Mål 2: Utvikle rollen som kunnskapsprodusent

Måloppnåelsen for 2021 er sikret ved å følge opp og igangsette større og mindre kunnskapsprosjekter; gjennom systematisk arbeid for å avdekke kunnskapsbehov og kvalitetssikre egen kunnskapsproduksjon; gjennom et langsiktig arbeid for å sikre solide data fra egne søknadssystemer og andre aktører. 

I tillegg til egne ressurser, samarbeider Kulturrådet med eksterne kunnskapsmiljøer for å fremskaffe relevant kunnskap. Kulturfondet er den viktigste finansieringskilden, men også Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar. Denne delen av årsrapporten dekker bredden av aktiviteter i 2021, og skiller ikke mellom ulike finansieringskilder eller beslutningslinjer.

2.1 Frambringe relevant kunnskap for kultursektoren

Kulturrådet skal frembringe relevant kunnskap for og om kultursektoren. Dette er vesentlig for at Kulturrådet skal kunne løse oppdraget som forvaltnings- og utviklingsorgan, og være rådgivende instans for departementet og aktører i kulturlivet. 

Gjenoppbygging av kultursektoren

Prosjektet kartlegger konsekvenser av pandemien og vurderer virkemidler for å gjenoppbygge kultursektoren. Prosjektet gjennomførte i 2021 en omfattende kunnskapsinnhenting med fokus på tre hovedområder: «sektorens økonomi», «produksjon og formidling» og «kulturbruk». Fire delrapporter ble publisert i 2021. 

En gjennomgang av kompensasjons- og stimuleringsordningene ble presentert i juni 2021. Den viste at 2,7 milliarder kroner til da var fordelt på rundt 5400 mottakere og at innretningen av ordningene førte til en skjevfordeling: Svært mange mottakere hadde fått små beløp, mens en forholdsvis liten andel mottakere hadde fått relativt store beløp. Et annet prosjektet undersøker kunstnernes inntekter, i tråd med anbefalinger fra modell- og metodeutvalget for kunstnerundersøkelser. Delrapporten Kunstnerne og koronapandemien viser at det er store forskjeller i hvordan pandemien har påvirket ulike kunstnergruppers inntekter og arbeidstid. 

For å kartlegge pandemiens følger for produksjon og formidling, er det samlet og analysert materiale fra Kulturrådets og NFIs forvaltning av ulike ordninger, fra relevant forskning og fra sektoren selv. Foreløpige funn tyder på at både kunstnere og institusjoner har opprettholdt mye av produksjonen under pandemien, men at distribusjon og formidling ble hardt rammet. Materialet viser også at pandemien fremmet nye praksiser, produksjonsmåter og formidlingsformer. 

Prosjektet har igangsatt to undersøkelser av kulturbruk. Den første var rettet mot publikum ved ulike kulturinstitusjoner. Resultater ble presentert i juni 2021 og viste at de fleste var villige til å delta ved fysiske arrangementer med avstandskrav. Den andre undersøkelsen var rettet mot et representativt utvalg respondenter og viste at mange ønsket å vende tilbake som publikum etter gjenåpningen.

Kunstens og kulturens samfunnsmessige betydning 

Kunsten og kulturens samfunnsmessige betydning er grunnleggende for kulturpolitikkens legitimering. Kulturrådet har i 2021 jobbet med flere prosjekter som øker forståelsen for kunst og kulturs rolle i samfunnet. 

Det ble publisert to rapporter fra forskningssatsingen Barn og unge og kunst og kultur. Barnehagebarns kunstmøter på museum viser betydningen av de barnekulturelle felleskapene i møter med kunst og kultur. Samarbeid mellom små og store vesen utforsker barns likestilte medvirkning i kunstprosjekter. 

Forskningsprogrammet Kunst og sosiale fellesskap gir kunnskap om kunstens offentlige side og dens rolle i sosiale og samfunnsmessige sammenhenger. Særlig fokus på ulike fellesskapsdannelser. Resultater fra den første fasen av forskningsprogrammet publiseres i 2022. Tre tema er sentrale: Fellesskap som en uttalt ambisjon ved kunstneriske prosjekter, som et verdisett integrert i konkrete kunstpraksiser, og som menings- og erfaringsbrytinger i en demokratisk offentlighet. Tematikken la grunnlag for Kulturrådets årskonferanse i 2021. En ny fase av forskningsprogrammet ble igangsatt i 2022. 

