Vurdering av fremtidsutsikter

Snart to år med pandemi og smittevernrestriksjoner har rammet kultursektoren hardt. Koronaordningene strekker seg nå inn i 2022, og sektoren vil også fremover ha behov for konkrete tiltak for å komme seg på beina igjen.

Kulturrådet og Norsk filminstitutt ser nå på tiltak og virkemidler som kan bidra til å gjenoppbygge norsk kultursektor. Oppdraget er gitt av Kultur- og likestillingsdepartementet, og selv om dette konkrete arbeidet fullføres våren 2022, kan sektoren komme til å ha behov for offentlig støtte i lang tid fremover.

Gjenoppbyggingsarbeidet må ta sikte på å bygge opp en sektor som er mer mangfoldig, mer representativ og mer bærekraftig enn tidligere. Dette er i tråd med de kulturpolitiske målene i kulturmeldingen Kulturens kraft fra 2018. Det går også hånd i hånd med Kulturrådets rolle som nasjonal koordinator for mangfold i kultursektoren. Sammen med et utvidet ansvar for forvaltning av kulturinstitusjoner og en styrket posisjon som kunnskapsleverandør for norsk kultursektor står Kulturrådet godt rustet til å gjennomføre vårt samfunnsoppdrag også de nærmeste årene – å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og bidra til å løfte fram kulturens rolle i samfunnet.

Gjenoppbygging og styrking av norsk kultursektor

Tidlig i 2021 fikk Kulturrådet og Norsk filminstitutt i oppdrag av Kultur- og likestillingsdepartementet å kartlegge og analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren, og vurdere hvordan sektoren kan gjenoppbygges og styrkes i tiden etter pandemien.

Sluttrapporten med oppsummering og forslag til virkemidler legges fram i april 2022. Arbeidet har blitt utført i tett dialog med sektoren, og ført til et kunnskapsgrunnlag om norsk kultursektor som vil kunne være viktig i lang tid fremover. Kulturrådets arbeid med å følge opp kultursektoren vil derfor være langt fra avsluttet når rapporten legges frem. Pandemien har ført til at større deler av norsk kulturliv enn tidligere har hatt dialog med Kulturrådet, både når det gjelder kunnskapsarbeidet og når det gjelder forvaltningen av koronaordningene. 

Det vil være opp til Kultur- og likestillingsdepartementet å avgjøre hvilke virkemidler som settes i verk etter at gjenoppbyggingsrapporten er klar, og om noen av dem får konsekvenser for Kulturrådets videre portefølje. Uansett er Kulturrådet i en god posisjon til å ta en tydelig rolle i arbeidet med å styrke og videreutvikle norsk kultursektor etter pandemien.

Tydelig og relevant kunnskapsleverandør

Kulturrådets kunnskapsarbeid er ikke av ny dato. Norsk kulturfond har lenge hatt en egen avsetning til kunnskapsarbeid, og direktoratsoppgavene som har kommet til Kulturrådet de siste ti årene har gitt virksomheten en solid kunnskapsbase. I 2019 opprettet Kulturrådet en egen avdeling for kulturanalyse, og sammen med statistikk og vurderinger knyttet til museer og andre institusjoner, søknadsmassen til de kollegiale organene og annet kunnskapsarbeid besitter Kulturrådet nå en solid innsikt i norsk kunst- og kulturliv.

Dette er et arbeid som vil komme sektoren til gode, og som Kulturrådet ønsker å videreutvikle i de kommende årene. Kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling vil være avgjørende både for sektoren selv, for Kulturrådets eget arbeid. 

Kulturrådet har de siste årene gjennomført et kunnskaps- og utviklingsprosjekt om kulturøkonomi, som ble avsluttet ved utgangen av 2021, og vi ser nå på hvordan resultatene fra prosjektet kan styrke Kulturrådets videre arbeid med kulturøkonomien. 

Nybrottsarbeid om mangfold i kultursektoren

I 2020 fikk Kulturrådet i oppdrag å være som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i norsk kultursektor. Mot slutten av 2021 begynte debatten å gå om Kulturrådets arbeid, særlig knyttet til spørsmålsformuleringene i en undersøkelse rettet mot norske kulturvirksomheter. Resultatene fra undersøkelsen er nå publisert, og vil følges av en artikkelsamling som viser ulike aspekter ved dagens mangfoldstenking i sektoren.

Mangfoldsarbeidet er viktig fordi det handler om å utvide målgruppen for kulturvirksomhetene og sikre at flere får mulighet til å delta i norsk kulturliv, både som publikum og som aktør. Det er et arbeid som vil kunne sikre at den kunstneriske friheten omfatter flere enn de som nyter godt av den i dag. Det er også en type nybrottsarbeid som uunngåelig vil føre med seg en del debatt. Arbeidet er imidlertid godt forankret politisk, både i løpende dialog med Kultur- og likestillingsdepartementet og i de tidligere nevnte kulturpolitiske målene fra Kulturens kraft. Derfor er dette også en rolle Kulturrådet vil styrke og videreutvikle de kommende årene.