Ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge 2019
Rapport fra vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge utgivelsesåret 2019.
Trender og tendenser i påmeldte og innkjøpte titler
Det er stor bredde i ny norsk barne- og ungdomslitteratur, så stor at det nesten er umulig å peke på noen tendens – eller noen utvikling. Det er mye å glede seg over også i fjorårets bokproduksjon for barn og unge. Både velskrevne bøker som åpenbart henvender seg til et bredt publikum, og som lykkes med det. Og bøker som insisterer på å ta opp en smalere tematikk, bøker som kanskje vil bli sittende lenger i lesernes minne. Denne bredden skal vi være glad for. I Klassekampens bokmagasin 22. februar 2020 peker Bjørn Erik Fyksen på faren ved at enkelte forlag nå reduserer antall utgivelser og satser voldsomt på markedsføring av noen få, potensielle bestselgere. Han sier for eksempel om forretningsstrategien til Strawberry Publishing, at de «… på knappe to år har vunnet betydelige markedsandeler ved å satse på en liten, men svært salgbar forfatterstall». Dersom de større norske forlagene følger denne strategien, er jeg redd de sager over den greina de sitter på. Hva skjer hvis det bare satses på forfattere som allerede har etablert seg som kommersielle suksesser? Kan det føre til at forfattere som har potensial til å utvikle seg til viktige stemmer i den norske bokheimen, blir henvist til å utgi på egne forlag, eller små forlag med det Stig Elvis Furset så diplomatisk kaller «begrensa redaksjonelle ressurser»? Ja, hva skjer da? Alle, i hvert fall nesten alle, forfattere trenger å møte motstand, motforestillinger, og oppmuntring, som bare en profesjonell redaktør kan gi. Og det er best for alle parter at de møter motstanden og oppmuntringen i forkant, før utgivelse, og før kritikken rammer – eller før et eventuelt avslag på innkjøpsordningen.
Alle i vurderingsutvalget har hatt noen gode leseropplevelser, bøker som har rørt oss ved seriøs og klok behandling av vanskelige tema. Eller vi har kunnet glede oss over morsomme bøker hvor humoren sitter, over stilsikkert språk og psykologisk innsikt. Og billedbøker hvor det er tydelig at forfatter og illustratør har spilt på lag, eller hvor illustratøren har hatt en egen, selvstendig stemme. Og vi har i år sett flere vellykkede eksempler på at forfatteren selv har illustrert, eller omvendt.
Blant ungdomsbøkene og bøker for mellomtrinnet dominerer nå som før de virkelighetsnære fortellingene. Oppsummert handler det om nære relasjoner, forhold mellom generasjoner og mellom jevnaldrende. Om livet, altså. Vi ser sjeldnere bøker som tematiserer generasjonskonflikter og uforstandige voksne. Oppløste og nyetablerte familier behandles, men framstilles ikke som noe unormalt eller problematisk, det gjør heller ikke samkjønnede foreldre eller forelskelser mellom barn/unge av samme kjønn.
Samfunnsproblemer berøres nesten bare i forbifarten eller som underliggende tema. Vi har ikke sett noen bølge av bøker som tar opp klimakrisen eller andre brennbare forhold. Derimot er fattigdomsproblematikk og utenforskap fint behandlet i flere bøker. Så vidt jeg kan se er det bare én bok som eksplisitt omhandler flyktningeproblematikk: Den tilrettelagte boka Polarnatt av Suniva Relling.
Rene dystopier har det vel vært mindre av de siste par årene. Men i de mer fantastiske bøkene finner vi skildringer av hva som kan skje dersom onde krefter får ta makta. Interessant er det at U-pris-juryen mener «Poesi, dystopi, dramatikk og spenning preger årets nominerte ungdomsbøker». Jeg har ikke klart å se at dette er et dekkende bilde av de bøkene vi har vurdert.
Hvilke bøker som tilfredsstiller kravene til en ren fantasybok, kan bero på øyet som ser. Men flere forfattere gjør vellykkede forsøk på å skrive supranormale hendelser inn i fantastiske eller realistiske settinger. Det er fristende å nevne Julia Kahrs Gresshoppesang, som på svært tilforlatelig vis fletter en fantastisk historie inn i en faktisk virkelighet. Og som attpå til er veldig morsom! Eller Kristine Toftes på alle måter fantastiske Udyr.
