Fremtidsutsikter
Kunstnernes inntekter og levekår har stått høyt på den kulturpolitiske agendaen i mange år. Pandemien understreket ytterligere at kunstnere er en økonomisk svært sårbar gruppe. I rapporten Sterkere tilbake - Pandemiens konsekvenser for kultursektoren og mulige virkemidler for gjenoppbygging påpeker Kulturdirektoratet at pandemien ventes å ha en langtidseffekt på kunstnerøkonomien, blant annet ved at et fall i vederlagsinntekter vil inntreffe etter noe tid.
Inntektsundersøkelser fortsetter å vise at kunstnere ikke har blitt løftet som inntektsgruppe, og at det har funnet sted en «nedbygging av den spesifikt nordiske kunstnerpolitiske modellen» hvor vi ser lav vekst i de statlige tilskuddene til kunstnerformål. En økning av antall stipendhjemler, samt å øke størrelsen på Statens kunstnerstipend, er derfor et målrettet tiltak for en styrket kunstnerøkonomi som vil bidra til at målene i den statlige kunstnerpolitikken blir nådd.
Statens kunstnerstipend har vært et sentralt virkemiddel på det kunst- og kunstnerpolitiske området siden 1970-tallet. Ordningen har blitt drøftet i en rekke offentlige utredninger de siste tjue årene. Disse utredningene er basert på generelle inntrykk av hvordan stipendordningen fungerer og på kunnskap om søkermassen og organisasjoner som er direkte involvert i forvaltningen av denne.
Utvalget ser et behov for mer systematisk og utfyllende kunnskap om Statens kunstnerstipend sin rolle og betydning i kunstfeltene og for den enkelte kunstner og om hvordan ordningen fungerer sett opp imot utviklingen i kunstfeltene. Utvalget understreker viktigheten av å etablere et slikt kunnskapsgrunnlag, som en forutsetning for eventuelle endringer i ordningen.
Det bør derfor gjennomføres en evaluering av Statens kunstnerstipend, som belyser og vurderer ordningens rolle og betydning i kunstfeltene og for den enkelte kunstner, forvaltningsmessige sider ved ordningen og ordningens innretning sett opp imot utviklingen i kunstfeltene.