Et kunstfelt uten klasseskiller

Publisert i Billedkunst 18.10.24

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 er visuell kunst nesten usynlig. Regjeringen satser på 39 kulturbygg og kulturinstitusjoner. Kun to av disse satsingene er rettet mot det visuelle kunstfeltet. De viktige kunsthallene og galleriene som mottar statstilskudd fikk en realnedgang i sine tilskudd. Og nok en gang overser regjeringen Kulturrådets ønske om et løft for kunstnerne og de mindre visningsstedene.  

De siste årene har betydelige offentlige investeringer gått til store museer over hele landet. Museene skaper – ofte i samarbeid med privat storkapital – en økt interesse for visuell kunst.  Likevel avspises de som lager kunsten med smuler. Uten midler til å lage kunst utarmes kulturen. 

Den siste kunstnerundersøkelsen og regjeringens egen melding «Kunstnarkår» forteller om krevende forhold i det visuelle kunstfeltet. Billedkunstnerne er de fattigste av alle kunstnergruppene. En av tre har en inntekt som er under lavinntektsgrensen. Representanter for kunstnerdrevne gallerier i Bergen forteller i et brev til Kulturrådet om «stor usikkerhet med reell fare for arbeidsplasser, færre utstillinger, mindre publikumsrettet aktivitet og i verste fall nedleggelse». 

Et demokratisk problem 

De store forskjellene i det visuelle kunstfeltet er et demokratisk problem. En reell offentlig samtale – også den som foregår med kunstneriske virkemidler – krever at aktører fra ulike samfunnslag lytter til hverandre. Dersom det oppstår et systematisk skille mellom store og små, rike og fattige, så har ikke bare kunstfeltet, men hele det norske samfunnet et problem. 

Vi er bekymret for at de dårlige økonomiske vilkårene i det visuelle kunstfeltet kan føre til at kunstneryrket kun blir tilgjengelig for de som har en solid økonomisk bakgrunn. Andre stemmer vil ikke bli hørt. 

Kulturrådet har hele apparatet 

Kulturrådet er et viktig virkemiddel om de visuelle kunstnerne skal hjelpes ut av fattigdommen og kunsten skal nå bredere ut. De 83 millionene som vi i 2024 forvalter gjennom våre tilskuddsordninger finansierer visningssteder, festivaler, verksteder, utstillinger, seminarer, publikasjoner og – ikke minst – kunstnerisk produksjon i alle sjangre, over hele landet. 

Tilskuddsordningene bidrar til å sikre rom for dagsaktuell kunst og frie og uavhengige ytringer og uttrykk, ikke minst på små steder. Dette vil museene aldri klare alene. I 2023 fikk blant annet Kvenbiennalen i Vadsø, Sápmi Triennale i Bodø, Oslofjord Triennale i Akershus, Young Arctic Artists i Kirkenes, Her og der i Hardanger, Skeivt kunstnernettverk i Kristiansand, Nasjonalt Senter for Outsider Art i Kvæfjord og Kunstspiren i Kongsberg Kunstforening prosjekttilskudd fra Kulturrådet.  

Utfordringen er at tilskuddsordningene som understøtter disse viktige prosjektene, er sterkt underfinansiert. Kulturrådet ønsker ikke å bidra til fattigdommen i feltet ved å smøre midlene tynt utover. Vi tar derfor nå grep for å gi økte beløp til de som mottar tilskudd. Dette er positivt for de som får, men det betyr også at mange gode kunstnere og gode prosjekter må avvises.