Faglitteratur kulturvern

Formålet med ordningen er å stimulere til utgivelse av publikasjoner som gir økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv i Norge fram til i dag. Det legges særlig vekt på utgivelser som inkluderer flere stemmer, styrker mangfoldet og øker bredden i kulturvernet.

Denne tilskuddsordningen genererer mange søknader fra hovedstaden, der også de fleste forlagene i Norge har sitt sete. Til gjengjeld skal ordningen stimulere til utgivelse av bøker med nedslagsfelt som strekker seg ut over det lokale og regionale, og både små, mellomstore og større forlag fra ulike deler av landet er representert i hver søknadsrunde. Dermed vil enhver utgivelse, uavhengig av hvor forlaget holder til, ha et nedslagsfelt som kommer lesere over hele landet til gode.

Til denne runden kom det inn 13 søknader på ordningen. Kvaliteten på bokprosjektene var igjen høy, og munnet ut i vedtak om trykketilskudd til 11 av utgivelsene. Disse er blitt prioritert i en situasjon med et stadig økende søknadstall og en stram budsjettramme til kulturverntiltak. Dette gir strenge prioriteringer som medfører at også gode bokprosjekter får avslag.

Kulturrådet vurderer det slik at bokprosjektene som har fått tilskudd representerer en kombinasjon av følgende tre elementer: Sterk søknad, nasjonalt nedslagsfelt og solid faglig forankret manuskript. I tillegg utmerker bøkene seg med en tematisk orientering som har høy relevans i en kulturvernkontekst. Mange av bøkene, også i denne runden, utmerker seg positivt ved å løfte fram temaer, fenomener eller kulturaktører som har vært forsømt, eller som er lite synlige i standard historieverk og i offentligheten generelt. Andre igjen bygger på, omhandler og går i dybden i fenomener og tematikk som er underkommunisert, men som kan ha fått ny aktualitet gjennom forskning, faghistoriske artikler, utstillinger og annen formidling.

Blant utgivelsene som har fått trykketilskudd i denne runden finner vi tre bøker som bidrar til å styrke kvinneperspektivet ved konkret å løfte fram og synliggjøre kvinners liv og historie. Det gis her en kort omtale av to av disse utgivelsene:

ORKANA FORLAG: Aud Farstad - Undervegs med Nanna With

I denne boka følger vi gründeren Nanna With (1874-1965) gjennom et langt og uvanlig liv. Hun var musikklærer, journalist, redaktør, grunnla en medievirksomhet i Oslo og innførte salget av «maiblomsten», som Norske Kvinners Sanitetsforening siden har tjent 200 millioner kroner på. With tok initiativ til og ledet en lang rekke foreninger, bl.a. Oslo Musikklærer-forening (i dag Musikkpedagogene Oslo). Hun stiftet også Oslo Kvinneparti og Yrkeskvinnenes klubb, og var leder for Oslo Kvindelige Handelsstands Forening. Gjennom journalistikk og foredrag i Norge og USA drev hun folkeopplysning. With var født og oppvokst på Andøya i Nordland, og kjærligheten til Nord-Norge var alltid med henne. Hennes siste store prosjekt var å få reist «Nordnorsken», et hybelhus for nordnorske studenter i Oslo. Gjennom hele livet engasjerte hun seg for demokrati, kvinners rettigheter og det frie ord.

SOLUM BOKVENNEN: Stig H. Christensen - Kvinnestemmer fra Ravensbrück

Det var 40 000 politiske fanger i Norge under andre verdenskrig. I tillegg var 9 000 nordmenn i fangenskap i Tyskland, derav 250-300 kvinner. 1230 navngitte kvinner gikk inn i en eller annen form for motstand i Norge, men mørketallene er store. Mot slutten av krigen var 5 000 kvinner innrullert i Milorg, mange innen sanitet, forpleiningsavdelinger og kontor-administrasjon. Denne boken handler om de 104 norske motstandskvinnene som havnet i nazistenes kvinneleir Ravensbrück, ca 80 km nord for Berlin. Ravensbrück var en konsentrasjonsleir, og fikk mot slutten av krigen karakter av å være en utryddelsesleir. Rundt 30 000 av de 123 000 som satt i leiren døde.

Samlet tegner forfatteren et sterkt bilde av innsatsen de 104 kvinnene sto for, og hvilke påkjenninger de måtte utstå. Ettervirkningene var store. Psykiske og fysiske plager rammet de fleste i større eller mindre grad. Hendelsene satte varige spor, men mange evnet å bruke erfaringene på en positiv måte. Flere var svært aktive i arbeidet for fred; krigens råskap måtte aldri skje igjen. Kanskje kan fortellingen om disse kvinnenes mot, klokskap og praksis komme godt med i vår tid, slik verden har utviklet seg.

Tall fra søknadsrunden

Antall søknader: 13
Søknadssum: 1 502 100
Antall tildelinger: 11
Tildelingssum: 525 000