Som en del av oppdraget som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren, lyste Kulturrådet ut et kunnskapsprosjekt som skal identifisere hva som fremmer og hindrer personer med funksjonsnedsettelser fra å virke som profesjonelle kunstnere i Norge. Kulturrådet igangsatt også en spørreundersøkelse for å få kunnskap om hvordan kunst- og kulturvirksomheter jobber med mangfold.

For å styrke kapasitet og kompetanse til å håndtere fremtidens utfordringer har Kulturrådet i 2021 gjennomført en scenarioanalyse. Rapporten Scenarioer for framtidens kultursektor ble utviklet i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse. Prosjektet skulle blant annet bidra til å gi Kulturrådet og sektoren et felles grunnlag for diskusjoner om hvilke sentrale drivkrefter som påvirker kultursektoren. Scenarioanalysen ble utarbeidet i tett dialog med sektoren og munnet ut i fire fremtidsfortellinger.

En kunnskapsbasert forvaltning 

Kulturrådet har lang tradisjon for å evaluere tilskuddsordninger knyttet til Kulturfondet, og for å igangsette utredninger som kartlegger saksforhold og tendenser i ulike deler av kunst- og kulturlivet.

Tre større evaluerings- og utredningsprosjekter ble fulgt opp i 2021. Fri scenekunst og formidling belyser estetiske og strukturelle sider ved visning av fri scenekunst. Evaluering av kunstnerassistentordningen løfter og belyse erfaringer med den aktuelle ordningen. En større evaluering av virkemidlene på festivalfeltet undersøker situasjonen innenfor kunstområdene musikk, scenekunst, litteratur, visuell kunst og tverrfaglige uttrykk. Resultater ventes i 2022.

Kulturrådet har i 2021 jobbet med å frembringe kvantitative data fra de ulike tilskuddsordningene, slik at de kan benyttes i analysearbeid. Ved å gjøre data tilgjengelig på en analyseplattform, blir det også mulig å koble opp mot eksterne registre, for eksempel tall fra Brønnøysundregistrene. Slik blir det blant annet mulig å sammenstille fordeling av støttemidler med organisasjonsform, næringskoder og omsetningstall. 

Søknads- og rapportbehandling, samt dialog med søkere, tilskuddsmottakere og organisasjoner er en viktig kilde til erfaringsbasert kunnskap om tendenser i kunst- og kulturfeltene. Notater og oppsummeringer av søknadsrunder gir er viktig bilde av kunst- og kulturfeltene, og legger et godt grunnlag for interne evalueringer og tilpasninger av egne tilskuddordninger. 

Styrket forståelse av kunstneriske og kulturelle praksiser i samtiden 

Innsikt i samtidens estetiske praksiser er viktig for å sikre god forvaltning og utvikle relevante virkemidler. 

Frivillig kulturvern. Et kulturvern innenfra, utgitt i Kulturrådets bokserie i 2021, springer ut av et kunnskapsprosjekt initiert fra Kulturfondet. Boken er den første større kartleggingen av aktiviteter, organisasjoner, aktører og selvforståelser innenfor det frivillige kulturvernarbeidet i Norge, og viser at det frivillige kulturvernet i Norge i stor grad er drevet av et nært og personlig engasjement for lokale tradisjoner og kulturminner.
 
Digital kultur, estetiske praksiser er et forskningsprogram som undersøker hvordan digitalisering og digital mediekultur preger estetiske praksiser i samtiden og utfordrer etablerte begrep, kategorier og forståelsesformer knyttet til kunst og kultur. Foreløpige resultater viser hvordan det digitale i stadig større grad er en integrert del av all kunst og kultur, men også hvordan digitale plattformer legger stadig viktigere premisser for estetiske praksiser i samtiden. Publikasjon i 2022.

Et nytt forskningsprogram – Skapende praksiser i musikk – ble etablert i 2021 for å frembringe kunnskap om hvordan, og innenfor hvilke kontekster, musikk i dag komponeres, skapes og produseres. Forskningsprogrammet involverer både vitenskapelig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og er slik også metodisk nyskapende. 

Kunst og kultur som næring

Kulturrådet har gjennom de senere årene styrket kunnskapen om kunst og kultur som næring gjennom erfaringer med tilskuddsordningene i kreativ næring, kompetanseprogram og kulturøkonomiprosjektet. I 2021 ble midtveisevalueringen av Solberg-regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring publisert. Rapporten konkluderer med at de ulike ordningene foreløpig fungerer godt og etter intensjonene, men at samordningen av virkemidlene kan forbedres. 

