Kunstnerassistentordningen bidrar til utvikling av unge kunstnerskap
Kunstnerne Lotte Konow Lund og Ane Landfald arbeider på verket "Et monumentalt tyveri av offentlig tid og rom" i Oslo Rådhus. Et verk de gjorde sammen som en del av kunstnerassistentordningen.
En ny evalueringsrapport viser at både de etablerte kunstnerne og assistentene er svært fornøyde med Kulturrådets kunstnerassistentordning. Ordningen har vært givende og viktig i et ellers ensomt yrke, sier kunstner Lotte Konow Lund.
– Det mest givende har vært å jobbe sammen. Da er man tettest på arbeidet og hverandre. Det har rett og slett vært et fint møte, på et profesjonelt og personlig plan, sier kunstner Ane Landfald.
Landfald har vært assistenten til Lotte Konow Lund i to år gjennom Kulturrådets kunstnerassistentordning. Den skal gi kunstnere i etableringsfasen anledning til å arbeide som assistent for en mer etablert kollega i 50 prosent stilling i ett eller to år, og skal gi erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, samt profesjonalisere og øke inntektsmulighetene for begge parter. Da den ble opprettet i 2017 var kunstnerassistentordningen en nyvinning. Ordningen var – og er – unik ved at samarbeidet mellom kunstnerne formaliseres i et ansettelsesforhold. At den etablerte kunstneren får arbeidsgiveransvar mens kunstnerassistenten får en arbeidstakers rettigheter og plikter – som opptjening av pensjonspoeng og rett til syke- og feriepenger – er sentrale virkemidler for å styrke både kunstnerøkonomien og profesjonaliseringen av kunst- og kulturfeltet.
Krever planlegging og forventningsavklaring
Lotte Konow Lund, som er den etablerte kunstneren i dette arbeidsforholdet, forteller om et fint samarbeid gjennom to år. Hun var veldig bevisst på at opplegget måtte være godt planlagt, så begge parter fikk utbytte av samarbeidet.
– Å arbeide nært med noen, å tenke sammen, løse ting sammen, å ha noen å sparre mot og å tenke med har vært givende og viktig i et ellers ensomt yrke. Det har også betydd mye at jeg har kunnet realisere arbeider og ideer jeg ellers ikke ville hatt muligheten til, sier Lund.
Ane Landfald forteller at hun har hatt stort utbytte av samarbeidsperioden. Samtidig har både hun og Lund vært bevisste på sårbarheten i ordningen, hvor arbeidsforholdet både er kollegialt og hierarkisk.
– Det som er vanskeligst med ordningen er også det som er best med en, nemlig fleksibiliteten. Det foreligger ingen stillingsbeskrivelse for noen av partene, og det er et krevende ansvar, sier Landfald.
Ordningen fungerer godt og etter hensikten
– Evalueringen viser at kunstnerassistentordningen fungerer godt, både når det gjelder å utvikle unge kunstnerskap, og når det gjelder å overføre kompetanse mellom etablerte og uetablerte kunstnere, sier forsker Mari Torvik Heian.
Heian er prosjektleder for Telemarksforskings evaluering av kunstnerassistentordningen, og har evaluert ordningen sammen med kollegene Åsne Dahl Haugsevje og Roy Aulie Jacobsen. Heian forteller at kunstnerassistentordningen i det store og hele fungerer godt og etter hensikten:
– Det viser både kunstnernes egne rapporter til Kulturrådet og spørreundersøkelsene og intervjuene vi gjennomførte med dem, sier Heian.
Evalueringen viser, som Lotte Konow Lund og Ane Landfald understreker, at særlig to faktorer må ligge til grunn for at utbyttet av assistentforholdet skal bli godt: Samarbeidet må planlegges, og forventninger mellom den etablerte og den nyetablerte kunstneren må avklares:
– Det at samarbeidet og arbeidsoppgavene er planlagt og strukturert på en forutsigbar måte, er viktig for at assistentperioden skal gi godt utbytte for begge parter. Samtidig er fleksibilitet og tilpasning til arbeidet med egne prosjekter viktig for mange. Uavhengig av graden av struktur på arbeidet ser vi at det er helt nødvendig at partene avklarer forventninger både før samarbeidet starter, og underveis i assistentperioden, påpeker Heian.
Heian understreker også at utbyttet også blir større hvis assistentene blir involvert i alle sider ved virksomheten til den etablerte kunstneren.
- Det forutsetter at den etablerte kunstneren er villig til å dele både ideer, kunnskap, arbeidsmåter og nettverk. Men det er også viktig at assistentene er motiverte og interesserte i å lære, og at de ser på assistentjobben som noe mer enn bare en ekstra inntektskilde.
Et fåtall opplever konflikt i samarbeidet
Selv om de fleste har godt utbytte av ordningen, viser funnene at rundt en tredel av både assistentene og de etablerte kunstnerne har møtt utfordringer i samarbeidsrelasjonen. Disse har handlet om personlige forhold, om selve arbeidsoppgavene og ulike forventninger til samarbeidet, men også om arbeidstider og økonomi. For de aller fleste løste utfordringene seg på en tilfredsstillende måte, men det er også tilfeller der den etablerte og uetablerte kunstneren ikke kom frem til en god løsning.
– For et fåtall har utfordringer i samarbeidet etter hvert utviklet seg til konflikt mellom den etablerte kunstneren og assistenten, med påfølgende redusert utbytte, forteller Heian.
Evalueringen viser at mange assistenter har bidratt konkret inn i den etablerte kunstnerens arbeid, både med kunstnerisk idéutvikling og produksjon av kunst.
– Derfor er det ikke så overraskende at det har oppstått enkelte konflikter rundt for eksempel opphavsrett og eierskap. I en ordning som denne, som legger opp til stor grad av involvering, samarbeid og deling, er det kanskje mer oppsiktsvekkende hvor få som har påpekt at akkurat dette har vært en utfordring, sier Heian.