Mål 5: Bidra til at kunst- og kulturtilbudet oppleves som tilgjengelig, representativt og relevant

Norsk kulturråd bidrar aktivt til å fremme mangfold i kunst- og kulturlivet gjennom ulike virkemidler og fagfelt. Siden 2020 har Norsk kulturråd på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet vært nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. I denne rollen skal Norsk kulturråd bygge kunnskap og mobilisere til handling i kunst- og kulturlivet, og i egen virksomhet. Arbeidet er strukturelt, langsiktig og kunnskapsbasert, erfaringen er at det leder til endring.

Norsk kulturråd kan vise til resultater langs alle de syv satsingsområdene våre i 2022: strategi, dialog, virkemidler, kunnskap, kompetanse, data og rekruttering. Kompetanse er levert til sektoren og internt, virkemidlene våre når nye grupper, og ny kunnskap og data er under utvikling. Oppdraget ble mer synlig i sektoren og i media i 2022, og det er kontinuerlig dialog og samarbeid eksternt. 

Norsk kulturråd har en bred forståelse av mangfold, og legger til grunn at en sammensetning av forskjeller og perspektiver sikrer kultursektorens relevans, likestilling og kvalitet. Koordinatoroppdraget har hatt særlig oppmerksomhet mot å inkludere samfunnsgrupper som er underrepresenterte i kulturlivet i det operative arbeidet. I 2022 har dette primært vært synlige minoriteter og grupper som representerer flerkulturelt mangfold, den samiske befolkningen, nasjonale minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser. Koordinatoroppdraget har i 2022 gitt løpende mangfoldskompetanse til sektoren og de kollegiale organene, og bidratt til relasjonsbygging med nye målgrupper, samt økt tilgjengelighet og representasjon.

5.1 Bygge kunnskap

Norsk kulturråd skal utvikle og formidle kunnskap som mobiliserer til mer mangfold på, foran og bak scenen. I 2022 har Norsk kulturråd levert ny kunnskap, kompetanse og data om mangfold til sektor, som bidrar til læring og utvikling for et mer tilgjengelig kulturliv og økt deltagelse. Norsk kulturråd vurderer måloppnåelsen som god, og har gjennom året gjennomført og formidlet undersøkelser, arrangert tematiske møteplasser og løftet mangfoldskompetansen internt i virksomheten.

I 2022 har Norsk kulturråd formidlet mangfoldskompetanse og mobilisert sektoren til handling. Arrangementsserien Møteplass for Mangfold ble etablert og tre arrangementer ble avholdt, med fokus på data og statistikk (i Oslo), publikumsmangfold i praksis (i Bodø), og Skeivt kulturår (i Kristiansand). Arrangementene skapte engasjement og gjorde mangfold mer synlig i sektoren, media og internt i direktoratet. Utover egne arrangement, har Norsk kulturråd delt mangfoldskompetanse ved en rekke eksterne arrangementer.

Opptak fra "Møteplass for mangfold: publikum, dialog og medvirkning" 13. juni 2022.

Tall og data setter oss i stand til å måle hvordan det står til med mangfold i kultursektoren og følge utviklingen over tid. I 2022 har Norsk kulturråd lagt frem ny innsikt fra en kartlegging av kulturvirksomheters arbeid med mangfold. Undersøkelsen viste at 87 prosent av de 321 virksomhetene som deltok har konkrete tiltak for å fremme mangfold i innhold og blant ansatte og besøkende. Samtidig svarer mange at økonomi og kompetanse er hindre i arbeidet med mangfold, og mange opplever at det er vanskelig å svare om besøksmangfold. Kartleggingen ble mye debattert i media og Norsk kulturråd bidro til viktige samtaler og debatter om mangfold og data for et mer inkluderende kulturliv.

Utover kartleggingen koordinerte og formidlet Norsk kulturråd også andre aktører sitt arbeid for mer tall og data på mangfold. Artikkelserien på våre nettsider samlet innsikt og erfaringer fra blant annet Statistisk sentralbyrå, BUFDIR, Samerådet og andre. Aktørene møttes regelmessig i 2022 for å samkjøre innsatser. 