Kunst i tall måler inntekter innenfor musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst, og har siden oppstarten i 2012 etablert seg som en verdifull tidsserie, noe som har blitt særlig tydelig i 2021. Tallene for 2020 – publisert høsten 2021 – dokumenteter hvordan smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien i særlig grad rammet fremføring av musikk og scenekunst. 

Museum 

Museumsmeldingen har pekt på bruker- og bruksundersøkelser som prioritert tiltak. I desember 2021 gjennomførte Ipsos på oppdrag av Kulturrådet en befolkningsundersøkelse med om lag 2 000 respondenter vedrørende museumsbruk. Analysen er ikke ferdig, men vi ser vi en tendens til at betydelige forskjeller, både demografisk og sosiodemografisk, mellom de som ofte, sjelden eller tilnærmet aldri benytter seg av museene. Blant de som i undersøkelsen svarte at de ofte benyttet seg av museene, ble det både funnet data som avvek fra brukerundersøkelsen i 2019–2020 og data som bekrefter funnene. Analysen vil sluttføres i 2022.

En annen brukerundersøkelse – blant lærere om behov for digitale læringsressurser fra museer – viser at etterspørselen etter digitale læringsressurser fra museer er økende. Undersøkelsen har gitt grunnlag for Kulturrådets rådgivning til sektoren og har styrket rollen som kunnskapsprodusent.

Statistikkuttrekk med museumsdata ble, som tidligere år, levert SSB, som grunnlag for publisering av museumsdata som del av Norges offisielle statistikk og i publikasjonen Kulturstatistikk 2020. Museumsvurderinger for 2020 og Kulturrådets museumsstatistikk for 2020 ble publisert på Kulturrådets nettsider og slik gjort tilgjengelig for museene og allmenheten.

Det pågår arbeid med Kulturrådets museumskalkulatorer for å tilgjengeliggjøre innhentet tallmateriale blant annet fra museenes årlige budsjettsøknader og statistikkrapportering. Ambisjonen er å bygge inn erfaringstall i enkle, nettbaserte grensesnitt, som museene kan bruke i utviklingen av sine ansvarsområder. Arbeidet er ikke ferdigstilt i rapporteringsåret, men målsetting er at akkumulert kunnskap kan gis tilbake til museene gjennom tilgang til generelle erfaringstall.

2.2 Nå ut til flere målgrupper gjennom fysiske og digitale kanaler

Kulturrådet jobber systematisk med å formidle kunnskap om kunst og kultur til flere og nye grupper i fysiske og digitale kanaler.

For å møte utfordringene koronapandemien har gitt oss, har Kulturrådet jobbet etter et digitalt førstevalgprinsipp. Informasjons- og dialogmøter, seminarer og andre arrangementer blir nå avholdt heldigitalt eller som en hybrid mellom fysisk og digitalt.

Kulturrådet holdt til sammen 35 ulike digitale informasjons- og dialogmøter med over 15 000 deltagere i 2021. En kompetanseheving og profesjonalisering av det digitale innholdet har gjort at Kulturrådet når ut til langt flere enn tidligere. Alternative måter å spre kunnskap på har også vært benyttet, som videoer i sosiale medier og podkast.

Kunnskapskonferanser

Åpne seminarer og konferanser er en viktig del av Kulturrådets kunnskapsformidling. Kulturrådets årskonferanse Nære på – kunst og fellesskap satt søkelys på kunst som møteplass og som utgangspunkt for ulike typer fellesskap. Det ble arrangert som en hybrid mellom et fysisk arrangement på nyåpnete Munchmuseet og en strømmet sending til et større publikum.

Prosjektet Gjenoppbygging av kultursektoren hadde flere innspills- og dialogmøter gjennom året med flere tusen deltagere. Mot slutten av året ble rapportene Kunstnere under pandemien og Kommunale og fylkeskommunale tiltak for å avbøte konsekvensene av koronapandemien lansert på digitale seminarer, sammen med resultater fra Kunst i tall 2020.

Rapporten fra prosjektet Scenarioer for fremtidens kultursektor ble lansert med en film i sosiale medier der bidragsyterne presenterte fire alternativer til hvordan norsk kulturliv kan se ut om 15 år. I scenariofortellingene kombineres to utvalgte drivkrefter; økonomisk utvikling, og samfunnets aksept for kollektive løsninger, på fire ulike måter. Filmen hadde 1100 seere.

