finner mange det interessant å ta i bruk andre typer rom, for eksempel eldre bygg som har mistet sin opprinnelige funksjon, uterom eller mobil infrastruktur. Noen benytter faste, fysiske bygg og lokaler og er preget av langsiktige ambisjoner, mens andre har en mer midlertidig karakter. Infrastrukturen for det frie, prosjektbaserte feltet er i dag skjevt geografisk fordelt, og det er regioner hvor utviklingspotensialet er stort.
I tillegg til fysisk infrastruktur er det nødvendig med et tilstrekkelig nivå av organisatorisk og administrativ kapasitet som kan understøtte og legge til rette for produksjon, formidling og nettverksutvikling i en bredde av kunst- og kulturfeltet. Aktører som i særskilt grad arbeider tverrfaglig eller med praksiser med utspring i marginaliserte gruppers perspektiv, historie og kulturarv har i langt mindre grad tilgang til tilstrekkelig institusjonell kapasitet og infrastruktur enn aktørene som representerer etablerte og privilegerte estetiske utrykk og praksiser.
Kunst og kultur som virkemidler i by- og stedsutviklingsprosesser er relevant for en rekke tverrfaglige arenaer og utviklingsprosjekter i hele landet, og aktiverer samarbeid og forankring, som styrker kunstens sosiale og demokratiserende rolle i samfunnet.
Kulturrådets ansvar og rolle på feltet
Kulturfondet er den viktigste statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av kunst- og kulturlivet i Norge, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Behov for stabilitet og langsiktighet i kulturfeltet må balanseres med behov for endring og nye initiativ.
Infrastruktur og arenautvikling som er tilpasset både feltets mangfoldige praksiser og publikums varierte behov, er en forutsetning for kvalitet, relevans og tilgjengelighet i kulturtilbudet over hele landet. Kulturrådet har ansvar for å bidra til at det utvikles hensiktsmessig infrastruktur, med utgangspunkt i ulike behov og virkeligheter, både geografisk, kulturelt, kunstfaglig og sosialt.
De tverrgående ordningene har som mål å stimulere utvikling og utforskning innen bredden av det profesjonelle prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet, inkludert det frie kulturvernet.
De tverrfaglige ordningene har et særlig ansvar for å stimulere og understøtte tverrfaglig virksomhet og prosjektutvikling, ofte i samhandling med sektorer utenfor kunstfeltet eller i kunstfeltets randsone. Disse prosjektene er gjerne innrettet for å bidra til utvikling av ny kunnskap, ny metodikk, nye perspektiver og praksiser, både i kunstfeltet og i samfunnet ellers. Slik bidrar de til å manifestere kunstens samfunnsrolle i nye sammenhenger, bygge nye faglige relasjoner og utvikle ny tverrfaglig kunnskap og kompetanse.
Kulturrådet har et særlig ansvar for å initiere kritisk refleksjon og samtaler som utfordrer rådende praksis i kunst- og kulturfeltet, og som undersøker betingelsene for hvordan estetiske uttrykk privilegeres og vurderes i forhold til hverandre. Dette innebærer å vedvarende utvikle vurderingspraksis og tilrettelegge for at kulturelle og estetiske uttrykk som ofte ikke finner sin plass i Kulturrådets ordninger, stimuleres og understøttes. Innen de tverrgående ordningene er det derfor nødvendig å ha et særlig blikk for prosjekter som utfordrer normative forståelser av kvalitet og relevans, og som manifesterer kompletterende perspektiv og virkelighet, både kulturelt, sosialt og estetisk.
Barn og unge har samme rett til et bredt, relevant, representativt og tilgjengelig kunst- og kulturtilbud som voksne. De tverrgående ordningene skal legge til rette for barn og unge blir sett og møtt av kunst som er relevant for dem, både som publikum og som medaktører i skapende prosesser. Ordningene skal ha et særlig blikk for prosjekter og skapende prosesser som inkluderer og reflekterer barn og unges virkelighet, og skapes i nærhet til deres hverdag.
De store klima- og miljøutfordringene krever også ny tenkning og tilrettelegging rundt produksjon, distribusjon og samarbeid, og de tverrgående ordningene skal legge til rette for økt bærekraft i alle ledd.
Kulturrådet forholder seg til den offentlige arbeidsdelingen som finnes på kulturbyggområdet og tilgrensende felt, og gir normalt ikke tilskudd til tiltak som faller inn under andre statlige ordninger som Kulturrom, Kunst i Offentlige Rom (KORO), Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler til bibliotek, Nasjonale kulturbygg (KUD), bygningsrelaterte tiltak som faller inn under Kulturminneforvaltningens ansvarsområde mv. De tverrgående tilskuddsordningene samvirker likevel ofte med andre offentlige virkemidler, både nasjonale, regionale og lokale. De enkelte arena- og arrangørutviklingsprosjektene mottar gjerne tilskudd fra flere instanser, og også fra ulike tilskuddsordninger i Kulturrådet.
Gjennom de tverrgående og tverrfaglige ordningene synliggjøres det behov for både ny kunnskap og satsinger som kan komplettere Kulturrådets eksisterende ordninger. Kulturrådet har et helhetlig ansvar for å bidra til en mer mangfoldig rekruttering til kunst- og kulturfeltet, og utvikle forsøksordninger og kunnskapsprosjekter som gir ny innsikt og belyser blindsoner i dagens forvaltningspraksis.