Men hva med humoren? Som er en utfordring, eller, som Arne Svingen, sier: «Det er ikke umulig å skrive morsomt for ungdommer, […] men det er vanskelig å få dem til å le.» Samtidig peker han på at rene humorbøker får absolutt null oppmerksomhet i media og i jurysammenhenger. Noe som ikke er så rart. Verken jurymedlemmer eller andre voksne er i målgruppa, og det er enda mer skummelt å si noe bastant om hva som er morsomt – for barn – og hva ikke. (Og dessuten, ikke minst når det gjelder humor, er barn like forskjellige som folk flest). Utvalget innstiller på innkjøp av humorbøker som holder mål på litterære premisser – altså som er gjennomførte verk der premisser og konklusjoner er så noenlunde konsistente. Det finnes altså eksempler på bøker der humoren er anstrengt og påfunn-aktig, som dette utvalget har sagt nei til – men ikke fordi, som noen har antydet, humoren har vært «for drøy».
Krim og spenning finner vi vellykkede eksempler på, kanskje særlig blant bøker for mellomtrinnet. Og flere av disse er både originale og morsomme på ordentlig!
Historiske romaner ser vi lite av. Et hederlig unntak nevnes: Den spennende, ambisiøse romanen Kodenavn Overlord av Tor Inge Røssland, som bygger på en faktisk historie fra Storbritannia under 2. verdenskrig.
Skrivestiler:
Mange forfattere gjør forsøk på å målbære stemmene til de unge leserne de skriver for. Særlig gjelder det bøker med jenter som hovedperson, hvor det er et flertall av jeg-fortellinger (22 mot 14 allvitende fortellere). For bøker med gutter som hovedperson er om lag halvparten jeg-fortellinger og halvparten allvitende. Sett under ett stiller jenter og gutter påfallende likt som hovedpersoner, men her er det gråsoner – mange forfattere sørger for at jente- og guttestemmer kommer til orde i samme bok, også i samspill eller vekselsang, for eksempel i Helene Uris Stillheten etterpå. Blant bildebøkende dominerer naturlig nok de allvitende fortellerne.
Kjønnsfordelingen blant forfatterne overrasker. Mens det i 2018 var nesten like mange mannlige som kvinnelige forfattere, er det i 2019 dobbelt så mange kvinner som menn som skriver på norsk for barn og unge – i hvert fall bøker som meldes på innkjøpsordningen.
Det spørres om fellestrekk blant titler som får avslag eller blir underkjent. Det viktigste er nok at de er for dårlig redigert. Det kan handle om gode ideer som ikke blir godt nok tatt vare på, eller, for billedbøkenes del, at illustrasjonene ikke holder mål. Så vidt jeg kan se, er ingen billedbok avslått bare på grunn av uferdige eller dårlige illustrasjoner. Det dreier seg alltid om en helhetsvurdering, hvor kvaliteten på bildene kan trekke avgjørende ned. Det er verdt å merke seg at nesten 70 % av de billedbøkene som er påmeldt i kategori 2, fikk avslag. Mens 13 % av billedbøkene i kategori 1 ble avslått. Noe som tilsier at ikke minst for disse bøkenes del, har profesjonell redaksjonell bearbeiding nesten alt å si. Og så kan det også hende at de som vil prøve seg som forfatter, men ikke får innpass på et etablert forlag, satser på det tilsynelatende enkle billedbokformatet når de vil utgi en bok. Og da blir mangelen på billedfaglig kompetanse særlig tydelig. Generelt kan vi altså si at avslag har sammenheng med det vi oppfatter som uferdig redaksjonell tilrettelegging, svak komposisjon, mangelfull billedbearbeiding, eller, i et par tilfeller, at boka har vært dårlig tilpasset de målgruppene vi forholder oss til.
Samlet sett er over halvparten av de avslåtte bøkene påmeldt i kategori 2. Noen er utgitt på det som ser ut til å være enboksforlag, dannet med tanke på denne ene utgivelsen. Andre har etablert et forlagsnavn og utgir serier av bøker, tilsynelatende uten tilstrekkelig redaksjonell bistand, enten det gjelder redigering av stoffet, språkvask, korrektur eller layout. Det finnes, som vi vet, organer og bedrifter som tilbyr skrivelystne hjelp med tilrettelegging av manus – mot betaling. Hva denne hjelpen består i – eller betalingen – er uklart, men man kan gjerne bli oppgitt på vegne av de forfatterne som bruker penger på tjenester som åpenbart ikke holder mål.