Resultatene fra pilotprosjektet Synliggjøring og markedsføring av visuell kunst, der fem aktører prøvde ut ulike metoder for å nå ut til et større publikum og på sikt øke salget av kunst, ble presentert på et digitalt møte og som en film i sosiale medier med til sammen over 1000 seere.

Video: Fortellinger fra et kunstfelt i utvikling. Fra pilotprosjeketet synliggjøring og markedsføring av visuell kunst.
 
I løpet av høsten ble det holdt fire digitale museumswebinarer som delte innsikt fra publikumsundersøkelsen i museene, startet et arbeid med bruk av Kulturrådets tallmateriale i form av en kalkulator, diskuterte bruk av Cristin i museene og delte kunnskap om vern av immateriell kulturarv. Webinarene hadde flere hundre deltagere digitalt.

Kulturrådet deltok også på viktige debattarenaer som Arendalsuka med temaene digitalisering av kulturen og kulturlivet etter koronapandemien, og Kulturytring Drammen i en debatt om mangfold i kultursektoren.

I desember 2021 var det planlagt en større lansering av Frivillig kulturvern. Et kulturvern innenfra. Denne måtte avlyses på kort varsel på grunn av spredningen av omikron.

Interessen for håndtering av krisen i kultursektoren har fortsatt vært stor, særlig rundt kompensasjons- og stimuleringsordningene. Antallet treff i medieovervåkningstjenesten Retriever viser en liten nedgang på 13 prosent i forhold til 2020, da henvendelser fra mediene mangedoblet seg.

Kulturrådet har jobbet aktivt med å sikre god informasjon og søknadsprosess og -behandling i koronaordningene. Bruken av nettsidene gikk ned med 15 prosent i 2021 sammenlignet med 2020, da bruken doblet seg. Det var fortsatt informasjon om koronaordningene som var det mest brukte innholdet. 

Antallet følgere i sosiale medier har økt i alle kanaler i forhold til 2020. Særlig har veksten vært stor i på Instagram, blant annet på grunn av en satsning på vise frem bredden i kunst- og kulturprosjekter støttet av Kulturrådet. Kanalene har vært viktige for å spre informasjon og holde en dialog om koronaordningene og øke rekkevidden på Kulturrådets digitale arrangementer.

Kulturrådets podkastserie fortsatte i 2021 med fem episoder om kunstnerisk ytringsfrihet, mangfold i kultursektoren, markedsføring av kunst, innkjøpsordningen og gjenåpning av kulturen etter koronakrisen. For å gjøre podkasten mer tilgjengelig ble den også publisert i en tekstet videoversjon.

Publisering av kunnskapsprosjekter

Publisering av resultater fra de ulike kunnskapsprosjektene er en sentral del av Kulturrådets formidlingsarbeid. Kulturrådet har en fagfellevurdert, vitenskapelig bokserie som publiseres i samarbeid med Fagbokforlaget. FoU-utvalget er redaksjonskomite. I 2021 kom det én utgivelse i bokserien: Frivillig kulturvern. Et kulturvern innenfra av Nanna Løkka, Anne-Sofie Hjemdahl og Bård Kleppe. 

Kulturrådet har også en egen FoU-rapportserie. Her publiseres resultater fra evaluerings- og utredningsprosjekter. I 2021 ble følgende rapporter publisert: Samarbeid mellom små og store vesen av Merete Jonvik og Hans Edward Hammonds; Barnehagebarns kunstmøter på museum av Marit Marit Holm Hopperstad, Lise Hovik, Jørgen Moe og Jan Ketil Torgersen; Kunst i tall 2020. Inntekter fra musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst av Tiril Salhus Røed, Jon Martin Sjøvold, Lars Ivar Slemdal og Peder Laumb Stampe; Midtveisevaluering. Kulturell og kreativ næring av Atle Hauge, Karin Ibenholt, Birgitta Ericsson, Göran Hallin, Marte Marie Frisell, Carl Arvid Dahlöf, Iveta Malsevska og Veronica Blumenthal.

Kulturrådets utgivelser i bok- og FoU-rapportseriene retter seg mot aktører i kultursektoren, forvaltningen og det politiske nivået. Kulturrådets forskningsprosjekter retter seg mot akademiske miljøer, og artikler og bøker fra Kulturrådets bokserie har i 2021 blitt brukt på pensumlister ved blant annet Universitetet i Oslo og NTNU.