Søknadsprosedyrer til UNESCO 2023

Innledning

I 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonen er utarbeidet for å sikre respekt for og øke bevisstheten om den immaterielle kulturarvens betydning. For å skape en bedre balanse innenfor internasjonalt arbeid med vern av kulturarv, er den ment å fungere som et supplement til UNESCOs konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv (Convention for the Protection of the World Cultural and Natural Heritage, 1972).

I arbeidet med å verne og videreføre denne delen av kulturarven, har UNESCO etablert lister og fortegnelser. Det er tre internasjonale lister knyttet til immateriell kulturarv.

Tre internasjonale lister

De tre listene har ulike formål:

Artikkel 16 – Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv (Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity)

- For å sikre at den immaterielle kulturarven blir mer synlig og øke bevisstheten om dens betydning samt oppmuntre til dialog som respekterer kulturelt mangfold, skal komiteen etter forslag fra de berørte konvensjonspartene utarbeide, holde oppdatert og offentliggjøre en representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.

Artikkel 17 – Liste over immateriell kulturarv med umiddelbart behov for vern (List of Intangible Culture Heritage in Need of Urgent safeguarding)

- For å kunne treffe egnede vernetiltak, skal komiteen utarbeide, holde oppdatert og offentliggjøre en liste over immateriell kulturarv med umiddelbart behov for vern og skal oppføre slik arv på listen etter anmodning fra den berørte konvensjonspart.

Artikkel 18 – Programmer, prosjekter og aktiviteter for vern av den immaterielle kulturarven (Programmes, projects and activities for the safeguarding of the Intangible Cultural Heritage)

- Komiteen skal på grunnlag av forslag lagt fram av konvensjonspartene, og i samsvar med kriterier som komiteen definerer og generalforsamlingen godkjenner, jevnlig velge ut og fremme nasjonale, subregionale og regionale programmer, prosjekter og aktiviteter for å verne arv som den mener ivaretar denne konvensjonens prinsipper og målsetninger på en god måte, samtidig som utviklingslandenes særlige behov tas i betraktning.

Rutiner for nominering til UNESCOs internasjonale lister over immateriell kulturarv i Norge

Hvem kan nominere

Grupper, enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner kan nominere immateriell kulturarv til de internasjonale listene.

Frivillige organisasjoner (Non-Governmental Organisations - NGOs), skal fungere som bindeledd mellom kultur- og utøverfeltet og statspartene. Deres oppgave kan være å identifisere og definere immaterielle kulturuttrykk i Norge, og bidra til å utvikle gode metoder for videreføring av immateriell kulturarv. I nominasjonsprosessen kan NGOene bistå kulturbærerne i å utarbeide forslag.

UNESCO kan akkreditere (godkjenne) NGOer som samarbeidspart i arbeidet med immateriell kulturarv, nasjonalt og internasjonalt. Fra norsk side er det åtte akkrediterte NGOer pr. 2022:

• Norsk senter for folkemusikk og folkedans
• Norsk håndverksinstitutt på Maihaugen
• Norges Husflidslag
• Forbundet KYSTEN
• Norsk institutt for bunad og folkedrakt
• Norges Bygdekvinnelag
• Norsk Forening for Fartøyvern
• Noregs Ungdomslag

Organisasjoner som vil søke om å bli akkreditert, må selv søke UNESCO på eget skjema.

Fagkomité

Kulturdirektoratet oppnevner og koordinerer en fagkomité. Komitéen vurderer de innkomne forslagene, og sender sin vurdering og innstilling til Kulturdirektoratet. Komitémedlemmene velges for en periode på to år med mulighet for forlengelse i to nye år. Komiteen kan suppleres med nødvendig fagkompetanse for å kunne vurdere konkrete innkomne forslag.

