Mål 2: Utvikle rollen som kunnskapsprodusent

Norsk kulturråd har som mål å utvikle rollen som kunnskapsprodusent. I 2022 er måloppnåelsen sikret på ulike måter: 

• gjennom å igangsette og følge opp større og mindre kunnskapsprosjekter, internt eller i samarbeid med eksterne kunnskapsmiljø
• gjennom et systematisk arbeid for å avdekke kunnskapsbehov og kvalitetssikre egen kunnskapsproduksjon
• gjennom et langsiktig arbeid for å sikre solide data fra egne søknadssystemer og andre aktører
• gjennom å formidle kunnskap til relevante målgrupper. 

Kunnskapsprosjekter knyttet til koronapandemien har vært særlig viktige i 2022.

Norsk kulturråd har i 2022 jobbet planmessig for å produsere kunnskap for og om kunst- og om kultursektoren. Norsk kulturråds kunnskapsplan revideres årlig og bidrar til å koordinere og samkjøre kunnskapsinnsatsen på tvers av seksjoner og avdelinger i administrasjonen, og på tvers av ulike beslutningslinjer – råd, styre og utvalg og administrasjon, inkludert bestillinger fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

I tillegg egne ressurser, har Norsk kulturråd i 2022 samarbeidet med eksterne kunnskapsmiljøer for å fremskaffe relevant kunnskap. En sentral del av fagadministrasjonens rolle som kunnskapsprodusent, er å være sekretariat og administrativt ansvarlige for gjennomføring av rådets kunnskapsprosjekter. Denne delen av årsrapporten dekker kun kunnskapsproduksjon som er igangsatt eller gjennomført av Norsk kulturråds fagadministrasjon. Se Kulturfondets årsrapport for kunnskapsprosjekter igangsatt med midler fra Norsk kulturfond, og med fagadministrasjonen som sekretariat.

2.1 Produsere kunnskap for og om kultursektoren

Norsk kulturråd har i 2022 hatt som mål å produsere kunnskap for og om kultursektoren. Dette har vært vesentlig for å løse oppdraget både som forvaltnings- og utviklingsorgan, og som rådgivende instans for departementet og aktører i kulturlivet. Norsk kulturråd vurderer måloppnåelsen som god. Gjenoppbyggingsoppdraget er fullført og andre prosjekter er levert i henhold til kunnskapsplan, med unntak av to prosjekter som ble utsatt til første kvartal 2023.

Gjenoppbygging av kultursektoren

Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt (NFI) fikk våren 2021 i oppdrag av Kultur- og likestillingsdepartementet å kartlegge og analysere konsekvensene av koronapandemien, og å vurdere tiltak for en styrking av sektoren. I april 2022 leverte prosjektet sin sluttrapport Sterkere tilbake. Pandemiens konsekvenser for kultursektoren og mulige virkemidler for gjenoppbygging (Bekeng-Flemmen, 2022).

Sluttrapporten sammenfatter prosjektets funn knyttet til økonomien i sektoren, produksjon og formidling av kunst og kultur, digitalisering og kulturbruk. Videre presenterer den seks mulige kulturpolitiske grep for å imøtegå utfordringer og utnytte muligheter pandemien brakte med seg. Satsingene omfatter ulike tiltak for å styrke tilgjengelighet og mangfold, møteplasser, digital produksjon og formidling, kunstnerøkonomi, kulturnæring og kunnskapsutvikling.

Blant prosjektets øvrige utgivelser er notatet Økonomien i kultursektoren og kulturpolitikkens rolle under koronapandemien (Cools og Wagelid, 2022) det mest omfattende. Notatet legger fram statistikk som måler den økonomiske aktiviteten i kultursektoren, og det tar for seg noen av de viktigste kriseordningene som ble rettet mot sektoren under pandemien.

Prosjektet har dessuten sett nærmere på andre lands tilnærminger til kultursektorens utfordringer under og etter pandemien. Kartleggingen er sammenfattet i notatet Gjenoppbygging av kultursektoren: internasjonale perspektiver (Meyer og Toreng, 2022). Endelig ble resultatene fra en undersøkelse av endringer i kulturbruk som følge av pandemien også publisert våren 2022 (Ipsos, 2022).

