Tilskudd til bærekraft, mangfold og digitalisering i museene

Museumsprogrammene, som finansieres over spillemidlene, skal stimulere til museenes utvikling gjennom prioritering, åpenhet, dialog og refleksjon. De skal dessuten bidra til kompetanseheving, samordning, samarbeid og utvikling av verktøy og metodikk.

Utviklingsprogrammene for museum i perioden 2021-2023 er:

• Digitalisering: mangfold, dialog og samarbeid
• Forskning: forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur
• Museene som samfunnsaktører: mangfold, relevans og bærekraft

Det kom inn 56 søknader til museumsprogrammene for 2021-2023, med en total søknadssum på over 150 millioner. Kulturrådet har gitt tilsagn om tilskudd på 45,5 millioner over tre år til 17 prosjekter, som er spredt over hele landet.

– Bredden i søknadene viser en museumssektor med store ambisjoner som tar utfordringene i samtiden på alvor, sier seksjonssjef for kulturarv og museum, Ole Jakob Furset. Overføringsverdi til hele museumssektoren er prioritert, det samme er prosjekter som er godt forankret lokalt eller regionalt, som er basert på samarbeid mellom institusjonene og som viser sammenhengen mellom museenes ulike oppgaver.

Et mangfold av stemmer

Med utviklingsprogrammet for museene som samfunnsaktør ønsker Kulturrådet å stimulere til at museene utvikler egne perspektiver og metoder for å bidra til oppnåelse av bærekraftmålene, og til diskusjoner om hvordan museene kan være relevante og representere det mangfoldet som finnes i samfunnet. Blant prosjektene som får tilskudd i programperioden er det både fokus på bærekraft, representasjon og mangfold og samfunnsutvikling regionalt.

Et av prosjektene som er tildelt midler er prosjektet Samlingens mange stemmer, som skal gå over tre år i regi av Mangfoldsnettverket. Fjorten museer i alle deler av landet deltar i prosjektet, som har som mål å bringe mangfoldsperspektivet inn i samlingsforvaltningen. Det er et omfattende prosjekt, med tyve delprosjekt, hvor forskning, samlingsforvaltning og utstillingsteknikk er sammenvevd. Prosjektet skal se nærmere på hvilke historier som løftes frem, og hvordan det gjøres, og har en tydelig mangfoldsprofil, også med fokus på samisk og nasjonale minoriteter. Kulturrådet har gitt tilsagn om 3,7 millioner kroner over tre år.

Se alle vedtak for utviklingsprogrammet Museene som samfunnsaktører: mangfold, relevans og bærekraft

Bærekraft og bygningsvern

Utviklingsprogrammet for forskning har som mål å styrke kompetanse og infrastruktur for forskning i museene, og styrke forskningen på samlingene, samt bidra til økt prioritering og samordning av forskning i museene.

Det er stor variasjon i prosjektene som er tildelt midler i programperioden. Prosjektene omfatter både regionale prosjekter med formål å styrke samarbeidsrelasjoner og infrastruktur for forskning, og FoU-prosjekter som skal bidra til forbedret praksis og metodeutvikling, eller til å produsere ny kunnskap om museenes samlinger og arkiver.

Et av prosjektene som mottar tilskudd er Giftig bygningsvern - forvaltningsmetoder for fremtiden, i regi av nettverket for bygningsvern og tradisjonshåndverk. Prosjektet er tildelt 950 000 kroner over treårsperioden, og skal se nærmere på metoder for bærekraftig forvaltning av museenes bygningssamlinger i fremtiden.

– De siste årene har Kulturrådet satt fokus på bygningsvernet i norske museer. Bygningsvernundersøkelsen viser at halvparten av bygningssamlingene i norske museer har behov for restaurering. Når museene skal ta tak i denne jobben, må det tas hensyn til både klima- og miljøkonsekvenser, sier Ole Jakob Furset i Kulturrådet. Utgangspunktet for prosjektet er at bygninger gjennom 100 år har blitt preparert med giftstoffer som i dag får konsekvenser for museets ansatte, gjester, det ytre miljøet og byggenes kulturelle verdi. Dette prosjektet vil ikke bare gi ny kunnskap, men også utvikle nye metoder som er tilpasset museene.

Se alle vedtak for Forskning: forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur

Videreutvikling av den digitale infrastrukturen

Digital utvikling har lenge vært i fokus for Kulturrådets utviklingsarbeid med museene. I neste periode med museumsprogram videreføres programmet for digital utvikling, med fokus på hvordan digitale verktøy kan benyttes for å bedre både formidling og forvaltning i museene. – Bedre digitale tjenester kan bidra til å museene når et økt mangfold av brukere. Med en felles infrastruktur vil det også bli enklere for museene å jobbe med et større mangfold i uttrykk, sier Furset. Vi har derfor prioritert prosjekter som blant annet bidrar til at museene når bredere ut som en ressurs for alle deler av samfunnet, som skaper dialog med brukerne, både gamle og nye, og sikrer tilgang til kulturarven for dagens og fremtidige generasjoner.

Blant prosjektene som er tildelt tilskudd fra Kulturrådet i neste periode er videreutvikling og effektiv bruk av eKultur, i regi av KulturIT, som eies av museene selv. Prosjektet er omfattende og tar for seg alle de ulike fellesløsningene museene bruker i dag, eksempelvis DigitaltMuseum, Primus og KulturNAV. Kulturrådet har gitt tilsagn om tilskudd til seks av delprosjektene, totalt 8,5 millioner kroner over tre år. Tilskuddet gjelder både videreutvikling av flere av dagens fellesløsninger, i tillegg til å videreutvikle felles plattform for digital formidling, VirtueltMuseum, og å utvikle en felles portal for skoletilbud.

Se alle vedtak for Digitalisering: mangfold, dialog og samarbeid

I tillegg er KulturIT tildelt midler fra forskningsprogrammet for å utvikle DigitaltMuseum som forskningsportal. Ved å utvide samarbeidet til å inkludere universitetsmuseene og sikre at funksjonaliteten er tilpasset forskere, vil det være enklere å forske på de digitaliserte samlingene på tvers. – Dette er et viktig skritt for å få også universitetsmuseene inn i DigitaltMuseum, noe som vil bety at vi får en bredde i den digitaliserte kulturarven fra istiden til i dag. Dette er også et viktig prosjekt i lys av Stortingsmeldingen «Musea i samfunnet» som legger vekt på å styrke faglige broer og samarbeid som kan medvirke til faglig vekst i hele sektoren, sier Ole Jakob Furset.