Styreleders beretning
Etterslepet av pandemien har dominert arbeidet i Fond for lyd og bilde også i styrets andre år og som styre har vi kjent på ansvaret for å ivareta gjenoppbyggingen av kunstfeltet. Langtidseffekten av koronatiden har fortsatt preget kunstnere og ensembler med utsatte produksjoner og uforutsigbarhet i planer. I tillegg erfarte vi en ekstraordinær prisvekst i samfunnet. Det er derfor bekymringsfullt at kunstnerøkonomien, etter to års yrkesforbud, nå i tillegg rammes av en alvorlig nedgang i kjøpekraft og inntekt. Den uvanlig høye prisveksten setter kunstproduksjon i Norge under stort press.
Fond for lyd og bilde er en viktig del av den finansielle infrastrukturen og har en unik posisjon som kollektiv kompensasjonsordning for det frie kunstfeltet. Vi skal spenne over ei bred vifte av kunstuttrykk og ha relevans for et stadig større mangfold i kunstområdet. Fondet skal ivareta alle rettighetshavere. Det betyr, at også de med åpenbart kommersielt potensiale kan søke i fondet – noe som ikke suppleres av andre ordninger.
I både 2021 og 2022 tilførte regjeringen 40 millioner i ekstraordinære midler til Fond for lyd og bilde (FLB) for å treffe grupper som falt utenfor arrangørordningene. De ekstra midlene muliggjorde dobbelt så mange tildelinger enn vanlig. Fondet sørget for å fordele de ekstra midlene raskt til feltet og arbeidet var helt avgjørende for å kunne bidra til en bransje i økonomisk krise. Økt volum av tildelinger gjorde det mulig å ivareta et større mangfold og mer bredde slik at flere nye stemmer og de små profesjonelle aktører nådde opp i konkurransen mot de mer etablerte og større aktørene. Når budsjettrammen i 2023 skal tilbake til et tidligere lavt nivå, vil dette nødvendigvis resultere i en markant nedgang i antall tildelinger.
I Styrets strategi for 2021-2023 har styret fulgt opp veivalg for prioriteringer av arbeidet i FLB. Styret venter på en avklaring om hvorvidt forskriften for FLB må endres for å innfri kravene for kollektive kompensasjonsordninger i EØS-avtalen. Her må vi spesielt være oppmerksomme på hvilke konsekvenser dette kan få for norske rettighetshavere og fondet. Styret avventer samtidig departementets godkjenning av en hevet revisjonsgrense i forskriften fordi dagens lave revisjonskrav påfører ensembler og enkeltkunstnere unødvendige utgifter til revisjon.
Parallelt med å sikre gjennomføring av kjerneoppgavene har styret i 2022 hatt et fokus på å øke kunnskap om hvordan fondet bedre kan imøtekomme det store mangfoldet i kultursektoren. Vi er opptatt av en god dialog med utvalgene i FLB for å bevisstgjøre om begrensninger i eget blikk på kvalitet. Utvalgene er forvaltere av kvalitetskriteriene og det er helt avgjørende med en sammensetning av utvalgene som gjenspeiler et bredere mangfold i kunstfeltet. Styret vurderer å etablere nye strategier for rekruttering av kandidater til fagutvalgene i FLB. Vi er også opptatt av å styrke og forbedre kommunikasjonsflaten om ordninger i fondet, slik at vi når ut til både gamle og nye søkergrupper med et profesjonelt kunstnerisk virke.
Det har vært et hektisk år med stort arbeidspress og jeg vil gjerne takke administrasjonen, styret, fagutvalg og våre samarbeidspartnere som har bidratt til å se løsninger i en svært krevende tid.
Susanne Næss Nielsen
styreleder