Kunst ut av rammen inn i rommet

Josefine Lyche, Anders Sletvold Moe og Lars Morell er tre norske kunstnere som jobber i grenselandet mellom skulptur og maleri. Gjennom å male, eller sparkle direkte på veggen, sage hull, eller å bygge konstruksjoner, forholder de seg helt spesifikt til det fysiske utstillingslokalet når de lager sine installasjoner. Ett helt år fremover skal de turnere Nord-Norge med utstillingen UTEN RAMME; NYE ROM. 

 

Svein I. Pedersen og Eva Skotnes Vikjord er fornøyde med utstillingen på Kunstforeningen. 

Foto: Monica Anette Svorstøl.

 

Utstillingen er produsert av SKINN (Se Kunst I Nord-Norge) i samarbeid med Tromsø kunstforening. Sammen med daglig leder i SKINN, Eva Skotnes Vikjord, er intendanten ved Kunstforeningen i Tromsø, Svein Ingvoll Pedersen, kurator for utstillingen. - Å vise tendensen til å arbeide stedspesifikt innenfor det såkalte maleriets utvidede felt i dagens samtidskunst, er hele utgangspunktet for prosjektet UTEN RAMME; NYE ROM, forteller Pedersen.

 

- Maleriet som medium er blitt tøyd og vridd på siden modernismen, og diskusjonene om maleriet som objekt, er ikke lenger kontroversielt. Istedenfor er dette blitt et produksjonsfelt der kunstopplevelsen i møtet mellom installasjonene og publikum er det viktige, sier Pedersen. Han og Vikjord har begge lang erfaring i å produsere kunstutstillinger, og organisere kunstformidling i landsdelen. Men i motsetning til en tradisjonell turné, der de samme kunstverkene fraktes i kasser fra sted til sted, ble Pedersen og Vikjord enige om at løsningen var å sende kunstnere rundt istedenfor. - Aldri har noe slikt blitt arrangert tidligere, påpeker Vikjord. 

 

UTEN RAMME; NYE ROM skal gi publikum en mulighet til å møte nye kunstuttrykk der de bor. En rekke små visningssteder i Nord-Norge og lokale arrangører får, med kunstnernes tilstedeværelse, dermed et dypere innblikk i den skapende prosessen. Noe som Vikjord mener samtidig vil medvirker til økt kompetanse og kvalitet på lokalt formidlingsarbeid hos kunstforeningene. Vikjord forteller at i formidlingsprogrammet som følger utstillingen, vil barn og unge selv få muligheten til å produsere utradisjonelle kunstverk. Samt bygge modeller av stedspesifikke installasjoner, under veiledning av en profesjonell kunstner.

 

Vikjord og Pedersen er begge fornøyde med valget av kunstnerne. - Vi var på utkikk etter beslektede uttrykk som passet sammen, men forutsetningen for et vellykket prosjekt, er at kunstnerne også jobber godt sammen. Der hadde vi flaks med Lyche, Moe og Morell, sier Vikjord og smiler bredt.

UTEN RAMME; NYE ROM åpnet fredagen den 22. oktober i andre etasjen på Tromsø Kunstforening. Installasjonen til Lars Morell (f. 1980) tar for seg spektakulære utbrytertriks og teatralske effekter fra tryllekunstens epoke rundt forrige århundreskifte. I Restrained/ Burden henger en tvangstrøye, et par sorte gamle håndjern og en flaske eter ned fra taket. - Dette er objekter som refererer både til Harry Houdinis farlige eksperimenter, og svevetrikset oppfunnet av franske Jean Eugene Robert-Hudin, forklarer Morell og opplyser om datidens illusjonister og utbryterkunstneres oppfinnelser og triks brukes den dag i dag. 

 

Lars Morell, Restrained/ Burden, 2010. Foto: Monica Anette Svorstøl. 

 

Med veggen som lerret har Morell gjengitt Houdinis historiske patenttegning av en forbedret dykkedrakt i 1921. Den blå strektegningen, som Morell har kalt Dubbel Signature, er påført autografen til en av hans konkurrenter, Harry Thurston. Fra en underholdningsbransje full av forførende sensasjonsestetikk har Morell løftet frem elementer frarevet historien. - I spenningen mellom maleri og installasjon jobber jeg romlig med å sammenstille objekter og store flater mot hverandre, sier Morell. I Magic Poem har han blant annet hentet grafiske mønster og dekorative skrift fra plakater og overført dem på en glassplate. Lent inntil en tom lyseblå vegg, kun rammet inn av en malt bord i rød, lysegul og mørke blå, kaster setninger som "Buried Alive " skyggeskrift på både vegg og gulv. 

 

Lars Morell. Foto: Monica Anette Svorstøl.

 

Dette er karakteristiske fellestrekk for kunstverkene til Morell og de andre kunstnerne. Når man entrer utstillingsrommet beveger man seg inn i verkene. Installasjonskunsten kommuniserer grunnleggende gjennom en kroppslig romlighet, og vi som publikum skaper selv mening mellom de ulike objektene. 

Mystikk er også en ingrediens hos Josefine Lyche (f. 1973) sine vitenskapelige installasjoner. Den enorme The 2x2 case (Diamond Theorem) er 24 variasjoner av fire trekantformede speil montert på en rosamalt vegg. Skygger og lysrefleksjoner kastes ut i rommet på tomme vegger og gulv. – Denne leken med diamantformen er hentet fra Platons forklaringer om menneskets iboende kunnskap om geometri, forklarer Lyche og forteller videre at diamanten som urform og universelt benyttet i eldgamle mønstre i lappeteppeteknikk, og arabiske mønstre. 

 

Josefine Lyche, The 2x2 case (Diamond Theorem), 2010. Foto: Monica Anette Svorstøl. 

 

Både i vestlig og asiatisk filosofien og New Age bevegelsen finner vi tankene om universets orden. Men også vitenskap har bevist at symmetri og skjønnhet er sterkt beslektet. - Vi som mennesker fra naturens side ubevist tiltales av symmetriske ansiktstrekk, opplyser hun. I videoen Realization of the Ultimate Reality (1:38 min), som vises på den motstående veggen, demonstreres symmetri og geometriens logikk i på en enkel måte. Fulgt av et lydspor med en stemme som forteller om universet, rom, kropp og form fra den hinduistiske teksten "Bhagavad Gita". 

 

Josefine Lyche, Realization of the Ultimate Reality, video, Foto: Monica Anette Svorstøl.

 

Josefine Lyche. Foto: Monica Anette Svorstøl.

Ut av Lyches fargerike rom danner de subtile verkene til Anders Sletvold Moe (f. 1978) i hvitt og gråtoner, en sterk kontrast. Hans kunstneriske inngrep i rommenes arkitektur skaper interessante berøringspunkt med byggets særtrekk. Slik som i Untitled (Window for Blinky Palermo) derMoeetter nøyaktige mål, har sparklet og malt på veggen for å etterligning vindusflatene til to av kunstforeningens klassiske buede vinduer. 

 

- Det første jeg gjør når jeg får en utstilling er å banke i veggene etter bærebjelker og hulrom, og undersøker hvilke innflytelser jeg kan gjøre på utstillingsgalleriets arkitektoniske rom, forteller Moe. I Specular Reflection (Fluid White) har han saget seg inn i bøttekottet bak den ene veggen. Fra et sideperspektiv ligner åpningen en lysrefleksjon i A3 format, men rett forfra blendes man av skarpt hvitt lys i enden av en hvit kvadratisk sjakt som går 1 ½ m innover i veggen.

 

Anders Sletvold Moe, Specular Reflection (Fluid White), 2010. Foto: Monica Anette Svorstøl. 

 

I Released Paint (Greyscale) har Moe felt inn 19 malingsbokser to meter opp på veggen. I striper nedover veggen er hele spekteret med gråtoner fra sort til hvitt, rent ut av malingsboksene og nedover til små pøler av blank maling på gulvet. Tilsynelatende tilfeldig har det oppstått malingssprut, dråper og bobler. Samt pussige sammentreff der en av hvittonene ligner veggfargen og en av gråtonene forsvinner i møtet med gulvfargen.

 

Anders Sletvold Moe, Specular Reflection (Fluid White), 2010. Foto: Monica Anette Svorstøl.

 

- Jeg har arbeidet mye med maleri uten bruk av konvensjonelle arbeidsredskaper som pensel, sier Moe. – Istedenfor har jeg benyttet meg av kopper, eller pinner, og her forløste jeg malingen når jeg tok av lokkene. Min installasjon er blitt til et tredimensjonalt maleri, der malingen er blitt til et fysisk og ekspressivt nærvær, Sier Moe. 

Etter utstillingens slutt vil kunstverkene bli overmalt og demontert. Slik blir kunstverkene i utstillingen ikke bare stedsspesifikk, men også tidsspesifikk. På spørsmålet om kunstnernes forhold kunsten forsvinning etter utstillingen, svarer Lyche at hun liker forgjengeligheten av objekter, ideer og uttrykk. – Publikum bærer med seg kunsten videre med sine inntrykk, sier hun. -Det materielle er en tyngde faktisk. Frakt og logistikk er et stadig problem. Derfor gir det meg en enorm frihet som kunstner å reise rundt til gallerier der jeg kan utføre min kunst på denne måten i utstillingsrommet, sier hun, som i likhet med de andre tokunstnerne, tar bare med seg noen få verktøy, og så kjøpes alt annet inn på stedet. Men i motsetning til Lyche er det derimot viktigere for Morell og Moe at kunstverkene lever videre gjennom fotografier og ikke glemmes helt. - Selvfølgelig er arbeidsmåten og kunstverket viktig å dokumentere, mener Moe. Han opplyser i tilegg at å påta seg utsmykningsoppdrag gir ham gode muligheter til å skape varige kunstverk.

 

Lars Morell, Josefine Lyche og Anders Sletvold Moe. Foto: Monica Anette Svorstøl. 

 

Til tross for denne uvante situasjonen med å arbeide med så mange utstillinger i rask rekkefølge på kort tid, er kunstnerne glad for muligheten til å ta del i dette prosjektet. – En av de mange positive sidene ved turnevirksomheten er at vi får utfolde oss i forhold til vårt individuelle kunstnerskap. Vi er gitt en fantastisk frihet uten føringer, sier Lyche. Allerede neste helg skal Lyche, Morell og Moe være klare med nye kunstinstallasjoner, når UTEN RAMME; NYE ROM åpner i Galleri Nord-Norge i Harstad.


Amalie Marie Selvik
29.10.10