Personer med funksjonsnedsettelser har ikke likestilt tilgang til kunst- og kultursektoren, og i 2022 gjennomførte forskere på bestilling fra Norsk kulturråd et etterspurt kunnskapsprosjekt om kunstnere med funksjonsnedsettelser. Forskerne fra FAFO og NTNU intervjuet kunstnere og kunst- og kulturinstitusjoner for å finne ut hva som fremmer og hemmer disse kunstnerskapene innen musikk/litteratur/scenekunst/visuell kunst. Forskningen skal bidra til en mer likestilt kunst- og kultursektor, og resultatene legges frem i en større konferanse i 2023.

Kulturfondet

Råd- og utvalgsmedlemmer fra hele landet, med ulik bakgrunn, alder, estetisk ståsted, kunst og kulturkompetanse, har deltatt i løpende kvalitetsvurderinger og prioritert hvilke prosjekter som skal motta tilskudd fra Norsk kulturfond. Brukt riktig sikrer dette tilførsel av ulik kompetanse inn i vurderingsarbeidet, og slik bygges hele tiden kunnskap relevant for forvaltning av ordningene.

Fra 2022 har retningslinjer for musikkordningene for turné-, arrangør- og festivalvirksomhet stilt krav om at søkerne om å gjøre rede for virksomhetenes tiltak for redusert miljø- og klimabelastning og andre tema som kulturelt mangfold, inkludering, tilgjengelighet og kjønnsbalanse. Hensikten er å skape refleksjon og å få bedre innsikt i hvordan det tenkes og jobbes rundt tematikkene blant musikkfeltets aktører.

I søknader til Kulturfondets ordninger rettet mot infrastruktur er det en tendens at det kommer flere søknader fra mindre arenaer som vil fungere både som møteplass for frivillig kulturliv og lokalbefolkning og som rom for profesjonell kunst og kultur. I 2022 har det vært en vesentlig økning i søknader som omhandler universell utforming og tilgjengelighet.

I arbeidet med utforming av en egen utlysning rettet mot mangfold innen de visuelle kunstfeltet ble ulike interesseorganisasjoner og aktører med mangfoldserfaring invitert til et dialogmøte i Norsk kulturråds lokaler for å gi innspill til hvordan en slik utlysning burde utformes. Resultatet ble en utlysning med fokus på samarbeid, nettverk og møteplasser med søknadsfrist i 2023. Rådet har også gjort særskilte utlysninger eller forsøk for å nå et større søkermangfold innenfor aspirantordningen og arrangørordningen for musikk. I 2022 er det registrert et rekordstort antall nye søkere til sistnevnte ordning.

Gjennom Kulturfondets ordninger bevilger råd og utvalg midler til prosjekter som i sin tur bygger kunnskap blant publikum, blant annet gjennom tilskudd til prosjekter hvor urfolk, minoriteter og marginaliserte gruppers historie og kulturarv blir dokumentert og formidlet, og der kunst og kultur som springer ut fra ulike tradisjoner ivaretas.

Internt arbeid i virksomheten

Norsk kulturråd har også arbeidet for å sikre bred forankring rundt mangfoldsarbeidet i hele virksomheten, blant annet gjennom en skoleringsdag for ansatte og gjennom en satsing på sertifisering i mangfoldsledelse. Norsk kulturråd skal være en foregangsfigur på mangfoldsmodenhet i kultursektoren, og kompetanseheving av ansatte er et viktig ledd i arbeidet med å skape en inkluderende organsasjonskultur for alle.

5.2 Mobilisere til handling

I rollen som nasjonal koordinator for mangfoldsarbeidet i kultursektoren skal Norsk kulturråd mobilisere til handling i sektoren. Norsk kulturråd vurderer måloppnåelsen i 2022 som god. En kampanje om ordningene for nasjonale minoriteter førte til en sterk økning i antall søknader og en stor grad av deling av elementene i kampanjen. Det er gjennomført mangfoldspiloter i Norsk kulturfond, og virksomheten har i tillegg deltatt i en rekke eksterne arrangementer i sektoren.

