- Et nøkternt og avventende kulturbudsjett

Sammen med Norsk filminstitutt går Kulturrådet nå gjennom hvilke konsekvenser pandemien har hatt for kultursektoren og hvilke tiltak som eventuelt vil være nødvendige når sektoren nå skal gjenoppbygges.

– Det er et viktig oppdrag som vi gjennomfører i tett dialog med sektoren, og som vi håper vil gi verdifulle innspill til kulturpolitikken i tiden som kommer, sier Danielsen. – Men konsekvensene av pandemien merkes fortsatt i store deler av sektoren, og her må myndighetene fortsette å stille opp for norsk kulturliv, slik de har gjort siden koronapandemien traff oss for halvannet år siden.

– Når regjeringen nå foreslår å fase ut de ekstraordinære koronaordningene er det desto viktigere at det eksisterende virkemiddelapparatet på kultursektoren styrkes. Her mener vi det er rom for en tydeligere satsing både på kreative næringer og på de frittstående virkemidlene under Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde, sier Danielsen.

– Samtidig er det svært positivt at regjeringen nå følger opp prioriteringene i museumsmeldingen med et solid løft for blant annet forskning, kystkultur og bygningsvern. Dette er med å på sikre og tilgjengeliggjøre viktige deler av norsk kulturarv, sier Danielsen.

- Et skuffende budsjett for det frie kunst- og kulturfeltet

Regjeringen foreslår å bevilge 885 millioner kroner til Norsk kulturfond, en økning på i underkant av to prosent.

– Dette er et skuffende budsjett for det frie kunst- og kulturfeltet, sier Kulturrådets rådsleder Lars Petter Hagen. – Regjeringen har tidligere bevilget ekstramidler til Kulturfondet nettopp fordi dette uavhengige kunst- og kulturfaglige arbeidet er så viktig for sektoren. Dersom vi skal komme ut av pandemien med en levende kunst- og kultursektor er det avgjørende med en sterkere satsing på det frie kunstfeltet i Norge.

Rådskollegiet søkte Kulturdepartementet om midler til en satsing på mangfold og ytringsrom, blant annet gjennom en økning på innkjøpsordningen for sakprosa, men departementet har ikke fulgt rådets oppfordring.

– Flere av Kulturfondets virkemidler er godt egnet til å bidra til en opplyst, åpen og kunnskapsbasert samtale i offentligheten, men disse ordningene er under sterkt press. Her etterlyser vi klarere grep fra Kulturdepartementet, sier Hagen.

Hagen er samtidig glad for at regjeringen setter av 10 millioner kroner i friske midler til en egen satsing på scenekunstfeltet, og for at den såkalte hovedregelen fjernes, noe som innebærer at flere aktører enn i dag kan søke midler fra Kulturfondet.

- Må se linjene tiår fremover i tid

Statens kunstnerstipend får en økning på 20 nye stipendhjemler og en justering av stipendbeløpene, men det er ikke tilstrekkelig. Det sier Trude Gomnæs Ugelstad, leder for utvalget for Statens kunstnerstipend.

– Pandemien har tydeliggjort hvor viktig Statens kunstnerstipend er for å opprettholde et rikt og mangfoldig kunst- og kulturliv. Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke ordningene, men behovet er mye større, sier Gomnæs Ugelstad.

Gjennom pandemien er det opprettet flere midlertidige stipendhjemler for å hjelpe et kriserammet kulturliv. Men Gomnæs Ugelstad er klar på at en styrking av Statens kunstnerstipend er nødvendig uavhengig av pandemien.

– Staten må i krisetider gi førstehjelp, men samtidig løfte blikket og se linjene som strekker seg tiår framover i tid. Derfor ba utvalget for Statens kunstnerstipend i årets budsjettsøknad om 350 nye, faste stipendhjemler for 2022 og årene framover. En betydelig styrking av Statens kunstnerstipend vil bidra til et rikere kunst- og kulturtilbud over hele landet, sier Gomnæs Ugelstad.

Utvalget for Statens kunstnerstipend har ved flere anledninger påpekt styrkene ved ordningene: Stipendene gir et stort antall kunstnere mulighet til fordypning, de bidrar til å bygge opp nye kunstnerskap, og videreutvikle etablerte kunstnerskap. Gomnæs Ugelstad ber politikerne se langt frem, fordi det er nå grunnlaget legges for fremtidens kunst- og kulturtilbud.

– Vi ser nå frem til at de andre partiene følger opp sine lovnader om et betydelig løft for kunstnerstipendene, sier Gomnæs Ugelstad.

Etterlyser langsiktig arbeid for kompensasjon og formidling

Fond for lyd og bilde får en økning på 900 000 kroner i budsjettforslaget, noe som er langt unna det styreleder Susanne Næss Nielsen hadde håpt på.

– Konsekvensene av pandemien vil merkes godt inn i 2022, og fondets tilskuddsordninger er en vesentlig del av arbeidet for å få norsk kulturliv tilbake på beina, sier Næss Nielsen. – Det er skuffende at regjeringen ikke anerkjenner dette arbeidet i større grad.

Fond for lyd og bilde forvalter tilskuddsordninger til produksjon og formidling av nye kunstverk i det frie feltet innenfor film, musikk, scenekunst, billedkunst og tekst, og er også en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av deres kunstverk som skjer til privat bruk. Tidligere denne høsten fikk fondet en ekstrabevilgning på 30 millioner kroner, men Næss Nielsen etterlyser et langsiktig arbeid for denne delen av kultursektoren.

– Det er behov for friske midler, både for å styrke den kollektive kompensasjonen, bygge solide kunstnerskap og øke mangfoldet og kvaliteten i feltet, sier Næss Nielsen. – I dette arbeidet spiller Fond for lyd og bilde en viktig rolle.