Hovedsatsinger 2021-2024
I Kulturrådets strategi for 2021–2024 er det valgt to satsingsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:
- Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser (herunder kunst og kultur for og med barn og unge)
- Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap
Med henvisning til beskrivelsen av feltet over og rådets strategi, løftes følgende hovedsatsinger på det tverrgående området frem:
- Etablering av en forsøksordning for aspiranter med funksjonsnedsettelser.
- Etablering av en helhetlig, trinnbasert og transparent forvaltningsmodell for tverrgående og tverrfaglige arenaer, arrangører, festivaler og virksomheter.
- Satsing på økt tilgjengelighet og tilpasning av eksisterende bygg og universell utforming av nye bygg i ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur.
- Slå sammen gjesteoppholdsstøtten med tverrfaglige tiltak prosjektstøtte, for å etablere en bredere og enklere tverrgående ordning for utvikling, samarbeid, kompetanseheving og nettverk for det frie feltet.
Virkemidler og tilskuddsordninger
De tverrgående ordningene er sentrale virkemidler for å sikre tilrettelagt, bærekraftig og hensiktsmessig infrastruktur for det frie, prosjektbaserte feltet, legge til rette for tverrfaglig samarbeid og kunnskapsutvikling, kunstnerisk og faglig utvikling innenfor produksjons- og formidlingsarbeid, samt bidra til en mer mangfoldig rekruttering til kultursektoren.
Tilskuddsordningene er:
ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur
Ordningen skal bidra til at det profesjonelle prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet i hele landet innen billedkunst, scenekunst, musikk, litteratur, tverrkunstneriske uttrykk og det frie kulturvernet har tilrettelagt, bærekraftig og hensiktsmessig infrastruktur for produksjon, formidling og faglig utvikling.
Utviklingstilskudd for kulturaktører
Utviklingstilskudd for kulturaktører skal støtte prosjekter eller tidsavgrensede satsinger som styrker kulturaktørers utvikling og endringskraft. Kulturaktører kan søke tilskudd til utviklings-prosjekter som bidrar til samarbeid og kompetanseheving, organisasjons- og nettverksutvikling og kunnskapsutvikling, utprøving og nytenking.
Tverrfaglig kulturvirksomhet (arrangementer, arrangører og arenaer)
Tilskuddsordningen for tverrfaglig kulturvirksomhet har som formål å bidra til utvikling og gjennomføring av arrangement og arrangementsrekker hvor det vises og formidles profesjonelt flerkunstnerisk eller tverrfaglig innhold for et mangfold av publikumsgrupper, samt sikre forutsigbare driftsrammer for tverrfaglige kulturvirksomheter (arenaer, arrangører og aktører) over hele landet.
Aspirantordningen og forsøksordning for aspiranter med funksjonsnedsettelser
Både funksjonsvariasjoner og etnisk, kulturell og språklig bakgrunn kan utgjøre et hinder for rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrker. Ordningene skal motvirke slik strukturell diskriminering gjennom å sikre økt tilgang til arbeid i kunst- og kultursektoren for kvalifiserte søkere.
Fagutvalg og søknadsvurdering
På det tverrgående området er det ett fagutvalg som vurderer søknader og fatter vedtak. Utvalget er oppnevnt av rådet for to år av gangen.
"Faglig utvalg for tverrgående ordninger" vurderer søknader og fatter vedtak for tilskuddsordningene ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, tverrfaglige tiltak – prosjektstøtte, gjesteoppholdsordningen for arenaer, arrangører og festivaler, tverrfaglig kulturvirksomhet og aspirantordningene.
Fagutvalget har seks medlemmer med kunst- og kulturfaglig kompetanse på tvers av de kunstområder Kulturrådet dekker, bred kunnskap om den nasjonale og regionale kulturelle infrastrukturen og rammevilkårene for denne, samt arkitektkompetanse.
Rapporter, utredninger og annen bakgrunnsinformasjon
Her finnes mer informasjon om de tverrgående og tverrfaglige tilskuddsordningene:
Utredninger/evalueringer:
Marianne Takle, Erik Henningsen, Kjetil Klette-Bøhler, Heidi Bergsli, Jan Sverre Knudsen, Therese Dokken og Karl Ingar Kittelsen Røberg (red.):
Festivalpolitikk i endring. Evaluering av Kulturrådets tilskuddsordninger for festivaler. Oslo: Kulturdirektoratet, 2023
Tone Pernille Østern, Terje Olsen, Elen Øyen, Lise Lien og Lene Christin Holum:
Tilgjengelige kunstnerskap? Oslo: Kulturdirektoratet, 2023
Merete Jonvik og Kari Anne Holte:
Foten innanfor - evaluering av aspirantordninga. Oslo: Kulturrådet, 2018
Gry Brandser:
Arena, kunst og sted. Norske kulturarenaer i møte med kunstens nye krav. (hovedrapport). Oslo: Kulturrådet, 2015
Gry Brandser:
Arena, kunst og sted (teknisk rapport). Oslo: Kulturrådet, 2015
Hege M Larsen:
På besøk. Evaluering av forsøksordningen for gjesteoppholdsstøtte ved arenaer. Oslo: Kulturrådet, 2017
Knut Ove Arntzen:
Rom for en situasjonistisk kunst. Evaluering av Rom for kunst-programmet. Oslo: Kulturrådet, 2004
Helene Egeland:
Arbeidsvilkår blant kunstnere med innvandrerbakgrunn. Oslo: Kulturrådet, 2009
Siri Meyer og Svein Bjørkås:
Risikosoner. Om kunst, makt og endring. Oslo: Kulturrådet, 2004
Under arbeid:
Evaluering av forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelser
