Museumsmeldingen vektlegger mangfold og helhetlig museumspolitikk
Kurs i elvebåtbygging ved RiddoDuottarMuseat-Porsáŋgu musea. Museumsmeldingen trekker frem et løft for kystkulturen og rehabilitering og utvidelse av RiddoDuottarMuseat. Foto: RiddoDuottarMuseat / Digitalt Museum
- Vi har fått en museumsmelding som vektlegger mangfold i deltakelse, publikum og representativitet, sier Ole Jakob Furset i Kulturrådet. Museumsmeldingen regjeringen la frem 26. mars skal legge til rette for politikkutformingen for museene i fremtiden.
Meldingen drar linjer for utviklingen av museumssektoren i et generasjonsperspektiv. Også for kommende generasjoner skal det finnes institusjoner i det norske samfunnet som på systematisk, tillitsbasert og kunnskapsbasert vis samler, tar vare på, bygger kunnskap om og formidler de materielle og immaterielle sporene etter folk og samfunn som til ulike tider har levd og virket her.
Det er 12 år siden siste museumsmelding ble lagt frem for Stortinget i 2009. Den gang var hovedfokuset museenes samfunnsrolle og introduksjonen av de fire f'ene - forvaltning, forskning, formidling og fornying, som har ligget til grunn for museene arbeid de siste årene. Meldingen fremhever at «Tillit, ting og tid» ikke er rapporteringskategorier, men grunnleggende størrelser i museumsarbeidet. Med den nye museumsmeldingen blir det gjort opp status for museumsreformen, basert på tilgjengelig statistikk og eksterne arbeid. I andre del tegnes veien videre, med globalisering, digitalisering og klimautfordringene som et bakteppe.
– Mye har skjedd i museumsnorge på 12 år, men samtidig opplever museene mange av de samme utfordringene som før, som helhetlig samlingsutvikling og råderett over samlingene som forvaltes, sier Furset. – Vi i Kulturrådet er glade for at bl.a. dette adresseres. Det er også positivt at man har ambisjoner for at de samiske museene, etatsmuseer og universitetsmuseer og museene i det nasjonale museumsnettverket utvikler flere kontaktflater og samarbeid i tiden som kommer. Blant tiltakene som foreslås er å samkjøre mål og rapportering for alle museer med statlig tilskudd.
Løft for kystkulturen fra nord til sør
– Løftet for kystkulturen med de seks prosjektene som foreslås som investeringstiltak er alle tidligere vurdert av Kulturrådet, og vil få stor betydning for kystkulturen fra nord til helt sør i landet, forteller Furset. – Satsingen «Kunst i nord», som løfter den visuelle kunstscenen i Nord-Norge med nye fasiliteter for Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, en avdeling i Bodø og tilretteleggelse av lokaler for NNKM i Longyearbyen vil nok være kjærkomment nytt.
– Det er gledelig at man også viser vilje til å løfte og satse på den samiske visuelle kunsten innenfor denne tiltakspakken, sier Furset. – Rehabiliteringen og utvidelsen av Riddo Duottar Museat i Karasjok som foreslås, og tilbygg for Saviomuseet ved Grenselandsmuseet viser det.
Helhetlig museumspolitikk inkluderer Forsvarets museer
Regjeringen ønsker å tenke helhetlig om hvordan Norges forsvars-, militær- krigs- og etterkrigshistorie skal forvaltes og formidles i hele landet. Forvaltningen av Forsvarets museer foreslås flyttet fra Forsvarsdepartementet til Kulturdepartementet. – Dette er et forslag med en rekke vide implikasjoner på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. I dette er det naturligvis en rekke faglige utfordringer som må diskuteres i tiden framover, og Kulturrådet er glade for at et nytt faglig nettverk for forsvars-, militær-, krigs- og etterkrigshistorien er blant de grepene man på sikt ser kan bidra til å trygge kvaliteten på både dokumentasjon og formidling, sier Furset.