Norsk kulturråds museumskonferanse

I oktober 2022 arrangerte Norsk kulturråd en fagkonferanse over to dager i Stormen konserthus i Bodø, som rettet søkelyset mot museenes samlingsutvikling. Gjennom seks sesjoner, panelsamtale og over 20 bidragsytere, samlet arrangementet vel 150 deltakere fra både museumssektor, fylkesforvaltning og etater på kulturfeltet.

Konferansens tema sprang ut av det kunnskapsgrunnlaget og det nasjonale helhetsblikket som Norsk kulturråds museumsvurderinger utgjør, og bidro både til å styrke og tydeliggjøre Norsk kulturråds rolle som kunnskapsprodusent og formidler for hele landet. Den årlige gjennomgangen og vurderingene av museenes rapportering er et forvaltningsoppdrag som utføres på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet, og omfatter museene som mottar tilskudd fra kapittel 328, postene 70 og 78.

Forskning i museene – «Cristin»

Norsk Folkemuseum har på oppdrag av Norsk kulturråd videreført arbeidet som nasjonal superbruker i det nasjonale systemet for forskningsinformasjon Cristin (Current research information system in Norway). Museet koordinerer et nettverk av museer, og skal sikre at museenes bruk av Cristin er i tråd med de anbefalinger som en referansegruppe fra museumssektoren sammenfattet i 2021. I 2022 talte nettverket 40 museumsenheter med til sammen 394 individuelle brukere. Antall registrerte resultater har økt fra 287 i 2021 til 520 i 2022, en vekst på 78 %. Tiltaket skal bidra til å synliggjøre og styrke forskning og forskingssamarbeid i museumssektoren, og mellom museer, arkiv, bibliotek og UH-sektoren.

Bilateralt samarbeid med Arts and Theatre Institute

I juni inngikk Norsk kulturråd et samarbeid med tsjekkiske Arts and Theatre Institute finansiert av EØS-midler. Proba samfunnsanalyse har på vegne av prosjektet gjennomført en studie som supplerer gjenoppbyggingsoppdraget med kvalitative perspektiver på musikk- og scenekunstneres motivasjon og arbeidsforhold etter pandemien. Studien publiseres i 2023.

Kunst og kultur som næring

Kunst i tall 2021 måler inntekter innenfor musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst. Kartleggingen har siden oppstarten i 2012 etablert seg som en verdifull tidsserie. Tallene for 2021 – publisert høsten 2022 – gir oss et godt bilde av hvilke konsekvenser pandemiperioden har hatt for kulturlivet i Norge, men de viser også hvor sammensatt sektoren er og hvor ulikt pandemien har rammet de ulike kunstfeltene.

I 2022 ble Norsk kulturråds utviklingsprosjekt for kulturøkonomi avsluttet. Det ble publisert en sluttrapport som beskriver gjennomførte delprosjekter, piloter og andre aktiviteter. Rapporten gir også en oversikt over de viktigste erfaringene og læringspunktene i prosjektet, og skisserer betraktninger om fremtidige behov. Norsk kulturråd har gjennom de senere årene styrket kunnskapen om kunst og kultur som næring gjennom erfaringer med tilskuddsordningene i kreativ næring, kompetanseprogram og kulturøkonomiprosjektet.

Mangfold

Høsten 2021 igangsatte Norsk kulturråd en undersøkelse om hvilke mål og tiltak kunst- og kulturvirksomheter har for mangfold i program, personell og publikum. Resultatene ble publisert i 2022. De viser at 87 prosent av de 321 respondentene har konkrete tiltak for å fremme mangfold. Samtidig svarer mange at økonomi og kompetanse hindrer mangfoldsarbeid, og at det er vanskelig å svare om besøksmangfold.

På oppdrag fra Norsk kulturråd har Fafo og NTNU i 2022 gjennomført et kunnskapsprosjekt om barrierer og drivkrefter for profesjonelle kunstnere med funksjonsnedsettelser. Resultatene publiseres våren 2023.

