Slik jobber Kulturdirektoratet for et tilgjengelig kulturliv

Rådsmedlem og kunstner Bjørn Hatterud sier det på treffende vis:

"Kunstnere med funksjonsnedsettelser skaper ekstra interessant kunst som vi går glipp av med utdaterte holdninger og strukturer"

(les hele nettsaken kunstnere med funksjonsnedsettelser ekskluderes fra kulturlivet).  

15% til 17% av Norges befolkning lever med en eller annen funksjonsnedsettelse, ifølge BUFDIR. Slik utgjør de vår største minoritet. For tre år siden visste vi lite om mulighetene denne minoriteten har til å jobbe som kunstnere. Forskningsprosjektet "Tilgjengelige kunstnerskap" ble et vendepunkt for oss som organisasjon, og forhåpentligvis også for de mange kunst og kultur-virksomhetene i landet vårt. Dette er den første norske studien som systematisk undersøker drivkrefter og barrierer for kunstnere med funksjonsnedsettelser innen visuell kunst, musikk, litteratur, scenekunst og film. Studien er gjennomført av et forskerteam med og uten funksjonsnedsettelser fra Fafo og NTNU.  

Kunnskap forplikter og må lede til handling. Vi i Kulturdirektoratet skal være en aktiv bidragsyter til det vi håper vil bli en monumental forbedring av vår sektor. Men vi klarer det ikke alene. Forskningsrapporten utfordrer både kultur- utdannings- og velferdssektoren til å endre seg. FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 30 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre.  

Tusen takk til forskerne og alle kunstnere og virksomhetene som har latt seg intervjue i forbindelse med forskningsprosjektet. Uten deres stemmer, ingen innsikt eller endring.  

En kunnskapsbasert og langsiktig satsing 

Funnene i studien er nedslående. Den viser at kunstnere med funksjonsnedsettelser holdes utenfor utdanning, arbeid, tilskudd og nettverk i kulturlivet. Likevel ser vi i studien at mange kunstnere med funksjonsnedsettelser har en sterk drivkraft på tross av disse utfordringene samt en rekke negative holdninger. Personlig synes jeg det gjør ekstra inntrykk å lese at diskrimineringen er så normalisert at vi ikke legger merke til det når vi stenger noen ute. Det sier sitt at forskeren som selv har en funksjonsnedsettelse slett ikke ble overrasket over verken omfanget av diskrimineringen eller normaliseringen av den. 

Rapporten har gitt oss ny kunnskap og forslag til utviklingsområder som vi håper kan inspirere sektoren. Mottoet "Ingenting om oss uten oss" har vært førende for både innhenting av kunnskap og annet arbeid i prosjektet. Reell medvirkning og kontinuerlig dialog med kunstnere, interesseorganisasjoner, og kompetanseaktører innen funksjonsmangfold har vært utslagsgivende. Vi har tråkket feil noen ganger, men takket være konstruktive tilbakemeldinger, har vi kommet oss videre og tatt med oss verdifull lærdom på veien.  

Arbeidet er del av en større, strukturell satsing på funksjonsmangfold i rollen som Nasjonal koordinator for mangfold. I samarbeid med Kulturrådet, NAV og Handikapforbundet har vi utviklet Forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelser, og flere med funksjonsnedsettelser får nå arbeid i kultursektoren. Vi har også økt tilgjengelighet ved egne arrangement, bidratt til den internasjonale samtalen, og Mari Storstein har laget en kortfilm til oss. Konferansen Tilgjengelige kunstnerskap samlet kunstnere, kulturvirksomheter, forskere, og aktører fra utdannings- og velferdssektoren til kamp, og fra scenen lovet vi videre innsats. Nylig lanserte vi også en ressursbank som samler verktøy for mer tilgjengelighet i kunst- og kultursektoren.  

Alle må bidra til videre endring  

Vi er i gang, men det langsiktige endringsarbeidet må vi gjøre sammen. Rapporten anbefaler ti utviklingsområder som kan styrke likeverdig tilgjengelighet og deltakelse for kunstnere. Blant annet utfordrer forskerne Kulturdirektoratet til å anerkjenne funksjonshindrede i kjernevirksomheten, stimulere til kunnskapsutvikling og -deling på feltet og samarbeide med Kulturrådet om å åpne opp tilskuddsordninger. De oppfordrer utdanningssektoren til å åpne opp studieplasser og ber velferdssektoren om å se på finansiering og arbeidsmuligheter for kunstnere med funksjonsnedsettelser. Ikke minst må aktører i hele sektoren utfordre egne holdninger, profesjonalitetsforståelser, og øke representasjon i innflytelsesrike posisjoner. Dette lover jeg dere vi skal fortsette å jobbe med – sammen med dere.   

Kulturdirektoratet forplikter seg herved til å utvikle kunnskap og mobilisere til handling for mer funksjonsmangfold i kunst- og kultursektoren. Vi skal:  

• Formidle forskningen og annen kunnskap om funksjonsmangfold gjennom arrangementer, workshops og samfunnsdebatt. Vi holder allerede innlegg på flere arenaer i inn og utland, Museumskonferansen 2023 hadde tilgjengelighet som tema; og en workshop for kunstnere som vil drive med tilrettelagte produksjoner ble gjennomført i samarbeid med DKS Rogaland. 
• Videreutvikle tilskuddsordninger, virkemidler, og kompetanse i dialog med kollegiale organ. Vi samarbeider med de kollegiale organene om kompetanseheving og utvikling av søkerreisen, Forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelser er etablert og  utlysning om funksjonshindredes historie og kulturarv ). 
• Bidra til kulturpolitisk fokus på funksjonshindrede, og dialog om mulig samarbeid med velferds og utdanningssektoren. Vi leverte akkurat høringsinnspill til NOU 2013:13 På høy tid: realisering av funksjonshindredes rettigheter, og ønsker tettere samarbeid med andre sektorer, særlig velferd og utdanning, i videre arbeid.  
• Utvikle og formidle kompetanse og verktøy på funksjonsmangfold til kultursektoren. Ressursbanken for tilgjengelighet og kampanjen om universell utforming i museer er på nå nett, og vi planlegger flere verktøy sammen med kompetanseaktører.    
• Bedre tilgjengeligheten til egne arrangement og systemer. Vi utvikler nå en standard for tilgjengelighet i egne arrangement og sikrer kompetanseheving for alle ansatte.    
• Involvere alle seksjoner og avdelinger i arbeidet, og vurdere hvordan vi selv rekrutterer. Alle seksjoner og avdelinger skal øke tilgjengeligheten, og vi har fokus på funksjonshindrede i oppfølgingen av Arbeids- og redegjørelsesplikten.

For å oppnå et tilgjengelig og likestilt kulturliv er vi helt avhengig av kunstnere og kunst- og kultursektoren. Det er kunstnerne og sektoren som står i det daglige arbeidet, og som har behov for kunnskap, makt, og midler til omstilling. Og med rapportens nedslående funn mener jeg det haster med å komme i gang. 

Vi har lært veldig mye av dette forskningsprosjektet og ikke minst at kunstnerne selv må få første og siste ord. Derfor avslutter jeg med ordene til Bjørn Hatterud.

 «Annerledes kropper, sanser og tenkemåter gir uvante verktøy og teknikker til å skape kunst. Ekstra interessant kunst»

Hilsen Kristin Danielsen