Om søknadsrunden
Formålet med ordningen er å stimulere til prosjektbasert arbeid med innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling som gir økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv i Norge fram til i dag. Det legges særlig vekt på tiltak som inkluderer flere stemmer, styrker mangfoldet og øker bredden i kulturvernet.
Målgruppen for de frie prosjektmidlene spenner bredt, og i søknadsrundene er ofte både frivillige lag og organisasjoner, privatpersoner, ulike stiftelser, museer, arkiv, kommuner, fylkeskommuner og dokumentarfilmskapere representert. Prosjektene viser også i denne fjerde søknadsrunden i 2024 en betydelig variasjon i spennet mellom bevaring og fysisk sikring av kulturarv, via dokumentasjon og innsamling, til prosjekter for tilgjengeliggjøring og formidling/produksjon i form av for eksempel dokumentarfilm, podcast og fysiske og digitale utstillinger.
Til denne runden kom det inn i alt 55 søknader. I vurderingen er det lagt overordnet vekt på prosjektenes historie- og kulturvernfaglige forankring og kvalitet. Tiltakenes relevans i forhold til rådets strategi og gjeldende fagområdeplan er vurdert særskilt. Behandlingen munnet ut i vedtak om tilskudd til 16 av prosjektene. Dette gir tildelingsprosenter i runde 4-24 på hhv 29 % (søknadstall) og 17 % (søknadssum).
Prosjektene som har fått tilskudd er blitt prioritert i en situasjon med et stadig økende søknadstall og en stram budsjettramme til kulturverntiltak. Dette gir strenge prioriteringer som medfører at også mange gode prosjekter får avslag. Samtidig er det oppløftende å se at responsen på rådets og utvalgets hovedsatsingsområder fortsatt er svært god.
Ordningen er åpent innrettet idet den henvender seg til en stor og sammensatt målgruppe. Søknadsporteføljen er også sammensatt hva angår tiltakenes størrelse, rigging og tematikk, og det kommer inn søknader fra ulike aktører over hele landet. Den geografiske fordelingen er svært god, og kommer til syne også i inneværende runde. Alle fylker er ikke nødvendigvis representert i vedtakslistene fra hvert møte, men over tid bidrar ordningens formål og innretning til aktivitet i hele Norge.
Kort omtale av tre av prosjektene som har fått tilskudd:
DIKEMARK PSYKIATRISKE SYKEHUSMUSEUM: Registrering og formidling av pasientkunst ved Dikemark psykiatriske sykehusmuseum (OUS)
Takket være iherdig innsats fra frivillige i Dikemark museumsforum huser Dikemark psykiatriske sykehusmuseum en stor gjenstandssamling og en stor og unik samling historisk pasientkunst. Kunstsamlingen består av rundt 1450 verk skapt av tidligere pasienter ved sykehuset, som ble åpnet i 1905. Det treårige prosjektet går ut på å kartlegge, utforske og formidle pasientkunst og skriftlig materiale fra pasienter, med vekt på perioden ca 1920-1950. Det vil bli innhentet biografiopplysninger om opphavspersonene, og verkene og kunstnerne blir presentert gjennom utstillinger og omvisninger for et større publikum. Øvrig formidling vil skje bl.a. gjennom seminarer, foredrag, podkaster og publikasjoner.
SIIVET: Dokumentarfilmen Solskinn i mørketid
Høsten 1993 kom 100 bosniske flyktninger til den lille bygda Stabbursnes i Porsanger, Finnmark. De flyktet fra en opprivende etnisk konflikt i hjemlandet ved Middelhavet til en liten flerkulturell bygd i et det kalde nord. «Jeg kommer aldri til å glemme den store varmen og gjestfriheten som møtte oss. Slik er det nok ikke i dag», sier en av flyktningene. 14 000 mennesker flyktet fra Bosnia-Hercegovina til Norge under Balkan-krigen på 90-tallet, og de fleste kom som hele familier. Flyktningene er blitt boende spredt over hele landet, og har i liten grad reist hjem etter at freden kom. Hvorfor gikk det så bra med disse flyktningene? Og hva kan vi lære av deres opplevelser før og etter at de kom til Norge når vi skal utvikle et flerkulturelt Norge?
HOBØL HISTORIELAG: Kulturlandskapet og hagen rundt Tomter gamle skole
I tidligere Hobøl kommune (inngår nå i Indre Østfold kommune) har historielaget lagt merke til at ingen har tatt på seg ansvaret for å ta vare på gamle stauder fra gårdene i bygda. Laget viser til at det på gårdene i Hobøl har vært et mangfold av gamle stauder og urter. Med moderne hageanlegg og lett tilgang til moderne planter, er staudene og urtene nå i ferd med å forsvinne Målet med prosjektet er å samle inn, gi plass til, ta vare på og dokumentere disse plantene i et historisk hagemiljø som er 170 år gammelt. Opparbeidingen av kulturlandskapet og hagen rundt Tomter gamle skole (reist i 1853) vil bli gjennomført med rådgiving fra Askim & Hobøl hagelag og Landbrukshøyskolen på Ås. Også bygdekvinnelagene i Hobøl vil bli involvert i prosjektet.
Tall fra søknadsrunden
Antall søknader: 55
Søknadssum: 17 148 639
Antall tildelinger: 16
Tildelingssum: 2 885 000
Prosess:
-
Søknadsfrist: 3.9.2024 kl. 13:00
-
Vedtak i fagutvalg: 13.11.2024
Søk i tabellen
Søk i tabellen
| Søker | Prosjekttittel | Fylke | År | Søknadssum | Vedtaksdato | Vedtak | Tilskudd |
|---|