– Statsbudsjettet bidrar til gjenåpning av en mangfoldig og levende kultursektor

– Jeg er glad for at regjeringen så tydelig styrker satsingen på mangfold i kultursektoren, og har en klar ambisjon om at kunst og kultur både skal inkludere og være tilgjengelig for alle, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet.

– Mangfoldet må være til stede i alle ledd av kulturlivet, både i publikum, i styrerommene der beslutningene tas, og blant kunstnerne selv. Derfor er det spennende at regjeringen vil legge til rette for et talentutviklingsprogram som kan bidra til å bygge dette mangfoldet nedenfra, sier Danielsen.

Kulturrådet er nasjonal koordinator for mangfold, og skal bidra med virkemidler og tiltak som kan være med å styrke mangfoldet i sektoren.

– Målet om økt mangfold må stå sentralt når kulturlivet gjenåpnes etter korona-krisen, sier Danielsen. – Mangfold er ikke en kvote man skal fylle, men en forutsetning for at kunst- og kultursektoren skal ha legitimitet og være relevant for hele det norske samfunnet.

Fokus på gjenåpning

Kunst- og kulturlivet har blitt hardt rammet av koronakrisen og har ifølge Kulturrådets rapporter opplevd inntil 40 % inntektstap sammenlignet med 2020. Regjeringen foreslår en stimuleringsordning med en ramme på ca. 1 milliard kroner for første halvår av 2021.  

– Det er positivt at regjeringen nå fokuserer på aktivitet og produksjon gjennom friske midler i stimuleringsordningen. Dette er et helt nødvendig tiltak når kultursektoren skal gjenreises i 2021, og det er viktig at rammen økes dersom krisen vedvarer utover første halvår, sier Danielsen. – Kultursektoren vil stå i annen virkelighet enn den vi kjente før korona-krisen inntraff, og det er avgjørende at denne gjenåpningen skjer i tett dialog med sektoren. 

– I tillegg er det positivt at regjeringen styrker de frie ytringene gjennom mer enn 300 nye arbeidsstipender for kunstnere. Det er en historisk økning, som både vil hjelpe mange kunstnere gjennom krisen, og sikre at det produseres kunst og kultur av høy kvalitet også i tiden som kommer, sier Danielsen.

Se egen pressemelding fra Statens kunstnerstipend.

Styrker kulturfondets kunst- og kulturfaglige profil

Regjeringen foreslår å flytte et antall tilskuddsmottakere som har fått faste, årlige driftstilskudd ut av Norsk kulturfond.   

– Rådet har selv foreslått å flytte blant annet medlems- og interesseorganisasjoner ut av Norsk kulturfond, slik at rådet kan rendyrke prosjekter og tiltak som skal vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag, sier rådsleder Lars Petter Hagen.  

– Det vil gi oss rom til å satse på de frie, nyskapende prosjektene, og til å bruke midlene våre på en mer dynamisk måte. Regjeringen foreslår å flytte ut flere tiltak enn rådet selv foreslo. For oss er det viktig at prinsippet om armlengdes avstand ikke fravikes for virksomheter som skal vurderes etter kunstnerisk skjønn, sier Hagen. 

Hagen er positiv til at det nå kommer en løsning gjennom friske midler til to så solide og godt etablerte kompanier som Jo Strømgren og Verdensteatret. – Men jeg stiller meg samtidig undrende til at denne typen virksomheter ikke lenger skal vurderes etter kunstnerisk skjønn og på armlengdes avstand, sier han. 

Når man trekker fra de utflyttede tiltakene, får Norsk kulturfond en økning på ca. 25 millioner kroner i budsjettforslaget. 

– Norsk kulturfond stimulerer til kunstnerisk aktivitet over hele landet, og kommer til å bli enda viktigere for kultursektoren etter korona-krisen, sier Hagen. – Derfor hadde vi håpet på en større økning enn den som blir foreslått. Samtidig er det positivt at regjeringen har åpnet for å styrke enkelte av ordningene våre gjennom de foreslåtte stimuleringsmidlene.

Kunsten må nå ut til publikum

Fond for lyd og bilde økes med 1 million kroner for 2021. Styreleder Stein Bjelland er skuffet over den foreslåtte økningen. 

– Jeg savner et mer helhetlig blikk når det gjelder satsingen på nyskaping og formidling ut til publikum og marked, sier Bjelland. – Koronasituasjonen rammer særlig formidlingsaspektet ved kunst og kultur, og det er viktig at vi nå bygger solide kunstnerskap og mer robuste aktører i kunstfeltet.  

Midlene i Fond for lyd og bilde bidrar til å fremme spredning av norsk kunst til et større marked slik at utøvere, opphavere og produsenter oppnår økte inntekter av sin kunstneriske virksomhet. 

– Jeg er fornøyd med at fokuset nå endres fra kompensasjon til produksjon, sier Bjelland. – Det er imidlertid en forutsetning at norsk musikk, film, scene og billedkunst faktisk når ut til publikum. Her vet vi at prosjekter som er særlig avhengig av ikke-digitale visningsarenaer er hardt rammet. 
Bjelland tror de virkelige konsekvensene av koronapandemien for bransjen først vil bli klare i årene som kommer, og at fremtidige prosjekter kan endre karakter som en konsekvens av dette 

– Det økte digitale konsumet i koronatiden har skapt et større behov for tilstedeværelse på digitale plattformer, sier Bjelland. – Skiftet i det digitale landskapet stiller nye krav til markedsføring, ny kompetanse og nytenkning på hvordan man synliggjør kunstnerskap og promoterer kunstprosjekter. Det må legges til rette for nye fysiske og digitale visningsplattformer, og ordningene bør være fleksible og åpne for nye formidlingsformer og visningsarenaer. Dynamikken i Fond for lyd og bildes tilskuddsordninger for både nyproduksjon og markedsføring oppleves derfor som viktigere enn noen gang.