Nasjonale minoriteter

Norsk kulturråd forvalter Kommunal- og distriktsdepartementets drifts- og prosjektordninger til nasjonale minoriteter og den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne.

I 2022 ble det tildelt 5,6 millioner til driftstilskudd for syv organisasjoner og 2,4 millioner til 25 prosjekter for nasjonale minoriteter. I den kollektive oppreisningen til tater / romanifolket ble det tildelt 4,3 millioner og gitt tilskudd til 25 satsninger. Organisasjonene på feltet er sentrale interessepolitiske aktører overfor myndighetene, og utgjør en viktig infrastruktur for å styrke nasjonale minoriteters språk, identitet og kultur.

l 2022 har Norsk kulturråd videreført satsningen på kapasitetsbygging, og har gjennomført dialogmøter og oppfølgende veiledning ved driftssøknader og rapportering. Satsningen har gitt resultater i form av økt kompetanse i feltet, og bedre kvalitet på søknader og rapporter.

Prosjektordningen til nasjonale minoriteter er et virkemiddel for å styrke minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani. Med sin prioritering av barn og unge fyller den i tillegg en funksjon for videreføring av kulturarv og tradisjoner som i dag er lite synlig.

I 2022 ble det gitt tilskudd til en kvensk oversettelse av språkverktøyet «Troll i ord» utviklet for barnehager, og til en oversettelse av eventyret Aladdin fra norsk til romanes. Jødisk museum i Trondheim fikk støtte til et prosjekt om jødisk handelshistorie i Trondheim, og den nye Kvenfestivalen i Vadsø fikk tilskudd til formidling av kvensk og norskfinsk kultur i Varangerområdet.

I løpet av 2022 har det vært en særskilt satsning på den kollektive oppreisningen for taterne/romanifolket, som ledd i Norsk kulturråds satsning på mangfold. Det ble utarbeidet nye nettsider for ordningen som vektla klarspråk og tydelig veiledning, og som gjennomgikk alle fasene av prosjekter som får tilskudd fra Norsk kulturråd. En kommunikasjonskampanje, «fremsnakk-kampanjen», økte søkermangfoldet og ga flere søkere til den kollektive oppreisningen for romanifolket/taterne. Kampanjen skapte rekordstort positivt engasjement i Norsk kulturråds sosiale medier, og doblet antall søkere til tilskuddsordningen. En annen effekt var bedre kvalitet på søknadene og større bredde blant søkerne. Filmene traff nye publikumsgrupper- og alderssegment direktoratet vanligvis ikke når. En viktig faktor for at kampanjen ble vellykket var involvering av folkegruppen i alle ledd.

Forskriften for den kollektive oppreisningen viser til at romanifolket/taterne skal involveres i forvaltning av ordningen. I 2020 opprettet Norsk kulturråd en faggruppe for å ivareta dette oppdraget. I 2022 ble det oppnevnt en ny faggruppe for perioden 2022 til 2026 med endret sammensetning og struktur.

I 2022 ble det bestemt at Norsk kulturråd skal ta over forvaltningen av tilskudd til kvensk språk og kvensk og norskfinsk kultur. Ansvaret er overført fra Troms og Finnmark fylkeskommune .

Skeivt kulturår 2022

Kultur- og likestillingsdepartementet ga i 2021 Norsk kulturråd i oppdrag å fordele 5 millioner korner av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS til en engangstilskuddsordning for tiltak og arrangementer i forbindelse med markeringen av Skeivt kulturår 2022. Det store omfanget av søkere førte til mange avslag, og departementet bevilget ytterligere 5 millioner kroner til fordeling i 2022. Markeringene skulle ha som formål å bidra til å ta vare på, synliggjøre og formidle skeives historie og rettighetskamp, skeiv kunst og kultur, og skeives stilling i samfunnet historisk og i dag. 31 prosjekter ble innvilget tilskudd – av totalt 104 søknader. Prosjektene som ble innvilget er godt spredt over hele landet og bidrar til synliggjøring av skeiv kultur innenfor mange ulike kulturuttrykk.

