Dagbøker om skeiv kjærlighet blir nasjonal dokumentarv

Arkivet etter Hotel Mundal, Vestland fylkeskommune

Komiteens begrunnelse: Arkivet etter Hotel Mundal dokumenterer turisme og reiselivsnæring fra oppstarten av hotellet i 1891 og fram til omtrent 1980, og det i et av de mest ikoniske vestlandske fjordområda som både gjorde Norge kjent som reisemål på 1800-tallet og som var og er en viktig turistdestinasjon fram til i dag. Det nær komplette arkivet etter Hotel Mundal er unikt i nasjonal sammenheng med sin sammenhengene dokumentasjon som gir et tidsbilde av turismen fra framveksten av utenlandsk turisme på slutten av 1800-tallet, gjennom krig og krisetider, til det moderne reiselivet etter andre verdskrig.

Sven Hörnells bilder av eggsanking på Røst og ørnefangst for hånd på Værøy, Arkiv i Nordland

Komiteens begrunnelse: Sven Hörnells bilder og filmer fra Røst og Værøy fra 1950-tallet, utgjør en unik visuell kilde og har høy estetisk kvalitet. Den utvalgte delen av samlingen dokumenterer eggsanking i fuglefjellene på Røst og ørnefangst for hånd på Værøy på 1950-tallet. Samlingen har stor fotohistorisk, kulturhistorisk og naturhistorisk verdi. Enkelte av fotografiene er rett og slett spektakulære. De gir oss kunnskap om en fangsttradisjon, ressursutnyttelse og matkultur som går hundrevis av år tilbake i tid. Eggsanking og ørnefangst var viktig for befolkningens kost, som matauke og for å beskytte buskap, men også fysisk krevende, og ikke ufarlig. De stupbratte fjellene var utfordrende på mange plan, og særlig ørnefangsten hadde elementer av å være «manndomsprøver».

Etterlatte papirer etter Petronelle Nielsen, Nasjonalbiblioteket

Komiteens begrunnelse: Etterlatte papirer etter Petronelle Nielsen er den tidligste kjente skriftlige kilde som beskriver kjærlighet mellom kvinner rundt midten av 1800-tallet. Det er et unikt arkivmateriale som synliggjør og setter kjærlighet mellom likekjønnede i et historisk perspektiv. Petronelle Nielsen var en tidlig kvinnelig kunstmaler, en av de første myndiggjorte norske kvinner og hun reiste mye både i Norge, Europa og til USA. Hennes personlige beskrivelser omfatter også hverdagsliv sett med en ung kvinnes øyne, det er en sjeldenhet i denne tidsperioden. I tillegg er hennes reiseskildringer et viktig kildebidrag til tidlig reisevirksomhet. Skrivebøkene er også i form og stil viktige eksempler på tidlig latinsk håndskrift. Arkivet består av 11 skrivebøker, blant annet dagbøker og reiseskildringer.

Det norske forbundet av 1948 sitt arbeid med partnerskapsloven, Arkivverket

Komiteens begrunnelse: Dokumentene i arkivboksene merket «Politiske saker. Partnerskapsloven.» viser hvordan Det Norske Forbundet av 1948 drev politisk lobbyvirksomhet over lang tid for å få gjennomslag for en regulering av homofile og lesbiske sitt samliv. Partnerskapsloven ble vedtatt i 1993 og gir to personer av samme kjønn rett til å registrere partnerskap, og dermed også samme økonomiske og juridiske trygghet som i heterofiles samliv. Dokumentene har nasjonal betydning ved at de viser samspillet i det norske samfunnet mellom de folkevalgte og administrative systemene på den ene siden og interesseorganisasjoner på den andre, i prosessen med å utarbeide en lov som innebar en samfunnsmessig aksept av homofilt og lesbisk samliv og dermed deres hverdagsliv.

Arkivet etter Vikebygda sanitetslag 1925–2016, Interkommunalt Arkiv for Møre og Romsdal

Komiteens begrunnelse: Gjennom de lokale sanitetsforeningene rundt omkring i hele Norge har primært kvinner lagt ned en stor dugnadsinnsats gjennom mange år for å bygge opp (primærhelse)tjenester som vi i dag tar for gitt. Arkivet etter Vikebygda sanitetslag illustrerer hvordan de små sanitetslagene var brikker i et større arbeid som til sammen var med å utvikle velferdssamfunnet i første halvdel av 1900-tallet. Arkivet etter Vikebygda Sanitetslag, som fortsatt er aktivt, er et utmerket eksempel på arbeidet og innsatsen til Norske Kvinners Sanitetsforening sine lokallag nasjonalt.