Fagkomiteen 2022-2024 består av:

• Marit Stranden, Nasjonalt senter for kultur, helse og omsorg (gjenoppnevnt 2022)
• Tone Hellesund, Universitetet i Bergen (gjenoppnevnt 2022)
• Terje Planke, Norsk Folkemuseum (oppnevnt 2022)
• Sissel Ann Mikkelsen, Árran Julevsáme guovdásj/Lulesamisk senter (oppnevnt 2022)
• Gard Nergaard, student og folkemusiker (oppnevnt 2022)

Rutiner og frister

Forslagsstillere må selv ta initiativ til og utarbeide nominasjonsforslaget, eventuelt i samarbeid med organisasjoner eller institusjoner (såkalte NGOer).

Forslaget skrives i UNESCOs elektroniske skjema som oppdateres årlig, på engelsk/fransk (se lenke under). Søknaden med vedlegg sendes til Kulturdirektoratet.

Fagkomitéen, som er omtalt over, vurderer søknadene og gir en anbefaling til Kulturdirektoratet om forslaget bør videresendes. Dersom Kulturdirektoratet finner at nominasjonsforslaget bør sendes videre, oversendes den til Kulturdepartementet som tar den endelige beslutningen i saken.

Kulturdepartementet fremmer nominasjonene for UNESCO.

Informasjon om nominasjonsforslagene vil bli lagt ut på Kulturdirektoratets hjemmesider.

Fristen for å sende inn forslag til Kulturdirektoratet er 20. januar 2023.

(Datoen vil kunne endres for 2024)

Nominasjonskriterier

Kriteriene/retningslinjene og skjemaene er spesifikke for de ulike listene. Kriteriene for å bli nominert til de internasjonale listene, er beskrevet i konvensjonens artikkel 16, 17 og 18 og i de operasjonelle retningslinjene (Operational Directives for the Implementation of the Convention for the Safeguarding of the Intangible Cultural Heritage). Vi gjør oppmerksom på at alle kriteriene må være oppfylt for å kunne bli nominert.

Nominasjonsskjemaer

Nominasjonsskjemaer for de ulike internasjonale listene, kriterier og retningslinjer.

Konvensjonen

Konvensjonen står i sin helhet på engelsk og fransk på UNESCOs nettsider. 

En grundig omtale av konvensjonen foreligger på norsk (vedlegget i St.prp. nr. 73 (2005-2006) Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven).

Kulturdirektoratet

Kulturdepartementet har delegert ansvaret for oppfølging av konvensjonen til Kulturdirektoratet. Vi gjør oppmerksom på at Kulturdirektoratet ikke gir økonomisk støtte til å utarbeide søknader.

Konvensjonens formål

Artikkel 1 - Konvensjonens formål

Formålet med denne konvensjonen er:

a) å verne den immaterielle kulturarven

b) å sikre respekt for den immaterielle kulturarven til berørte samfunn, grupper og enkeltpersoner

c) å øke bevisstheten lokalt, nasjonalt og internasjonalt om betydningen av den immaterielle kulturarven, og sørge for gjensidig anerkjennelse av denne

d) å sørge for internasjonalt samarbeid og bistand

Definisjoner av immateriell kulturarv

Artikkel 2 – Definisjoner

Følgende gjelder for denne konvensjonen:

1. "immateriell kulturarv" betyr praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom – som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i relasjon til deres miljø, i samspill med naturen og med deres historie og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet. I forbindelse med denne konvensjonen tas kun i betraktning immateriell kulturarv som er forenlig med de eksisterende internasjonale menneskerettighetsinstrumentene og kravene om gjensidig respekt mellom samfunn, grupper og enkeltpersoner samt en bærekraftig utvikling.

2. "immateriell kulturarv" definert i nr.1 kommer blant annet til uttrykk på følgende områder:

a) muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kulturarv

b) utøvende kunst

c) sosiale skikker, ritualer og høytidsfester

d) kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet

e) tradisjonelt håndverk

3. "vern" betyr tiltak for å sikre den immaterielle kulturarvens levedyktighet, herunder det å kartlegge, dokumentere, forske, bevare, verne, fremme, styrke, videreføre, særlig gjennom formell og uformell utdanning, samt gjenopplive de ulike sidene ved denne arven.