Når det gjelder avslåtte titler fra etablerte forlag, som det har vært en del diskusjon om nå i vinter, kan jeg ikke gå inn på noen disputt omkring enkelttitler eller -forlag. Og det finnes ikke noen fellesnevner for hvorfor akkurat disse bøkene er avslått, utover det som er nevnt foran. Forlagene som har antatt, utviklet, utgitt og meldt på disse bøkene, er i sin fulle rett til å mene at de er bra nok. Og de kan vise til at anmeldere, kritikere og til og med jurymedlemmer har betegnet bøkene som gode, eller til og med prisverdige.
I utvalget har de fire, av og til fem, medlemmene altså vært av en annen mening. At det alltid vil være diskrepans mellom ulike utvalgs og enkeltpersoners vurdering av en bok, er vi nødt til å akseptere. Kulturrådets vurderingsutvalg sitter ikke med noen fasit. Vårt mandat er å vurdere bøkene litterært, etter beste skjønn, med tanke på offentlig innkjøp. Utvalgsmedlemmene besitter bred og sammensatt erfaring – vi har, for å si det sånn, sittet på alle kanter av bordet i bokbransjen. Vi er pinlig klar over at et avslag vil ha stor økonomisk betydning for forlagene, særlig for de små. Av egen erfaring vet jeg at et avslag kan spise opp det lille overskuddet vi hadde regnet med det året. Vi er også klar over at for redaktører og forfattere kan et avslag kjennes som om man frakjennes all ære. Når vi innstiller på avslag på en bok, er det altså ikke med lett hjerte eller ut fra en lettvint synsing. Det er lett nok å si ja til en bok som er bra nok ut fra de retningslinjene vi har å jobbe etter. Atskillig mer argumentasjon skal til før vi ender med å innstille på avslag. At disse argumentene, eller begrunnelsene, ikke legges fram for forlag eller forfatter er det en kjent sak at jeg er uenig i. Men slik er altså reglene. Det er derfor positivt at Kulturrådet antyder at de gjeldende kriteriene nå vil få en del presiseringer som vil gjøre livet lettere både for forfattere, forlag og vurderingsutvalg.
Fakta om påmeldinger og innkjøp/statistikk
Generelt
Type bok | Påmeldt | Innkjøpt | Avslått | Formelt avvist |
e-bok | 79 | 63 | 11 | 5 |
Kun p-bok | 72 | 40 | 29 | 3 |
Nynorsk | 19 | 16 | 3 | - |
Debutanter | 39 | 21 | 16 | 2 |
Kvinner | 92 | 64 | 24 | 4 |
Menn | 57 | 38 | 16 | 3 |
Totalt | 151 | 103 | 40 | 8 |
Forlag
Forlag | Påmeldt | Innkjøpt | Avslått | Avvist |
ANETTE MOE | 1 | - | 1 | - |
ANNE LINN VINGELSGAARD SCHÄRER | 1 | - | 1 | - |
BARNEHAGEMIX AS | 1 | - | - | 1 |
BJERKELIEN FORLAG | 1 | 1 | - | - |
CÁLLIIDLÁGÁDUS AS | 3 | - | 3 | - |
CAPITANA FORLAG AS | 1 | 1 | - | - |
CAPPELEN DAMM AS | 20 | 18 | 2 | - |
DREYERS FORLAG OSLO AS | 2 | 2 | - | - |
Elusive Worlds AS | 1 | 1 | - | - |
ENVIG AS | 1 | - | - | 1 |
EPIFOR TOVE GILJE | 1 | - | 1 | - |
FAIR FORLAG AS | 3 | - | 3 | - |
FIGENSCHOU FORLAG AS | 1 | 1 | - | - |
FINNMARKSFORLAGET v/Sylvi Jane Husebye | 1 | - | 1 | - |
FORLAGSHUSET I VESTFOLD AS | 1 | 1 | - | - |
FORLAGSHUSET VEST AS | 3 | 1 | 1 | 1 |
FORTELLERFORLAGET Finn Valgermo | 1 | - | 1 | - |
GEIRR LYSTRUP | 1 | 1 | - | - |
GLORIA FORLAG AS | 2 | - | 2 | - |
GOLLEGIELLA Magga Lukkari | 2 | 1 | - | 1 |
