On return to scale

 

Prosjektets målsetting er å realisere en scenisk konsert på 40 minutter, som tematiserer dette.

 

Gjennom de kunstneriske virkemidlene vi legger til grunn, ønsker vi med en musikalskpoetisk grunnholdning, å sonifisere fenomener og bakenforliggende forestillinger vedrørende mennesket og kosmos.

Kosmisk støy er kort fortalt egentlig elektromagnetisk stråling som er målt her på jorden eller ute i verdensrommet. Målingene har vært brukt i en årrekke for å skaffe informasjon om rommet; hvilke grunnstoffer stjernene er satt sammen av, planetenes omdreiningshastighet, teorier rundt big-bang osv. Men de kan også gjøres til gjenstand for musikalsk utfoldelse, samt estetiske og filosofiske spekulasjoner.

 

Akkurat som mye stråling ikke er synlig for det menneskelig øye, er en del lyd ikke hørbar. Dette dreier seg om svært lavfrekvent lyd (fra 20 Hz og nedover), som kan forplante seg i rommet, eller hypersonisk lyd som trenger materie å forplante seg i.

 

Mye kosmisk støy eller da elektromagnetisk stråling, er hverken hørbar eller synlig. Den opptrer i tillegg ofte over et enormt frekvensregister, enten som svært korte utbrudd (tiendels sekund) eller over svært lange tidsrom (dager). Derfor gjøres det ulik registrering av fenomenene. Dette materialet må således gjennomgå drastiske transposisjoner mht. tid og hørbarhet, før det på noen som helst måte kan gi mening som lyd. Det er nettopp denne transposisjonen som bringer det uhørte/uforståelige over i et hørbart/fattbart domene. Slik kan vi arbeide med det, lage kunst av det og tilbakeføre det til et abstrakt univers.

Tematisk er sammenhengen mellom kosmisk støy og musikk interessant. På samme måte som det kan være vanskelig å fatte de faktiske forholdene ved verdensrommet, kan begrepet musikk også være vanskelig å begripe. Begge fenomenene har abstrakte dimensjoner og kvaliteter, som allerede i antikken kom til uttykk i begrepet om "sfærenes musikk". Lyd er i seg selv et usynlig fenomen – lydbølger som forplanter seg i materie, og vil som musikk, alltid bevare sin egen "reservasjon, sin mystikk eller sin alluderende taushet" (Edward Said). Nettopp derfor er musikk et ideelt medium å belyse denne tematikken med.

Vi ønsker å ta for oss tematikken gjennom flere innfallsvinkler, men først og fremst ved det musikalske; musikk for bassklarinett og dype fløyter, høytalerlyd og elektronikk, samt kildeopptak. Dette vil være musikk som dels vil fremheve dimensjoner og størrelsesforhold mellom det kosmiske og menneskelig mht. tid, romlighet, det hørbare og det fysisk merkbare.

Yumi Murakami – fløyter

Kristine Tjøgersen – klarinetter

Erik Dæhlin – komponist, lyd og regi

les hele prosjektbeskrivelsen >>
betraktning >>
program >>