2.2 Produsere kunnskap om virkemiddelporteføljen

Høsten 2022 utviklet og implementerte Norsk kulturråd en ny prosedyre for eksterne evalueringer og interne gjennomganger av tilskuddsordninger. Prosedyren systematiserer arbeidet med evalueringer innenfor de ulike beslutningslinjene og sørger for tydelig ansvarsfordeling. Som et grunnlag for prioriteringer, har avdeling for kulturanalyse laget en oversikt over gjennomførte evalueringer sortert etter virkemidler og tidspunkt.

Det har lenge blitt avsatt midler fra Kulturfondet til evalueringer, og i 2022 er det levert to rapporter som fremlegger kunnskaps om virkemiddelporteføljen, se rådets årsrapport. I 2022 er det initiert en dialog med SKS og FLB om finansiering av evalueringer av deres virkemidler.

Norsk kulturråd vurderer målene som delvis oppnådd. Prosedyre og rutine for interne og eksterne vurderinger er utarbeidet og implementert, og det er gjennomført eller igangsatt evalueringer av flere ordninger under Norsk kulturfond. Samtidig har Norsk kulturråd ikke nådd målene om å starte opp en pilot om nye søkere til Kulturfondet eller etablert roller og ansvar i prosjektet om å utarbeide en begrepskatalog. På begge disse områdene fortsetter arbeidet i 2023.

Kulturfondet

Årsoppsummeringene sekretariatet lager for fagområdene musikk, litteratur, scenekunst og visuell kunst tar utgangspunkt i tendenser og utviklingstrekk fra søknader og rapporter til Norsk kulturfond, og bygger på innsikt i det aktuelle kunstfeltet gjennom relevante statistikker, analyser og offentlige diskusjoner, samt på informasjon fra dialog med organisasjoner og kulturaktører. Oppsummeringene er ment å gi innsikt i hvordan Kulturfondets ordninger og tildelinger virker på de ulike fagområdene og hvordan ordningene fungerer som del av et større virkemiddelapparat. Oppsummeringene ble ikke i tilstrekkelig grad formidlet i og med store forsinkelser i den praktiske ferdigstillelsen.

To eksterne evalueringer finansiert gjennom Norsk kulturfond er gjennomført i 2022: Mobilisering for mobilitet – Fri scenekunst og formidling (Telemarksforskning) og Unge kunstnerskap i utvikling. Evaluering av kunstnerassistentordningen (Heian, Haugsevje, Aulie Jacobsen). Rapportene har lagt grunnlag for diskusjon om videre utvikling av formidlingsordningene på scenekunst og kunstnerassistentordningen på visuell kunst.

Funn og analyser fra utredninger og evalueringer av Norsk kulturfonds ordninger og/eller fagområder følges opp i sekretariat, råd og utvalg og inngår i arbeidet med videreutvikling av ordningene.

Bedret statistikk

Ved starten av koronapandemien ble det behov for å arbeide med analyser på tilskuddsordninger fra ulike steder. Fra 2020 ble det målt hvordan arrangementer ble gjennomført, når de ble rapportert inn per arrangement. Dette datagrunnlaget vil gjøre det mulig å analysere kultursektoren og bedre forstå sektorens økonomi.

Arbeidet med statistikk og analyse resulterte i 2022 i en felles datakilde, der informasjon om tilskuddsordninger samt informasjon om finansiering ble samlet i en felles oversikt. Data fra Statens kunstnerstipend, Fond for lyd og bilde, Norsk kulturfond og Norsk kulturråd er benyttet i arbeid med åpne data, årsrapport og Digitilskudd. Løpende økonomisk informasjon kan her benyttes sammen med løpende informasjon om tilskudd.

I 2022 startet Norsk kulturråd arbeidet med å etablere en begrepskatalog som vil gjøre det mulig å sammenligne statistikk på tvers av ordninger. Videre fortsatte Norsk kulturråd arbeidet med å sammenstille data på tvers av kultursektoren som på sikt kan ses i sammenheng med interne data.