GYLDENDAL NORSK FORLAG AS | 21 | 21 | - | - |
H ASCHEHOUG & CO W NYGAARD AS | 24 | 19 | 5 | - |
HAUGEN VEDLIKEHOLD | 1 | - | 1 | - |
HAVFRUA AS | 1 | - | 1 | - |
HUMLEN FORLAG ANNE KRISTIN HJELMAAS HAADEM | 1 | - | 1 | - |
IDUT AS | 3 | 2 | 1 | - |
KAGGE FORLAG AS | 3 | 3 | - | - |
KAPABEL FORLAG AS | 1 | - | 1 | - |
KRAAKE FORLAG SISSEL PETRA KLAKEGG | 1 | - | - | 1 |
LEVEL X LEE | 1 | - | 1 | - |
MAGIKON FORLAG ANS | 1 | 1 | - | - |
MIRIAM HAUKEBØ | 1 | - | 1 | - |
NORSK BOKFORLAG AS | 1 | - | 1 | - |
ORKANA FORLAG AS | 1 | - | - | 1 |
PAUL'S BOOKS PAUL WENNERSBERG-LØVHOLEN | 1 | - | 1 | - |
PIGGSVIN FORLAG AS | 1 | 1 | - | - |
Roger Hilleren | 1 | - | 1 | - |
SANNE TEGN FORLAG | 3 | - | 1 | 2 |
SOLUMBOKVENNEN AS | 1 | 1 | - | - |
STIFTINGA DET NORSKE SAMLAGET | 16 | 13 | 3 | - |
TUSSILAGO FORLAG | 1 | - | 1 | - |
VIGMOSTAD & BJØRKE AS | 16 | 14 | 2 | - |
VOODOO LILY MEHRAVIPOUR | 2 | - | 2 | - |
Hvor mange forlag totalt | 43 | 103 | 40 | 8 |
Om utvalget
Utvalget har hatt følgende medlemmer i perioden 2018-2019:
- Faste medlemmer: Anne Horn (leder), Stig Elvis Furset, Atle Hansen og Åse Marie Ommundsen
- Suppleant: Kari Woxholt Sverdrup
- Vara: Morten Olsen Haugen
Utvalget har hatt 9 møter, og i alt vurdert 143 bøker, utgitt i 2019.
Lesingen er administrert slik:
- Fagadministrasjonen sender liste over påmeldte titler til utvalgsleder umiddelbart etter fristen(e)s utløp (februar, mai og september).
- Forlagene sender bøker fortløpende direkte til utvalgsmedlemmene.
- Utvalgsleder fordeler titlene vilkårlig på de fire medlemmene, som leser i lesepartier på 2 og 2. For kategori 2-bøker leses bøkene av 3 lesere.
- Ved uenighet i lesepartiet oppnevnes en 3. leser blant medlemmene. Ved fortsatt uenighet koples suppleanten inn. Er to medlemmer enige om innkjøp, kjøpes boka inn. For at en bok skal få avslag, må tre lesere være enige om avgjørelsen.
De faste medlemmene har levert innstillinger på mellom 70 og 90 titler hver (81-71-91-83). Suppleanten på 17 titler. På møtene stiller medlemmene med argumentasjon og innstilling på innkjøp eller avslag. Utvalget diskuterer seg så fram til en endelig beslutning. Utvalgsleder summerer opp, men det lages ingen skriftlige begrunnelser for beslutningene, utover vedtaket – Ja eller Nei –, som sendes Kulturrådet etter møtet. Som tidligere, kan det være et problem at behandlingstiden trekker ut. At det tar lang tid kan dels skyldes at bøkene leveres sent fra forlagene, dels at noen beslutninger må utsettes til senere møter på grunn av uenighet i utvalget.
Av de 143 titlene utvalget behandlet i 2019, ble 103 innkjøpt, altså 72 %. Tilsvarende tall for 2018 er 123 behandlede titler og 74 % innkjøp. Vi har altså behandlet 20 titler mer i 2019 enn året før. I 2019 ble 28 % underkjent. I 2018: 26 % og 2017: 25 %. Av kategori 2-titlene ble ca. 68 % avslått. For kategori 1 var avslagsprosenten ca. 16 %.
Som før dominerer 5 forlag, som til sammen står for nær 70 prosent av behandlede bøker: Aschehoug (24 titler), Gyldendal (21), Cappelen Damm (20), Samlaget og Vigmostad og Bjørke (hvori opptatt Ena) (16 hver). Resten fordeler seg på forlag med 1 til 3 titler.