Nye retningslinjer for sakprosaordningen
Sakprosaordningen har fått nye retningslinjer. Her fra Fredrikstad bibliotek. (Foto: Marta Anna Løvberg)
Innkjøpsordningen for sakprosa har fått nye retningslinjer, deriblant en ny formålsparagraf. – Vi fremhever nå hvor viktig ordningen er for en åpen og opplyst offentlig samtale, sier rådsmedlem Anne Oterholm. Nå har rådet bedt Kulturdepartementet styrke ordningen i neste års statsbudsjett.
Endringene i sakprosaordningen kommer i kjølvannet av Logikker i strid, en evaluering Høgskulen i Volda publiserte i november i fjor av Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet. Allerede i desember ble det gjort endringer i de skjønnlitterære ordningene, og denne våren har Kulturrådet arbeidet med sakprosaordningen.
Innkjøpsordningene for litteratur har vært sentrale for Kulturrådets virksomhet helt siden opprettelsen i 1965. I dagens episode av Kulturrådets podkast kan du høre Anne Oterholm og andre fortelle om historien bak ordningen, og om hvilke utfordringer den møter i dag.
Tydeligere formål og bedret dialog
– Endringen i formålsparagrafen betyr ikke at ordningen kommer til å bli veldig annerledes, sier Anne Oterholm, som er rådsmedlem og leder i Kulturrådets faglige utvalg for litteratur. – Men vi ønsker at retningslinjene peker på betydningen av ordningen for den åpne og opplyste offentlige samtalen i dag. Dette aspektet ved ordningen understreker vi også med kravet i vår egen budsjettsøknad til Kulturdepartementet, der vi ber om at og sakprosaordningene for voksne og for barn og unge samlet styrkes med 24 millioner kroner i neste års budsjett.
I tillegg inneholder de justerte retningslinjene nye standardbegrunnelser for de som får avslag, der det blant annet gjøres tydelig om det er budsjettrammen eller en kvalitetsvurdering som gjør at bøkene ikke kjøpes inn. – Vi tror dette vil bedre dialogen mellom Kulturrådet, forfatterne og forlagene, og selv om det i seg selv er små endringer, ser vi på dem som svært viktige, sier Oterholm.