Arbeidsbøker og dagbøker fra Bondelia husmorskole, Innlandet fylkesarkiv

Komiteens begrunnelse: Den nominerte serien på 57 arbeidsbøker og dagbøker fra Bondelia videregående skole på Gjøvik demonstrerer utviklingen i matkultur og matskikker gjennom en periode hvor landet er i sterk økonomisk og sosial utvikling. Skolen var en husmorskole, og dokumenterer med det også det som primært var en kvinneutdanning og husmorrollen gjennom en periode på over 40 år. Arkivmaterialet gir et godt innblikk i hva som ble forventet av kvinner med ansvar for hus og hjem, både når det gjelder praktiske og økonomiske ferdigheter.

Idrætsforeningen Odds arkiv, Idrætsforeningen Odd

Komiteens begrunnelse: Arkivet etter Idrætsforeningen Odd dokumenterer lokal og nasjonal idrettshistorie fra 1885 til 2003. Idretten er et viktig og betydelig kulturfenomen i Norge, men det har dessverre ikke blitt gjenspeilet i våre arkiver. Da er det desto gledeligere at det finnes et så stort og velordnet arkiv, som arkivet etter Idrætsforeningen Odd fra Skien. Arkivet gir kunnskap om idrettens barndom og gjennombruddstid i Norge i tiårene før og etter 1900, og om idrettens forvandlinger gjennom hele 1900-tallet. Det gir kunnskap om lokal identitetsskaping, og om lokal deltakelse på nasjonale og internasjonale arenaer. Det siste i hovedsak gjennom arkivmaterialet skapt av Odds Ballklubb, som inngår som en del av arkivet. Odd har status som Norges eldste eksisterende fotballklubb, og var i flere tiår den dominerende klubben i landet. Arkivet etter Odd gir en unik tilgang til idrettsliv, foreningsliv og hverdagsliv i Skien og Norge i godt over hundre år.

Norsk målføresynopsis 1946–1970, Universitetsbiblioteket / Universitetet i Bergen

begrunnelse: Arkivet etter Norsk målføresynopsis er nominert av Språksamlingen ved Seksjon for Spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen. Norsk målføresynopsis er en samling av talemåls-/dialektdata fra hele landet, som inneholder opplysninger om lyd- og formverket i de norske dialektene. Målføresynopsisen ble nedtegnet i perioden 1946-1970 og består av 43 håndskreven protokoller ordnet etter fylke, og så herred. Materialet inneholder systematisk informasjon om dialekttrekk som til sammen gir et komplett bilde av de tradisjonelle norske dialektene fra hele landet og utgjør en unik nasjonal, regional og lokal dokumentasjon på dialektmangfoldet i landet vårt.

Nasjonalgalleriets arkiv, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteens begrunnelse: Nasjonalgalleriet var en av de første nasjonale kunstsamlingene i verden, det ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1836. Nasjonalgalleriets arkiv har stor betydning i norsk historie, det representerer et offentlig arkiv og viser utviklingen av kunst og humaniora i Norge. Arkivet reflekterer landets felles kulturelle og visuelle hukommelse og er en kilde til samtidens nasjonsbygging og statlig kulturpolitikk. Materialet kan også belyse andre sider av landets historie, inkludert krigshistorie, kvinnehistorie og samisk historie. Arkivet består blant annet av møteprotokoller, journaler, sakarkiv, korrespondanse og foto.

Supplement til allerede opptatte dokumenter

• Oslo hospital i Nasjonalbiblioteket, Oslo Byarkiv
• Oslo hospital i Arkivverket, Oslo Byarkiv
• Ruth Maiers arkiv, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Verdensminner som skal synliggjøre og ta vare på viktig kulturarv i form av dokumenter, arkiv, manuskript, foto, film og lyd. Alle kan nominere dokumenter til Norges dokumentarv, og det er den norske komiteen for verdens dokumentarv som vurderer og avgjør hvilke dokumenter som blir tatt inn. Komiteen nedsettes av Kulturrådet etter samråd med Den norske UNESCO-kommisjonen, men består av eksterne fagpersoner. Kulturrådet er sekretariat for komiteens arbeid.