Om søknadsrunden
Til denne runden kom det inn i alt 38 søknader på ordningen. I tilsvarende runder i 2019 og 2018 kom det inn hhv 46 og 43 søknader. Vi antar at det noe lavere søknadstallet i denne runden, sammenlignet med de to foregående årene, har sin årsak i koronasituasjonen. Det er vedtatt støtte til 21 av prosjektene. Tildelingsprosenten ligger altså på litt over 50 %, som er noe høyere enn i de tre første rundene i år. Det er altså nok en gang en relativt stor andel av søknadene/prosjektene som holder høy kvalitet, og som blir vurdert å være støtteverdige.
Ordningen Prosjektstøtte kulturvern genererer søknader fra et bredt spekter av aktører. Prosjektporteføljen er også temmelig sammensatt hva angår konkret rigging og tematisk orientering. Dette er for øvrig en ordning som genererer søknader fra alle kanter av landet. Den geografiske fordelingen er svært god, og kommer til syne også i inneværende runde, hvor det er mottatt søknader fra samtlige fylker. Alle fylkene er ikke nødvendigvis representert i bevilgningslistene fra hver runde, men over tid bidrar innretningen av ordningen til aktivitet over hele landet.
Målgruppen for de frie prosjektmidlene spenner bredt, og i de ulike søknadsrundene er ofte både frivillige lag og organisasjoner, privatpersoner, ulike stiftelser, museer, arkiv, kommuner og dokumentarfilmskapere representert. Prosjektene fremviser også en betydelig variasjon i spennet mellom bevaring og fysisk sikring av kulturarv, via dokumentasjon og innsamling, til prosjekter for tilgjengeliggjøring og formidling/produksjon i form av f.eks fysiske og digitale utstillinger og dokumentarfilm. Det gis her en omtale av ett av prosjektene som har fått støtte:
Árran lulesamisk senter: Samisk kulturarv kommer hjem - utstilling om Bååstede
Det er bevilget kr 220 000 til Árran lulesamisk senter i Tysfjord, Nordland til en utstilling i forbindelse med repatrieringsprosjektet Bååstede, der 366 gjenstander blir tilbakeført fra Norsk Folkemuseum i Oslo til Árran. Bååstede, som betyr «tilbake» på sørsamisk, er et gjenopprettende tiltak overfor samene som urfolk, og skal resultere i at det samiske folk får råderett over egen kulturarv. Prosjektet er tuftet på en avtale som ble signert i Sametinget i Karasjok i juni 2012. Avtalen omtales på norsk som «Tilbakeføringsavtalen for samisk museumsmateriale», og innebærer at Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo forplikter seg til å avlevere samiske museumsgjenstander til de seks museene som hører inn under Sametingets ansvarsområde.
For Árran lulesamisk senter, som er ett av de seks samiske museene, er det nå viktig å sette tilbakeførte gjenstander inn i en relevant historisk kontekst. Ett av temaene i utstillingen vil være tidligere tiders urett og sorg over tapte tradisjoner og kultur. Et annet tema er fortellinger, som har stor verdi i samiske samfunn. Gjennom fortellinger som formidlingsgrep er det et mål å være personlig og gjøre rede for relasjoner mellom gjenstander og folk, og mellom gjenstander og steder. Et tredje tema er samfunnsrolle, kritisk refleksjon og diskusjon rundt verdier og kulturell praksis i samiske samfunn i dag. Av søknaden fremgår ellers at barn og unge viser en stor interesse for duodji gjennom deltakelse på kulturskolen i Tysfjord. Utstillingen har derfor barn og unge som en viktig målgruppe, og skal bidra til å styrke opplæringen i det tradisjonelle samiske håndverket.
Tall fra søknadsrunden
Antall søknader: 38
Søknadssum: 8 339 684
Antall tildelinger: 21
Tildelingssum: 4 034 000
Prosess:
-
Søknadsfrist: 2.9.2020 kl. 13:00
-
Vedtak i fagutvalg: 16.11.2020
-
Vedtak i rådsmøte: 15. - 16.12.2020
Søk i tabellen
Søk i tabellen
| Søker | Prosjekttittel | Fylke | År | Søknadssum | Vedtaksdato | Vedtak | Tilskudd |
|---|