Hans Ragnar Mathisen / Elle-Hánsa får Kulturrådets ærespris for 2024
– Det er stort å bli anerkjent av Kulturrådet, jeg er veldig takknemlig, sier prisvinneren. Her fra utstilling i Mo i Rana.
Med over 50 års virke som billedkunstner, aktivist og kulturformidler har Hans Ragnar Mathisen hatt en enorm betydning for kunst- og kulturfeltet. – Kulturrådet er veldig glade for å kunne gi årets pris til en kunstner med et så stort og bredt virke som Hans Ragnar Mathisen, sier Sigmund Løvåsen, leder i Kulturrådet.
I sin begrunnelse for valget sier Kulturrådet blant annet: «Vi vil løfte fram Hans Ragnar Mathisens store betydning som kunstner, kulturbærer og formidler. Gjennom 50 år har han satt preg på samisk, norsk og internasjonalt kunst- og kulturliv. For det samiske samfunnet har han vært en viktig byggende kraft. Han har bidratt til å sette Sápmi på kartet og formidle virkeligheten sett fra samisk ståsted. Hans kunstnerpraksis har hatt stor betydning for kunstnerkolleger i ulike miljøer og generasjoner. Fortsatt inspirerer han unge kunstnere som utforsker egne røtter.»
– Det er stort å bli anerkjent av Kulturrådet, jeg er veldig takknemlig. Jeg har jobbet så lenge og ikke tenkt på at jeg skal få priser for det. Jeg har jobbet med kultur siden jeg debuterte i 1969, og siden da har jeg kjørt på og gjort det som jeg synes er viktig innen kunsten, sier prisvinner Hans Ragnar Mathisen.
Ga en forståelse av Sápmi gjennom sine kartarbeid
Elle-Hánsa er Hans Ragnar Mathisens samiske navn, og Keviselie er hans kunstnernavn. Mathisen har arbeidet innen en rekke kunstneriske uttrykk. Han har skapt unike kunstverk som tegninger, trykk, maleri og skulptur, og verk for reproduksjon og massedistribusjon, blant annet fotografi, kalendere og kart.
Han er kjent for å kombinere tradisjonelle samiske elementer med moderne uttrykk, og viser en dyp sammenheng mellom det personlige, poetiske og politiske. Hans arbeid for å bevare og utvikle samisk-historisk symbolikk har vært spesielt viktig.
Noen av Mathisen mest kjente arbeid er kart over Sápmi. I 1974 begynte han å lage detaljerte kart som viste samiske bosettingsområder med historiske, samiske stedsnavn. Kartene var dekorert med portretter og tegninger av samiske symboler og landskap. Samlet er Mathisens kart et substansielt bidrag til en moderne samisk visuell kultur og identitet. Dette har vært svært viktig for å bygge en samisk identitet på tvers av landegrenser etter mange år med undertrykkelse. Et arbeid som bidro til at samene kunne se på seg selv som ett folk.
Kunstnerskap og kollektivitet
Mathisen har gått på malerlinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) og studert maleri og grafikk ved Statens Kunstakademi. Karrieren begynte da han ble antatt på den regionale nordnorske kunstutstilling i Tromsø i 1969, før han stilte han ut ved Høstutstillingen i Oslo året etter.
I 1978 var Mathisen en av åtte unge kunstnere som stiftet Masi-gruppen, forløperen til Samisk kunstnerforbund. Gruppen representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst, og fikk avgjørende betydning for utviklingen av samisk kultur- og kunstforståelse.
Han har besøkt urfolksgrupper blant annet i Canada, USA, Russland, India, New Zealand og Australia. Han har åpnet opp for forståelse på tvers av kulturelle grenser og bidratt til at flere oppdager sin egen identitet og sitt eget språk.
– Mathisen kobler folk sammen gjennom kunsten sin og engasjementet sitt. Han er en viktig stemme for urfolks rettigheter og kultur både nasjonalt og globalt, sier Løvåsen.
Mathisens kunst er kjøpt inn blant annet av Nasjonalmuseet, Sametinget og Nordisk ministerråd i København. Han har også mottatt en rekke priser, blant annet den samiske kunstprisen John Savio-prisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond i 2021, og tidligere i år fikk han Rune Brynestads minnestipend – det mest prestisjetunge kunstnerstipendet i Norge. Han er i tillegg utnevnt til æreskunstner av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino i 2015, og i 2022 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans virke som kunstner og arbeid for urfolks rettigheter.
Om Kulturrådets ærespris
Kulturrådet har siden 1968 delt ut en ærespris for «en innsats av vesentlig betydning for norsk kunst- og kulturliv. Æresprisvinneren mottar 600 000 kroner og en løvestatuett utformet av billedhoggeren Elena Engelsen. Kulturrådet inviterer hvert år alle til å foreslå kandidater til æresprisen. I år kom det inn 85 nominasjoner. Kulturrådet takker for alle gode forslag som er kommet inn. Tidligere prisvinnere inneholder en rekke kjente navn fra norsk kulturliv.