2.3 Målgrupper nådd med kunnskap

Norsk kulturråd formidler rapporter, statistikk og annen kunnskap gjennom blant annet arrangementer, mediearbeid og i egne kanaler på sosiale medier. I 2022 var det særlig mangfoldsundersøkelsen i kulturvirksomhetene, gjenoppbyggingsrapporten Sterkere tilbake og de årvisse museumsvurderingene som nådde bredt ut gjennom disse kanalene. Norsk kulturråd vurderer måloppnåelsen som god. Rapportene ble formidlet tilfredsstillende, blant annet gjennom økt formidling av museumsvurderingene i lokalmedia, målgruppedefinert formidling gjennom mangfoldsoppdraget og gode mediegjennomslag for Kunst i tall.

Mangfoldsundersøkelsen Kartlegging av kunst- og kultursektorens arbeid med mangfold ble gjennomført som en del av Norsk kulturråds rolle som nasjonal koordinator for mangfold. Undersøkelsen kartla hvordan 321 kunst- og kulturvirksomheter over hele landet jobber med mangfold, og den vakte debatt allerede fra det tidspunktet spørsmålene ble sendt ut til virksomhetene. Omtalen ga Norsk kulturråd god anledning til å vise viktigheten av en økt mangfoldssatsing i kultursektoren, og selve rapporten fikk bred omtale ved utgivelsen i februar 2022. Den ga også en plattform for å synliggjøre mangfoldsarbeidet gjennom resten av året, inkludert møteserien Møteplass for mangfold.

Rapporten Sterkere tilbake var konklusjonen på et oppdrag Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt fikk tidlig i 2021 om å vurdere konsekvensene av koronapandemien for kultursektoren og vurdere virkemidler for å gjenoppbygge sektoren. Rapporten ble lansert på et arrangement på Kulturhuset i Oslo med debatt om forslagene til virkemidler, og både kunnskapsgrunnlaget og forslagene til virkemidler nådde bredt ut i sektoren og fikk omtale i flere riksmedier. Enkelte av forslagene i rapporten ble fulgt opp gjennom et eget arrangement på Arendalsuka.

Opptak fra Kulturrådet og Norsk filminstitutts lansering av sluttrapporten fra prosjektet "Gjenoppbygging av kultursektoren etter pandemien" på Kulturhuset i Oslo 25. april 2022.

På de årlige museumsvurderingene intensiverte Norsk kulturråd i 2022 arbeidet med å synliggjøre dette arbeidet i lokale medier over hele landet, noe som førte til en samlet sett svært god dekning av disse vurderingene. Mediearbeidet ga Norsk kulturråd en anledning til å løfte frem betydningen av museene som kunnskapsinstitusjoner og viktige lokale møteplasser.

Det øvrige kunnskapsarbeidet i virksomheten formidles gjennom arrangementer, egne nettsider og øvrige kanaler. Dette inkluderer formidling av en rekke av Kulturfondets kunnskapsarbeid, som det gjøres nærmere rede for i Kulturfondets egen årsrapport.

Norsk kulturråd holdt til sammen 34 ulike fysiske og digitale informasjons- og dialogmøter med over 10 000 seere og deltagere i 2022. At alle arrangementer har et digitalt alternativ, gir en mulighet til å nå langt flere grupper i større deler av landet med kunnskap og informasjon.

Bruken av nettsidene gikk ned i 2022 i forhold til toppen under koronapandemien. Fortsatt er nettsidene den viktigste kanalen for kunnskap og informasjon om Norsk kulturråds virkemiddelportefølje, med 288 000 årlige brukere. Flere statistikkrapporter publiseres digitalt, som Kunst i tall, Musikk- og scenekunststatistikken og Norsk kulturråds tildelings- og søknadstall.

Antallet følgere øker i alle sosiale medier, med over 66 000 til sammen. Særlig har LinkedIn, med 20 % økning i 2022, blitt en viktig kanal for deling av fagkunnskap til et interessert publikum. Formidling gjennom sosiale medier gir stor rekkevidde også utenom det faktiske antall følgere. Særlig har digitale arrangementer et potensial til nå atskillig bredere ut enn tradisjonelle fysiske arrangementer.