Ovasjon Flerkulturell

I 2022 skalerte Norsk kulturråd opp et tidligere forsøksprogram med satsingen med Ovasjon Flerkulturell. Hele 37 deltakere med bakgrunn fra 24 ulike nasjoner (utenom Norge) deltok som del av tre kohorter, og satsingen nådde et stort tilfang av forretningsideer og kunstnerstemmer som vanligvis ikke søker Norsk kulturråd. Norsk kulturråd fikk ny innsikt rundt verdien av fysiske møteplasser, samt tilrettelegging og språk.

Kulturfondet

Rådet og sekretariatet har lagt ned arbeid i å nå ut til nye søkergrupper og bygge ned unødvendige terskler for å henvende seg til Norsk kulturråd. På de fleste fagområder har det vært lyst ut ekstraordinære midler for å invitere nye søkere og styrke mangfoldet. Særlig innsats er gjort overfor skapende artister i populærmusikkfeltet, uttrykksformer i scenekunstfeltets randsoner, kunstnere med nedsatt funksjonsevne og samiske kunst- og kulturaktører. Bevissthet om språkets betydning er en viktig del av mangfoldsarbeidet, og rådet har i 2022 vært opptatt av å rette oppmerksomhet mot å styrke litteraturen på de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene. Rådets to strategiske satsingsområder for perioden 2021-2024: Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser og Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap, har stått høyt på rådets dagsorden gjennom året. Arbeidet er knyttet både til å øke mangfoldet og ytringsmulighetene for de som uttrykker seg, og til å styrke arenaenes arbeid med å nå ut til et bredere publikum over hele landet. Gjennom tilskuddsordningenes innretning og tildelinger kan rådet mobilisere kunst- og kulturfeltet til handling.

Rådet vedtok blant annet en øremerking av 1,9 millioner kroner til en satsing på nasjonale minoritetsspråk og litteratur fra minoritetsspråklige forfattere i Norge, i tillegg ble det satt av 5,5 millioner kroner til en utlysning for formidling av litteratur for barn og unge. Et hovedmål var å nå ut til nye aktører og målgrupper og å oppmuntre til økt samarbeid mellom et bredere mangfold av aktører på feltet. Det ble gitt tilskudd til en rekke prosjekt som tar sikte på å motvirke utenforskap, og utlysningen nådde ut til nye søkere over hele landet.

Kulturfondets forprosjektordning innen scenekunst har vist seg å være et svært viktig virkemiddel for å nå ut til nye søkergrupper. Tilskuddsordningen oppleves mer tilgjengelig enn de større fri scenekunst-ordningene og bidrar derfor lettere til rekruttering av nye søkere. På musikkområdet har turnésatsingen «Nye stemmer og utøvere i etableringsfasen» truffet mange unge og uetablerte musikere. Denne satsingen er en del av arbeidet for økt kulturelt og kunstnerisk mangfold i alle Kulturfondets musikkordninger. Ordningen tidsskrift og kritikk bidrar til en mangfoldig debatt om kunst og kultur og legger til rette for at flere stemmer kan delta i det offentlige ordskiftet. Innretningen på spillemidlene øremerket scenekunst la til rette for at arrangører og arenaer med ambisjoner om å nå ut til et bredere publikum ble støttet.

Forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelser har i 2022 sikret flere med funksjonsnedsettelser jobb i kultursektoren. Gjennom ordningen kan kulturvirksomheter søke om tilskudd til å ansette en person med funksjonsnedsettelser i en aspirantstilling. Søknadene i 2022 holdt høy kvalitet, og i løpet av høsten har 8 aspiranter startet arbeid hos ulike virksomheter over hele landet. Innsiktsarbeidet viser at ordningen oppleves som viktig og at den har truffet godt. Rådet har også lært mye som brukes i videre arbeid, eksempelvis gjennom samarbeid med NAV, Norges handikapforbund og Norges handikapforbund ungdom. Ordningen videreføres med fem nye stipender hvert år i 2023 og 2024. 

I rådets innspill til forslag om boklov ble det spesielt understreket at nasjonale minoriteter tas inn og at logikken i det samiske litterære systemet hensyntas.