Utvalgets beretning
Etter to år med nedstenging og smittevernsrestriksjoner fjernet regjeringen i februar 2022 alle forskriftsfestede tiltak mot covid-19. Pandemien er nå i en annen fase, men ringvirkningene er langt fra over. I tillegg har 2022 vært et år preget av dyrtid og trangere økonomiske kår for mange.
Kultursektoren er blant næringene som ble hardest rammet av de innskrenkende tiltakene under pandemien. Dette gjelder særlig de delene av kulturlivet som baserer seg på et fysisk publikum, men inntektssituasjonen vurderes som forverret for de fleste kulturarbeidere.
I Kulturdirektoratet og NFIs delrapport om konsekvenser av pandemien i kultursektoren, påpekes det at til tross for at pandemien har bidratt til en økt digitalisering i kultursektoren, så har det ikke oppstått nye forretningsmodeller som følge av dette. De siste årenes digitale omstilling var en nødvendig tilpasning til pandemien, ikke en følge av endrede publikumsvaner. Digital formidling kompenserer derfor i liten grad for tapte inntekter. Ikke minst ser vi at markedsmekanismene som digitalisering skaper, trekker i retning av at noen få store formidlere og aktører dominerer tilbudet av kulturelle uttrykk. Spørsmålet om hvordan verdiene som skapes på digitale plattformer skal fordeles og hvordan et mangfoldig kunstliv skal ivaretas, er sentralt for store deler av kultursektoren og er blitt mer aktuelt under pandemien.
Utvalget forstår at konsekvensene av pandemien i kultursektoren ikke kan anses som noe unikt eller som et engangstilfelle kun relatert til covid-19. De strukturelle utfordringene kunstnere allerede står ovenfor har blitt forverret av pandemien. Mange kunstnere opplever økt usikkerhet om sin fremtidige arbeids- og inntektssituasjon.
I den nye hverdagen har økonomisk støtte til enkeltkunstnere fra Statens kunstnerstipend vist seg som et treffsikkert og effektivt virkemiddel for å bøte på noen av utfordringene kunstnerne har møtt. Stipendmottakere har i stor grad kunnet opprettholde sin kunstneriske produksjon selv om etterspørsel og andre inntektsmuligheter har sviktet. Videre er kunstnere fortsatt en lavinntektsgruppe med få sosiale rettigheter og liten tilknytning til det regulerte arbeidslivet. Arbeidstipendene er unike da de, i motsetning til andre stipender og inntekter fra kunstnerisk virksomhet, blir utbetalt som lønn. Statens kunstnerstipend er dermed det eneste virkemiddelet som sikrer kunstnere trygderettigheter.
Utvalget har levert høringssvar sammen med Kulturrådet og styret for Fond for lyd og bilde til NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale. Her understreker vi blant annet at kulturpolitikken må sikre samspill og balanse mellom ulike formål og virkemidler for å ivareta godt ytringsmangfold og at andelen til det frie feltet og de frittstående ytringene må økes. Vi må ivareta rekruttering til kunst- og kulturfeltet fra alle deler av samfunnet og tilby en kunstnerøkonomi som sikrer frihet og kvalitet i kunstutøvelsen, utvikling av kunstnerskap og rimelige levekår. Statens kunstnerstipend fortsetter å være et av våre viktigste kunstnerpolitiske virkemiddel for en god kunstnerøkonomi som legger forholdene til rette for dette.
Trude Gomnæs Ugelstad
Utvalgsleder